Hva er veien videre for FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)?

UNRWA har advart om at de har nådd «bristepunktet». Men det ser ut som pengetrøbbelet kanskje letter, nå som mange land har bestemt å fortsette finansieringen av den «livsviktige» organisasjonen i Gaza. Men, er det nok? FN-sambandet forklarer.

I februar bestemte mange land seg for å fryse finansieringen til organisasjonen, på grunn av israelske anklager mot noen UNRWA-ansatte. Nå, i lys av midlertidige funn fra en FN-gransking, vender noen land tilbake og trapper opp støtten. Men, er det nok? Foto: UNRWA/Fadi Thabet.

Av Iselin L. Danbolt

Publisert: 18. mars 2024

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ble opprettet i 1949 for å ta vare på palestinere som ble flyktninger på grunn av krigen i Palestina i 1948. Krigen førte også til opprettelsen av staten Israel.

Siden 7. oktober 2023 har arbeidet til UNRWA kanskje vært mer viktig enn noensinne. Så langt er det anslått at minst 31 341 mennesker har blitt drept, og FN bekreftet forrige uke at antall drepte barn i Gaza er høyere enn i fire år med konflikt i hele verden.

UNRWA har den største tilstedeværelsen på bakken i Gaza, med hele 13 000 ansatte på stripen, mens de andre organisasjonene har til sammen rundt 200. Siden Israel startet krigen etter angrepene, har rundt én million Gaza-innbyggere, eller nesten 45 prosent av enklavens befolkning, søkt tilflukt i UNRWAs skoler, klinikker og andre offentlige bygninger. Nesten hele Gazas befolkning er nå avhengig av UNRWA for å få dekket grunnleggende og livsviktige behov, inkludert mat, vann og hygieneartikler.

UNRWA har også vært i skuddlinjen mer enn noensinne: Mer 165 UNRWA-ansatte har blitt drept siden konflikten startet – noe som gjør den til den dødeligste konflikten noensinne for FN-ansatte – og hundrevis av FN-organisasjonens anlegg har blitt bombet.

Tidligere i år ble UNRWA anklaget av Israel for å ta del i massakren fra 7. oktober, der over 1 200 ble drept og flere hundre tatt som gisler av Hamas. De mente at tolv ansatte hadde spilt en viktig rolle. Disse (de ti som fortsatt var i live) ble umiddelbart sparket av FN-organisasjonens leder, og flere undersøkelser om «hvem og hvordan» og UNRWAs rolle har funnet sted siden slutten av januar. Dette inkluderer en gransking utført av FNs kontor for internkontroll (OIOS).

Selv om Israel ikke la frem noe underliggende bevis for FN for sine anklager, mistet organisasjonen med 30 000 ansatte umiddelbart rundt 450 millioner dollar i finansiering. Og dette i en tid med skyhøye humanitære behov.

Dette førte til advarsler fra UNRWAs leder, Philippe Lazzarini, om at situasjonen hadde nådd bristepunktet. Israels har lenge ønsket å avvikle organisasjonen og fryse finansieringen, mener han, ifølge UN News.

Men, de siste dagene har flere land og andre viktige aktører som EU-kommisjonen ombestemt seg. Flere har gjenopprettet (og styrket) finansieringen til UNRWA – i håp om at det ikke er for sent å avverge en enda større krise.

Hva går anklagene ut på?

I en seks sider lang israelsk rapport fra 26. januar, sto det at tolv UNRWA-ansatte deltok i angrepene 7. oktober, deriblant ni som jobbet som lærere på organisasjonens skoler. Ti av dem deltok direkte i angrepet på israelsk territorium, og to andre ble tilkalt for å bistå i angrepet. Statsminister Benjamin Netanyahu sa at antallet UNRWA-ansatte som deltok i angrepet, var 13. Dette melder Reuters. Ifølge rapporten har Israel også omfattende bevis for at UNRWA har ansatt 190 militante fra Hamas og Islamsk Jihad.

— Norge er, i likhet med andre giverland, rystet over påstandene om at 12 av UNRWAs 13 000 ansatte i Gaza var involvert i terrorangrepet mot Israel, et angrep vi har fordømt på det sterkeste, sa utenriksminister Espen Barth Eide i en kronikk i New York Times. Det må være nulltoleranse for slike handlinger. Vi ønsker derfor UNRWAs generalkommissær Philippe Lazzarinis reaksjon med å avskjedige de anklagede og starte en etterforskning velkommen. Norge forventer full åpenhet. Hvis anklagene bekreftes, må de involverte i angrepet stilles til ansvar, understreket Barth Eide.

UNRWA under gransking

FN «kastet seg rundt» og startet umiddelbart en intern gransking utført av FNs kontor for internkontroll (OIOS). Nå har det seg slik at OIOS-granskingen ikke har funnet bevis som støtter anklagene fra israelerne, til tross for at de, for bare en uke siden, tilbrakte «flere dager» i landet på et undersøkelsesoppdrag, ifølge The Telegraph.

Chris Gunness, tidligere talsmann for UNRWA, sier at israelernes manglende evne til å gi FN-etterforskerne informasjon gjør det «umulig for dem å komme med avgjørende konklusjoner».

— I dette tilfellet må man lure på hvorfor Israel ikke overleverer bevisene, la Gunness til. Hvis israelerne hadde hatt avgjørende bevis for at UNRWA var involvert i angrepene på 7. oktober, ville de ha overlevert dem. I mangel av dette er man tvunget til å konkludere med at bevisene rett og slett ikke finnes, understreket han.

UNRWA kunngjorde 17. januar, i forkant av disse anklagene, at de vil foreta en fullstendig uavhengig gjennomgang av organisasjonens virksomhet og nøytralitet i en vanskelig tid. FN-sjefen, i samråd med UNRWAs sjef, oppnevnte en uavhengig granskningsgruppe som skal vurdere om organisasjonen gjør alt som står i dens makt for å sikre nøytralitet og for å reagere på påstander om alvorlige brudd når de fremsettes. Granskningen ledes av Catherine Colonna, Frankrikes tidligere utenriksminister, som samarbeide med tre forskningsorganisasjoner: det norske Chr. Michelsens Instituttet, Raoul Wallenberg-instituttet i Sverige, og det danske Institut for Menneskerettigheder. Granskningsgruppen begynte sitt arbeid 14. februar og forventes å levere en delrapport til generalsekretæren i slutten av mars 2024. Sluttrapport forventes å være ferdig i slutten av april 2024. Dette melder FN.

«Tidevannet» snur

Det kan det se ut til at tidevannet er i ferd med å snu for UNRWA etter flere uker med stadig større økonomiske problemer på grunn av de dødelige humanitære forholdene i Gaza. For bare ett år siden var USA, Tyskland, EU, Sverige, Norge, Japan, Frankrike, Saudi-Arabia, Sveits og Tyrkia de største bidragsyterne til UNRWA. Men, i kjølvannet av anklagene bestemte 16 land – inkludert USA, Storbritannia, Danmark, Sverige, Tyskland, Italia, Nederland, og Sveits, men også EU – å «pause» finansieringen av organisasjonen. Da mistet organisasjonen rundt 450 millioner dollar – et beløp de ikke hadde «råd» til å miste – særlig midt under en krig.

En rekke land som innstilte bistanden sin for nesten to måneder siden, har omdirigert bidragene til andre FN-operasjoner, som Verdens matvareprogram, i påvente av resultatene av FNs arbeid med å renvaske organisasjonen, ifølge PassBlue.

Men nå har mange bestemt å gjenopprette finansiere UNRWA som en reaksjon på de foreløpige resultatene fra FN-granskingen. På 9. mars kunngjorde Sverige at de ville gjenoppta bistanden. Danmark har også snudd. 14. mars ble det kunngjort at de nå skal utbetale tilbakeholdt støtte. Canada og Australia har også gjenopptatt støtten til organisasjonen. EU-kommisjonen har også sagt at ikke bare vil de gjenoppta sine neste utbetalinger på 57 millioner dollar, men også øke støtten til organisasjonen med rundt 71 millioner dollar i år.

— FN har tatt opp anklagene mot UNRWA-ansatte i tide, sa utenriksminister Barth Eide tidligere i mars. Uavhengig av disse anklagene kan vi ikke kollektivt straffe millioner av mennesker for noen få menneskers påståtte handlinger. Generaldirektør Lazzarini har vært tydelig på at UNRWAs skjebne og millioner av menneskers skjebne står på spill. Jeg er derfor glad for at EU, Canada og Sverige har besluttet å fortsette å finansiere UNRWA, la han til i en pressemelding.

Flere sto på sitt

Andre har aldri forlatt organisasjonen, som Norge, Belgia, Frankrike, Irland, Slovenia og Spania. Norge trappet også opp støtten tidlig i februar, og det gjorde Irland og Spania også.

— Folk mangler alt, og de lever i frykt for å miste liv og helse. UNRWA er ryggraden for all humanitær innsats i Gaza. Jeg er glad for at vi i dag kan overføre 275 millioner kroner til organisasjonens arbeid for palestinske flyktninger, sa utenriksministeren.

Hvem holder igjen?

Selv om noen viktige givere endret mening etter flere uker med global kritikk og protester mot stansingen av UNRWA-støtte mens den israelske beleiringen fortsetter å ramme enklaven – inkludert daglige dødstall, fordrivelse, økende hungersnød og sykdommer samt alvorlig følelsesmessig stress – holder flere (viktige) land fortsatt støtten tilbake. Og én av disse er den «store rosa elefanten i rommet», USA. USA er den største bidragsyteren til UNRWA med mellom 300 og 400 millioner dollar årlig, men Biden-administrasjonen ønsker å se resultatene av FNs gransking av organisasjonen og en ekstern gjennomgang før de vurderer saken på nytt. Dette er problematisk i en tid med så høye behov.

Ifølge Passblue vil bare rundt 300 000 dollar av de bevilgede midlene bli frigitt til UNRWA, ettersom mer penger må godkjennes av kongressen, skriver Reuters. FN-ansatte er klar over at det ikke er sannsynlig at den amerikanske finansieringen vil bli gjenopptatt, i hvert fall ikke i år.

— UNRWA holder folket i Gaza i live, sa Stephen Schlesinger, amerikansk historiker og forfatter av boken Act of Creation: The Founding of the United Nations. Regnestykket er enkelt. Biden-administrasjonen må kreve at Kongressen umiddelbart refinansierer organisasjonen, la han til.

— UNRWA er det viktigste redskapet for levering av nødhjelp i Gaza. Det hjelper ikke å få humanitær hjelp inn i Gaza hvis man avvikler den FN-organisasjonen som er hovedansvarlig for å levere hjelpen til folk i Gaza, sa den amerikanske senatoren Chris Van Hollen (Demokrat fra Maryland) i Senatet 14. mars.

Andre UNRWA-givere som har stanset sine bidrag, deriblant Storbritannia, Australia, Finland, Tyskland, Italia, Japan, Nederland og Sveits, nekter å si om de kommer til å gjenoppta støtten før de har sett resultatene av to FN-rapporter om de israelske påstandene og en separat gjennomgang av organisasjonen selv.

Maurizio Massari, Italias FN-ambassadør, forteller i en e-post til PassBlue at regjeringen har omdirigert pengene til FN-organisasjoner med base i Roma. — Vi kanaliserer for øyeblikket vår bistand til Gaza gjennom andre organisasjoner (hovedsakelig FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, og WFP). Han legger til at det totalt dreier seg om 22 millioner dollar de siste tre månedene. — Vi vil først vurdere å gjenoppta bistanden til UNRWA etter at resultatene av både OIOS-granskingen og Colonnas uavhengige gjennomgang er kjent, sa han.

Veien videre for UNRWA

En av (de mange) oppgavene UNRWA står overfor for å gjenvinne givere og samtidig tiltrekke seg nye, er å forsikre alle om at organisasjonen har et solid rammeverk for nøytralitet, ettersom den lenge har blitt beskyldt for ulike former for Hamas-tilknytning, noe UNRWA avviser på det sterkeste.

— Jeg håper at den eksterne rapporten fra den tidligere franske utenriksministeren, som lanseres om noen uker, vil gi giverne ytterlig «ryggdekning» hvis det er det de trenger i sine egne interne valgkretser for å gjenoppta finansieringen av UNRWA, sa Gunness.

Og for Gazas barn, kvinner og menn – men også de millioner mennesker på flukt fra Palestina i andre land – la oss håpe at dette er tilfelle. Og, ikke minst, at det ikke er for sent.