Sveits

Sist oppdatert: 30.10.2024

Sveits er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa. Landet grenser mot Frankrike i vest, Tyskland i nord, Liechtenstein og Østerrike i øst og Italia i sør. Visste du at Sveits har fire offisielle språk? Tysk, fransk, italiensk og retoromansk. Her finner du alt du bør vite om Sveits.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Bern
Befolkning:	Sveitsisk 69, 2 %, tysk 4,2 %, italiensk 3,2 %, portugisisk 2, 5 %, fransk 2,1 %, kosovisk 1,1 %, tyrkisk 1 %, andre 16,7 % (2020)
Språk:	Tysk (eller sveitsertysk) (offisielt) 62,1 %, fransk (offisielt) 22, 8 %, italiensk (offisielt) 8 %, engelsk 5,7 %, portugisisk 3,5 %, albansk 3,3 %, serbokroatisk 2,3 %, spansk 2,3 %, retoromansk (offisielt) 0,5 %, andre 7,9 %. NB: Tysk, fransk, italiensk og retoromansk er alle nasjonale og offisielle språk; andelene utgjør mer enn 100 % fordi respondentene kunne angi mer enn ett hovedspråk (2019)
Religion:	Romersk-katolske 34,4 %, protestanter 22,5 %, andre kristne 5,7 %, muslimske 5,4 %, andre 1,5 %, ingen 29,4 %, uspesifisert 1,1 % (2020)
Innbyggertall:	8 967 407 (2025)
Styreform:	Forbundsrepublikk
Areal:	41 290 km2
Myntenhet:	Sveitsisk franc
BNI pr innbygger:	83 598 PPP$
Nasjonaldag:	1. august

Geografi

Sveits består av tre forskjellige landskap: Jurafjellene, Alpene og slettelandskapet Mittelland. Jurafjellene ligger i nordvest på grensen mot Frankrike, dels også mot Tyskland. Alpene dekker de sentrale, sørlige og sørøstre delene av landet. Mittelland utgjør det lavereliggende landet mellom disse fjellområdene. Landets høyeste fjellet er Dufourspitze, 4634 meter over havet.

Sveits har en rik vegetasjon, som er preget av at landet ligger innenfor flere klimasoner. Fjellområdene har en særlig spennende flora. Flere av Europas viktigste elver renner gjennom Sveits, og landet har over 1500 innsjøer.

Klimaet på det sveitsiske platået (det lavereliggende landskapet) er kontinentalt, det vil si med lite vind, moderat nedbør, lav luftfuktighet, stor daglig temperaturforskjell, og varme somrer og kalde vintrer. I fjellene er klimaet alpint, og i den sørligste delstaten, Ticino, mer temperert.

Historie

De tidligste sporene av mennesker i Sveits er fra rundt 50 000 år siden. Landet har vært en del av både Romerriket, Frankerriket og Det tysk-romerske riket. I 1291 gikk befolkningen i tre delstater (også kalt kantoner) sammen og dannet et «edsforbund». Målet var å stå samlet mot angrep utenfra. Dette regnes som opprinnelsen til dagens Sveits. Utover 1300-tallet sluttet flere kantoner seg til forbundet. Forbundet forble likevel mer som et samarbeid enn et land. På 1700-tallet ble Sveits invadert av Napoleons Frankrike. Landet ble i den forbindelse omdøpt til Den helvetiske konføderasjonen, men edsforbundet mellom kantonene ble gjenopprettet etter Napoleons fall.

Etter en kort borgerkrig i 1847, fikk Sveits en ny grunnlov i 1848. Grunnloven bestemte at landet skal være en forbundsstat, der kantonene har mye makt. Siden da har Sveits vært veldig politisk stabilt, noe som også kjennetegner landet internasjonalt. Sveits er kjent for sin nøytralitetspolitikk, blant annet fra begge verdenskrigene. I nyere tid har Sveits bygget et sterkt bånd med nærliggende land, etter mange år med europeisk økonomisk samarbeid og en delaktig rolle i internasjonale organisasjoner.

Økologiske fotavtrykk

2,2

jordkloder i Sveits

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Sveits ville vi trenge 2,2 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Sveits er en konføderal republikk. Landet består av 26 delstater (kantoner), som alle har mye makt over egen politikk. Direkte demokrati kjennetegner det politiske systemet i Sveits. Det vil si at befolkningen gjennom folkeavstemninger direkte kan avgjøre politiske saker. Sentralmakten i Sveits (regjeringen og parlamentet) er derfor svakere enn i de fleste andre land. Denne styreformen har gjort det mulig å holde det religiøst, språklig og geografisk splittede landet sammen. Til tross for stabiliteten det politiske systemet har skapt, har gjennomslag for store samfunnsendringer vært vanskelig. Blant annet fikk ikke landet generell stemmerett for kvinner før i 1971, og den siste kantonen tillot dette først i 1990.

Sveits huser hovedkvarterene til en rekke internasjonale organisasjoner, noe nøytralitetspolitikken har bidratt til. Men Sveits selv ble ikke medlem av FN før i 2002, etter en folkeavstemning. Fram til da hadde landet bare vært medlem i noen av FNs underorganisasjoner.

Menneskelig utvikling

3 / 192

Human Develompent Index for Sveits

Sveits er nummer 3 av 192 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Sveits er et av verdens rikeste land. Befolkningen er høyt utdannet, levestandarden er høy, og det er lav arbeidsledighet. Sveitsisk økonomi er svært stabil, og har vokst kraftig i tiden etter andre verdenskrig. Økonomien i Sveits er drevet av finans- og forsikringsvirksomhet, eksport av elektronikk og maskiner, og turisme. Landets politiske stabilitet og økonomiske politikk og regelverk (sveitsiske banker er bare i unntakstilfeller forpliktet til å gi opplysninger om sine kunder), har tilført landets banker mye utenlandsk kapital.

Fra 1992 har Sveits vært med i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Regjeringen søkte i samme år om medlemskap i EU, noe en folkeavstemning senere avslo. Landet har siden hatt en handelsavtale med EU. Etter en folkeavstemning i 2005 sluttet Sveits seg til Schengen-samarbeidet.

Statistikk

Statistikk for Sveits på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet