21 Dec
Verdens meditasjonsdag har som formål å øke bevisstheten om meditasjonens betydelige fordeler for både fysisk og psykisk helse.
Les mer om dagen på FNs egne siderFN har utpekt 21. desember som Verdens meditasjonsdag gjennom resolusjon A/79/L.27. Dagen skal øke bevisstheten om meditasjon og fremme dens positive virkninger på fysisk og psykisk helse.
FN har også anerkjent koblingen mellom yoga og meditasjon som komplementære tilnærminger til helse og velvære.
Hva er meditasjon?
Meditasjon er en gammel praksis som handler om å være til stede i øyeblikket. Den har røtter i mange kulturer og tradisjoner, både religiøse, yogiske og sekulære, og har blitt praktisert i tusenvis av år. I dag brukes meditasjon over hele verden for mental helse og velvære.
En mye brukt definisjon beskriver meditasjon som en praksis der man benytter teknikker som mindfulness, fokusert oppmerksomhet eller konsentrert tanke for å oppnå mental klarhet, emosjonell ro og fysisk avslapning.
Det finnes mange ulike typer meditasjon, som hver tilbyr unike tilnærminger. Forskning understreker at meditasjon kan redusere stress, forbedre konsentrasjon og emosjonell balanse, lindre angst og depresjon, og bedre søvnkvaliteten. Det kan også bidra til bedre fysisk helse, inkludert lavere blodtrykk og smertelindring.
Teknologi har gjort meditasjon enda mer tilgjengelig, med apper og nettplattformer som gjør det mulig å praktisere hvor som helst og når som helst.
Anerkjent av WHO
Meditasjon gir både individuelle og kollektive fordeler. Det fremmer empati, samarbeid og en følelse av fellesskap. Meditasjon praktiseres over hele verden, av mennesker i alle aldre og med ulike bakgrunner og livsstiler.
Verdens helseorganisasjon (WHO) anerkjenner de positive virkningene av meditasjon, spesielt mindfulness-meditasjon. De fremhever viktigheten av å lære mestringsstrategier, som meditasjon, for å støtte mental og fysisk helse.
Ifølge WHO kan meditasjon være et kraftfullt verktøy for egenomsorg, særlig for å håndtere symptomer på angst. Å innlemme mindfulness-meditasjon i hverdagen, selv bare i noen få minutter, kan bidra til ro og fokus.
WHO anerkjenner også de mentale helsefordelene ved praksiser som yoga, som ofte inkluderer meditative elementer.
Visste du at?
- Ifølge arkeologer kan meditasjon spores tilbake til ca. 5000 f.Kr. Praksisen har røtter i oldtidens Egypt og Kina, og i religioner og tradisjoner som jødedom, hinduisme, jainisme, sikhisme, buddhisme, kristendom og islam.
- Det anslås at mellom 200 og 500 millioner mennesker over hele verden praktiserer meditasjon.
- Meditasjon kan bidra til å redusere stress, blodtrykk og angst, fremme emosjonell helse, styrke selvinnsikt og forbedre søvn.
God helse og livskvalitet
Meditasjon blir stadig mer anerkjent som et viktig bidrag til mental helse – som er en grunnleggende menneskerettighet – og henger tett sammen med bærekraftsmålene.
I 2030-agendaen for bærekraftig utvikling er helse og livskvalitet sentralt for å skape en bærekraftig framtid. Bærekraftsmål 3, «God helse og livskvalitet», handler om å sikre gode liv og fremme velvære for alle, uansett alder. Det innebærer å møte viktige utfordringer som mødre- og barnehelse, smittsomme og kroniske sykdommer, og å sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner. Målet fremhever også hvor viktig det er å ta vare på mental helse, sikre helsetjenester for alle, og redusere ulikheter i helse. Slik kan vi bygge mer robuste og inkluderende samfunn.
Lær mer
Verdensdagen for psykisk helse