Sveits

Geografi

Sveits består av tre forskjellige landskap: Jurafjellene, Alpene og slettelandskapet Mittelland. Jurafjellene ligger i nordvest på grensen mot Frankrike, dels også mot Tyskland. Alpene dekker de sentrale, sørlige og sørøstre delene av landet. Mittelland utgjør det lavereliggende landet mellom disse fjellområdene. Landets høyeste fjellet er Dufourspitze, 4634 meter over havet.

Sveits har en rik vegetasjon, som er preget av at landet ligger innenfor flere klimasoner. Fjellområdene har en særlig spennende flora. Flere av Europas viktigste elver renner gjennom Sveits, og landet har over 1500 innsjøer.

Klimaet på det sveitsiske platået (det lavereliggende landskapet) er kontinentalt, det vil si med lite vind, moderat nedbør, lav luftfuktighet, stor daglig temperaturforskjell, og varme somrer og kalde vintrer. I fjellene er klimaet alpint, og i den sørligste delstaten, Ticino, mer temperert.

Historie

De tidligste sporene av mennesker i Sveits er fra rundt 50 000 år siden. Landet har vært en del av både Romerriket, Frankerriket og Det tysk-romerske riket. I 1291 gikk befolkningen i tre delstater (også kalt kantoner) sammen og dannet et «edsforbund». Målet var å stå samlet mot angrep utenfra. Dette regnes som opprinnelsen til dagens Sveits. Utover 1300-tallet sluttet flere kantoner seg til forbundet. Forbundet forble likevel mer som et samarbeid enn et land. På 1700-tallet ble Sveits invadert av Napoleons Frankrike. Landet ble i den forbindelse omdøpt til Den helvetiske konføderasjonen, men edsforbundet mellom kantonene ble gjenopprettet etter Napoleons fall.

Etter en kort borgerkrig i 1847, fikk Sveits en ny grunnlov i 1848. Grunnloven bestemte at landet skal være en forbundsstat, der kantonene har mye makt. Siden da har Sveits vært veldig politisk stabilt, noe som også kjennetegner landet internasjonalt. Sveits er kjent for sin nøytralitetspolitikk, blant annet fra begge verdenskrigene. I nyere tid har Sveits bygget et sterkt bånd med nærliggende land, etter mange år med europeisk økonomisk samarbeid og en delaktig rolle i internasjonale organisasjoner.

Samfunn og politikk

Sveits er en konføderal republikk. Landet består av 26 delstater (kantoner), som alle har mye makt over egen politikk. Direkte demokrati kjennetegner det politiske systemet i Sveits. Det vil si at befolkningen gjennom folkeavstemninger direkte kan avgjøre politiske saker. Sentralmakten i Sveits (regjeringen og parlamentet) er derfor svakere enn i de fleste andre land. Denne styreformen har gjort det mulig å holde det religiøst, språklig og geografisk splittede landet sammen. Til tross for stabiliteten det politiske systemet har skapt, har gjennomslag for store samfunnsendringer vært vanskelig. Blant annet fikk ikke landet generell stemmerett for kvinner før i 1971, og den siste kantonen tillot dette først i 1990.

Sveits huser hovedkvarterene til en rekke internasjonale organisasjoner, noe nøytralitetspolitikken har bidratt til. Men Sveits selv ble ikke medlem av FN før i 2002, etter en folkeavstemning. Fram til da hadde landet bare vært medlem i noen av FNs underorganisasjoner.

Økonomi og handel

Sveits er et av verdens rikeste land. Befolkningen er høyt utdannet, levestandarden er høy, og det er lav arbeidsledighet. Sveitsisk økonomi er svært stabil, og har vokst kraftig i tiden etter andre verdenskrig. Økonomien i Sveits er drevet av finans- og forsikringsvirksomhet, eksport av elektronikk og maskiner, og turisme. Landets politiske stabilitet og økonomiske politikk og regelverk (sveitsiske banker er bare i unntakstilfeller forpliktet til å gi opplysninger om sine kunder), har tilført landets banker mye utenlandsk kapital.

Fra 1992 har Sveits vært med i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Regjeringen søkte i samme år om medlemskap i EU, noe en folkeavstemning senere avslo. Landet har siden hatt en handelsavtale med EU. Etter en folkeavstemning i 2005 sluttet Sveits seg til Schengen-samarbeidet.

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Sveits er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet  

Sveits har lenge ført et nøytralitetsprinsipp og ble ikke fullverdig medlem av FN før i 2002. Landet er ikke medlem av EU og har kun observatørstatus i NATO, men er medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner (for eksempel Europarådet, WTO og OSCE).  

Nøytralitetsprinsippet har gjort at Sveits har relativt gode relasjoner til de aller fleste land og har fungert som mekler mellom stater i uenighet og konflikt.  

I forbindelse med internasjonal handel har Sveits spesielt store interesser i å opprettholde et godt forhold til USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og De forente arabiske emirater. For de to sistnevnte er forhold preget av en balansegang mellom økonomiske handelsinteresser på den ene siden, og kritikk av brudd på menneskerettighetene på den andre. 

Når det gjelder Russland har nøytralitetsprinsippet måtte vike i 2022. Sveits har støttet FNs fordømmelser av russisk krigføring i Ukraina, og landet har fulgt EUs innføring av sanksjoner. Det er likevel verdt å merke seg at Sveits har gjort noen forsøk på å ivareta relasjoner i både øst og vest, blant annet ved å ikke utvise russiske diplomater og ved å stille seg til disposisjon som mekler i forhandlinger.  

Sveits har markert seg som en viktig drivkraft for internasjonalt samarbeid gjennom FN, men dette er første gang landet er medlem av Sikkerhetsrådet.  

Sveits ser på konflikten som foregår i Sudan i dag som en rå og brutal maktkamp mellom opprørsgruppen RSF (Rapid Support Forces) og regjeringshæren. Dere som spiller Sveits delegasjon er derfor kritiske innstilt til Sudans delegasjon, ettersom de representerer en side i konflikten, nemlig regjeringshæren.

Tips 

Humanitær situasjon

Dere som spiller Sveits må si klart og tydelig at dere er dypt opprørt over det som skjer i Sudan og at dere mener at de to partenes egoistiske kamp påvirker ikke bare en uskyldig befolkning, men også naboland i hele regionen. Den humanitære situasjonen i Sudan er blant de verste i verden i dag.

Sveits har satt av mange millioner dollar i nødhjelp og bistand til Sudan. Dere mener at Sikkerhetsrådet må kreve at partene i konflikten lar både hjelp og hjelpearbeidere få komme raskt, trygt og uhindret inn i landet. Ikke bare må partene slippe dem inn, men de må også sørge for at de trygt får lov til å gjøre jobben sin.

Sikkerhetssituasjon/militær inngripen

Sveits er en kjent menneskerettighetsforkjemper og er opptatt av at sivile må beskyttes i konflikt. Når det gjelder slike saker er dere ikke nøytrale og diplomatiske, slik dere ellers kan være internasjonalt.

På begge sider i konflikten utøves det nå seksuell vold mot kvinner og angrep på etniske grupper i landet. Konflikten har skapt store flyktningestrømmer og satt millioner av mennesker i fare for sult. Denne saken er faktisk så alvorlig at FNs spesialrepresentant for forebygging av folkemord har advart mot faren for nettopp folkemord i forbindelse med det som skjer. Det mener Sveits at Sikkerhetsrådet må ta på alvor.

Sveits vil bruke møtet til å minne Sikkerhetsrådet på – gjerne så ofte som dere kan - at det er nettopp Sikkerhetsrådets ansvar å beskytte sivile der en stat ikke kan eller vil dette selv. Dere mener at Sikkerhetsrådet må vurdere å gripe inn militært under prinsippet om “Responsibility to Protect”.

Straffeforfølgelse

En våpenhvile er en forutsetning for å få hjelp og beskyttelse til befolkningen. Sveits, og hele Sikkerhetsrådet har flere ganger oppfordret partene i konflikten til å legge ned sine våpen, uten at dette er fulgt opp. Selv ikke etter at Sikkerhetsrådet vedtok en resolusjon som krevde våpenhvile under Ramadan, la partene ned sine våpen. Sveits må bruke møtet til å minne om at respekt for humanitærretten og menneskerettighetene er ikke valgfritt – det er en forpliktelse.

Håndhevelse av våpenembargo

En stor grunn til at konflikten har vart så lenge som den har, er at ulike land støtter partene i konflikten med våpen, penger og utstyr. Sveits mener at det er viktig at alle land nå går inn for å stanse all kontakt med partene som kan bidra til å opprettholde konflikten. Sveits ønsker også å opprettholde våpenembargoet.

Fredsforhandlinger

Når det gjelder hvordan man kan skape en varig fred i Sudan, er Sveits enige med den Afrikanske Union (AU) om at den må skapes gjennom forhandlinger. Sudan trenger ikke bare at partene blir enige, men landet trenger også en troverdig politisk prosess der befolkningen blir hørt. For å få til det, mener dere det er viktig at de mange internasjonale kreftene som jobber for fred i Sudan må jobbe mest mulig samlet og sammen.

Styresett og valg

Sveits er kritiske til at dagens myndigheter har tatt makten ved kupp og støtter opp om ideen om et demokratisk valg i Sudan.

Sveits har i likhet med flere andre uttrykt at de mener det er på tide med reform av FN og spesielt Sikkerhetsrådet. Dette handler i stor grad om vetoretten. Dere kan gjerne oppmuntre vetoland til å tenke seg veldig godt om før de eventuelt legger ned veto, og heller oppfordrer til å stemme avholdende dersom de er uenige med flertallet.  

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.