Nå som dagene blir kortere og kortere er det på tide å se mot en lysere, grønnere og mer rettferdig fremtid for alle. FN-sambandet gir deg høstens høydepunkter.

September: #UNGA79 og Fremtidens toppmøte braker løs

Hvert år er FNs generalforsamling («UN General Assembly» eller UNGA), spesielt i ca. én uke, høydepunktet i kalenderen for de som er opptatt av diplomati, (geo)politikk og samarbeid på tvers av grenser. Da flokker verdens ledere – og mange tusen endringsagenter, politikere og rådgivere – til «det store eplet», New York City, for å delta i en møtemaraton nesten uten sidestykke.

Den 10. september åpner den 79. sesjonen av UNGA, ledet av Kameruns tidligere statsminister Philemon Yang, der alle verdens land har en plass rundt bordet og alltid byr på en spennende meny av små-, store og toppmøter.

I år skal Norge delta med en sterk delegasjon ledet av statsminister Jonas Gahr Støre, mens utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim og konstituert klima- og miljøminister Tore O. Sandvik vil også være til stede.

22. og 23. september: Fremtidens toppmøte

— Vi kan ikke bygge en fremtid for våre barnebarn med et system bygget for våre besteforeldre. FNs generalsekretær.

I flere år nå har man sett frem til Fremtidens toppmøte (eller Summit of the Future), der man skal ta avgjørende skritte å sette på plass et fungerende FN-system som tar grep og er forberedt på en verden i stadig endring. Med temaet «multilaterale løsninger for en bedre morgendag» skal denne viktige samlingen ta for seg hvordan verden – og FN-systemet – skal håndtere nåværende og fremtidige muligheter og utfordringer. Dette toppmøtet beskrives som en enestående mulighet til å gi nytt liv til multilateralismen, ta tak i hullene i den globale styringen og bekrefte eksisterende forpliktelser, blant annet til bærekraftsmålene og FN-pakten.

Under selve toppmøtet skal en «Fremtidspakt» vedtas av medlemstatene. Den ser nærmere på:

  1. Bærekraftig utvikling og finansiering for utvikling
  2. Internasjonal fred og sikkerhet
  3. Vitenskap, teknologi og innovasjon og digitalt samarbeid
  4. Ungdom og fremtidige generasjoner
  5. Transformasjon av global styring.

Pakten legger også sterkt vekt på menneskerettigheter, likestilling mellom kjønnene og bærekraftig utvikling i alle kapitler. En global digital pakt og en erklæring om fremtidige generasjoner vil også bli vedtatt.

To dager før toppmøtet (20. og 21. september) går startskuddet, med to «Action Days» som vil samle representanter fra medlemsland, sivilsamfunn, privat sektor, akademia, lokale og regionale myndigheter, ungdom og mange flere, og vil gi en mulighet for bredt engasjement og inkludering. Alle disse aktørene har spilt en nøkkelrolle i utformingen av framtidspakten, og de vil være avgjørende for gjennomføringen av den.

«Action Days» starter med en ungdomsledet ettermiddag, etterfulgt av et lørdagsprogram med søkelys på tre prioriterte temaer - digitalisering og teknologi, fred og sikkerhet samt bærekraftig utvikling og finansiering. I tillegg til de tre temaene vil det også være et eget søkelys på fremtidige generasjoner gjennom hele dagen. Blant de forventede deltakerne er statsoverhoder, ministre, høytstående FN-topper og representanter fra privat sektor, sivilsamfunnet og andre aktører.

Lær mer:

Følg med! 

FN-sambandet vil være til stede under Fremtidens toppmøtes «Action Days» og dekke dette store toppmøtet, før, under og etter.

23.30. september: Høynivåuken og hoveddebatten under #UNGA79

I år går høynivåuken av FNs generalforsamling (UNGA) av stabelen fra søndag 23. til fredag 27. september.

Fra tirsdag 24. til mandag 30. september vil verdens ledere samles til den årlige hoveddebatten under temaet «Vi etterlater ingen: å handle sammen for å fremme fred, bærekraftig utvikling og menneskelig verdighet for nåværende og fremtidige generasjoner». Stats- og regjeringssjefer – så langt vil 94 statsoverhoder delta, en rekord – men også ministre, vil utforske løsninger på sammenvevde globale utfordringer for å fremme fred, sikkerhet og bærekraftig utvikling.

Selv om dette kan endre, holdes det norske innlegget lørdag 28. september (på ettermiddagen norsk tid). Det er trolig at statsministeren ikke vil holde innlegget, og da blir det sannsynligvis utenriksminister Espen Barth Eide eller utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (som holdt fjorårets innlegg) som må steppe inn.

Ellers denne uken er tre høynivåmøter planlagt – ett om havnivåstigning (på onsdag 25. september), mens på torsdag 26. september, holdes ett høynivåmøte om antimikrobiell resistens (AMR) og ett om nedrustning og total avskaffelse av atomvåpen, som er et årlig plenumsmøte som markerer og fremmer Den internasjonale dagen for total avskaffelse av atomvåpen.

Lær mer:

Følg med!

Vi dekker som alltid UNGA, og vil offentligjøre en detaljert guide til årets sesjon i løpet av de neste ukene. Utover høynivåuken i september vil FN-sambandet også være til stede i New York for å følge UNGAs 1. komité, som ser på nedrustning og internasjonal sikkerhet.

Oktober: Naturmangfoldkonferansen #COP16 og FN-dagen i kikkerten

I oktober er søkelyset på naturmangfold og FN-dagen, som feires hvert år 24. oktober. Er en mer fredelig verden for alle og alt i naturen mulig? Ja, sier vi!

21. oktober1. november: FNs konferanse om naturmangfold

Naturen står overfor en farlig tilbakegang. FN anslår at tre fjerdedeler av verdens land har blitt endret av menneskelige aktiviteter og én million arter står overfor utryddelse dette århundret som et resultat, med piler som fortsatt peker nedover, også i Norge.

Mellom 21. oktober og 1. november vil FNs konferanse om naturmangfold (COP16) finne sted i Colombia, der representanter fra alle verdens skal diskutere hvordan man kan restaurere land og hav på en måte som beskytter planeten og respekterer lokalsamfunnenes rettigheter.

Konferansen vil bygge videre på den historiske internasjonale avtalen om å beskytte naturen og sette globale mål for å sikre naturmangfoldet.

— Dette er avtalen som skal hjelpe oss å løse naturkrisen og gi oss mer natur i stedet for mindre. Daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide da avtalen ble vedtatt i 2022.

Utfordringen blir nå å omsette disse ambisiøse målene til handling innen 2030.

Lær mer:

24. oktober: FN-dagen feires rundt om i landet

Den 24. oktober hvert år markeres FN-dagen for å minnes den dagen i 1945 da FN-pakten trådte i kraft og organisasjonen FN ble til. Dette er også den beste anledningen til å se nærmere på hva FN har fått til siden opprettelsen og feire – med store og små – en organisasjon som betyr mye for så mange overalt i verden. Samtidig står FN overfor en rekke utfordringer med polykriser, krig og konflikt og økte spenninger i dag.

FN-sambandet har i år en variert og spennende meny av arrangementer planlagt rundt om i landet.

I Oslo inviteres opptil 1,000 skolebarn for første gang, i samarbeid med Oslo kommune, til en rekke arrangementer på rådhuset for å lære mer om FN og delta i spennende workshops med teater Leikhus.

FN-dagen sendingen er en digital markering for skoleelever fra mellomtrinnet til videregående, som regel klokken 10.00 på FN-dagen, i samarbeid med TV2 Elevkanalen. I år vil vi se nærmere på: «Fremtidens FN: En mer fredelig verden er mulig». Elevene får se reportasjer fra flere steder i verden, lære mer om FNs historie og veien videre. Sendingen kan strømmes på FN-sambandets YouTube-kanal eller hos Elevkanalen, og vil også være tilgjengelig som opptak etter sendingen. FN-sambandet og TV2 Elevkanalen har også utarbeidet en rekke undervisningsopplegg som elever kan dra nytte av for å lære mer – før og etter sendingen.

På kvelden vil FN-sambandet diskutere veien videre for FN, sammen med ungdomspolitikere.

Denne dagen feires landet rundt, og vi gleder oss til en spennende meny av arrangementer for alle aldre.

Lær mer:

Følg med! 

I løpet av september vil FN-sambandet gi deg alt du trenger å vite om hvordan du også kan markere FN-dagen, samt en oversikt over arrangementene som foregår nær deg. Dette finner du på fn.no.

November: Menneskerettighetene i Norge og klimaendringer overalt granskes

I november skal menneskerettigheter, også her i landet, samt hva må gjøres for å begrense klimaendringene tas tak i. I år kan vi glede oss til Norges landhøring i FNs menneskerettighetsråd og en ny COP, som i år holdes i Baku.

4.–15. november: Norge er oppe i Menneskerettighetsrådets landhøringer

Siden 2008 har gjennomgangen av lands menneskerettighetsregistre satt viktige problemstillinger på kartet i Menneskerettighetsrådets landhøringer («Universal Periodic Review»). I fjor og i år skal land granskes for 4. gang i dette unike systemet.

— FNs landhøringssystem er en «diamant» i overvåkningen av menneskerettigheter. Tormod Cappelen Endresen, Norges FN-ambassadør i Genève

Hvert femte år må alle verdens land rapportere på hva de gjør for å sikre at alle rettigheter respekteres, samt hva de har gjort siden den siste høringen og hva har blitt fulgt opp av aksepterte anbefalinger. Land mottar også anbefalinger – basert på innspill fra flere aktører – fra andre land, for å sikre en kontinuerlig forbedring. Alle 193 FN-medlemsland har fått sine «menneskerettighetsregistre» vurdert tre ganger, uavhengig av hvilke konvensjoner de har ratifisert.

Og i år er det Norges tur (og for fjerde gang) i landhøringenes 47. sesjon. Under denne sesjonen vil Norge «kalles in på teppe» trolig 4. november i Genève, og i samme sesjon vil rapportene fra Albania, DR Kongo, Côte d’Ivoire/Elfenbenskysten, Portugal, Bhutan, Dominica, Nord-Korea, Costa Rica, Ekvatorial-Guinea, Etiopia, Qatar og Nicaragua også vurderes.

Dette er en viktig prosess for alle land, også for Norge. For selv om man har kommet langt, brytes menneskerettighetene i alle verdens hjørner.

Disse vurderingene baseres på lands egen rapportering til FN, tidligere anbefalinger til fra FNs traktatorganer og andre FN-mekanismer. I tillegg benyttes informasjon fra viktige aktører, som regionale organisasjoner, sivilsamfunn og nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner – i Norge er dette NIM.

Selve evalueringen er da en diskusjon mellom medlemslandet som blir gransket og andre land. Alle FNs medlemsland kan stille spørsmål eller komme med kommentarer og anbefalinger til staten som evalueres. Ikke-statlige aktører kan ikke delta i diskusjonen direkte, men kan overvære møtet. I tillegg kan medlemsstatene bruke informasjon fra organisasjonene i diskusjonen. Landhøringen avrundes med at Menneskerettighetsrådet vedtar en foreløpig rapport med konkrete anbefalinger. Forrige gang, i 2019, mottok Norge 241 anbefalinger, godtok 176 fullt ut og godtok 11 delvis i den tredje syklusen av landhøringene.

Lær mer:

Følg med! 

I løpet av høsten vil FN-sambandet gi deg alt du trenger å vite om årets rapport til Menneskerettighetsrådet, samt innspill og rapporter fra ikke-statlige aktører. Vi vil også dekke høringen, samt utfall. Du finner alt på fn.no.

11.15. november: FNs klimakonferanse #COP29

I år tar «klimatoget» turen til Aserbajdsjan. Med rekordhøye globale temperaturer og ekstreme værhendelser som rammer mennesker over hele kloden, vil FNs klimakonferanse COP29 samle ledere fra regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn for å finne konkrete løsninger på vår tids største utfordring.

Et hovedfokus på COP29 vil være på finansiering, ettersom det kreves billioner av dollar for at landene skal kunne redusere klimagassutslippene drastisk og beskytte liv og levebrød mot de stadig verre konsekvensene av klimaendringene. Allerede nå har flere land som Papua Ny Guinea «truet» med å ikke sende delegasjoner til COP29, fordi støtte til land som er best utsatte for klimaendringer ikke er i tråd med behov.

Det mest positive man kan si er vel kanskje at, etter tre tiår med FNs klimakonferanser, ga verdens land endelig utrykk for en ambisjon om å gå bort fra fossilt brensel på COP28 i Dubai i 2023. Dette ble hyllet av noen som et gjennombrudd og begynnelsen på slutten for «skitne» energikilder, men mange, deriblant FNs generalsekretær António Guterres, var frustrert over det snegletempoet verden beveger seg i retning av en karbonfri fremtid.

— En utfasing av fossilt brensel er uunngåelig. La oss håpe at det ikke kommer for sent. FNs generalsekretær António Guterres

Fokuset på klimakrisen vil sannsynligvis bare øke fremover, og alle øyne vil være rettet mot Baku i Aserbajdsjan, som er vertskap for konferansen i år (COP29), fra 11. til 24. november. Det er ventet at minst 70 000 tar turen til Baku i år, for å finne løsninger på diverse utfordringer knyttet til klimaendringer.

Konferansen vil være en viktig anledning for land til å presentere sine oppdaterte nasjonale klimahandlingsplaner i henhold til Parisavtalen, som skal være klare tidlig i 2025. Hvis disse planene iverksettes som de bør, vil de begrense den globale oppvarmingen til 1,5-grader over førindustrielt nivå og fungere som investeringsplaner for å fremme bærekraftsmålene.

Lær mer:

Følg med! 

I ukene før COP29gir vi deg vår guide til toppmøtet, slik at alle aktører får den informasjonen de trenger om dette viktige møtet. Denne vil du finne på fn.no.