Hva er ECOSOC?
I FN er alle de store hovedorganene definert i FN-pakten fra 1945. ECOSOC bringer mennesker og saker sammen for å fremme kollektiv handling for en bærekraftig verden. Selv om Det økonomiske og sosiale rådet (ECOSOC) kanskje ikke er så velkjent som Sikkerhetsrådet eller Generalforsamlingen, er det organet som koordinerer alt FN gjør innen økonomiske, miljø- og sosiale spørsmål. I tillegg er det et knutepunkt for alle de ulike FN-organisasjonene, og ansvarlig for oppfølgingen av store FN-konferanser og toppmøter.
Hovedoppgaver
- Koordinere arbeidet til hele 14 FN-programmer, fond og særorganisasjoner
- Forberede og organisere store internasjonale konferanser innenfor økonomisk og sosial utvikling, og følger opp vedtak som er gjort ved disse konferansene.
- Anbefale og sette i gang en rekke aktiviteter knyttet til utvikling.
Hvem er med i ECOSOC?
ECOSOC har 54 medlemmer som velges inn for treårsperioder. Vanligvis holdes det tre møter i året. I hovedmøtet inngår det en sesjon på høyt nivå, som betyr at ministre og toppembetsmenn- og kvinner møtes for å diskutere viktige økonomiske og sosiale spørsmål. Norge ble valgt som et ECOSOC-medlem fra 2021 til 2023.
Når ECOSOC møtes, kan også resten av medlemslandene i FN delta, men det er kun de landene som er valgt inn i ECOSOC som kan avlegge stemme. Vedtak fattes enten ved konsensus (full enighet) eller alminnelig flertall.
Beslutningene i ECOSOC er ikke bindende for FNs medlemsland, og er derfor mest å betrakte som anbefalinger. Likevel kan mange av sakene som blir tatt opp i ECOSOC føre til at FN over tid vedtar mer forpliktende konvensjoner og avtaler.
Sammensetningen av land i ECOSOC blir bestemt ut ifra en regional fordelingsnøkkel som skal sikre at land fra alle verdensdeler er tilstrekkelig representert. Det er vanlig at de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd (unntatt Kina) blir gjenvalgt til ECOSOC, og det samme er ofte tilfelle for noen andre større land i det globale nord.
Her er en liste over nåværende medlemmer i ECOSOC.
Forum for oppfølging av FNs bærekraftsmål HLPF
I 2017 etablerte FN et forum som skal følge opp og overvåke alle landene sine forpliktelser til å følge opp bærekraftsmålene. Dette forumet heter «High-Level Polical Forum on Sustainable Development» (HLPF).
Forumet møtes hvert år i ECOSOC og ECOSOC arrangerer et toppmøte hvert fjerde år i Generalforsamlingen. I 2023 blir et slikt toppmøte holdt i september. Alle land kan rapportere inn til dette forumet hvordan de ligger an i å oppnå bærekraftsmålene og hva de vektlegger. På HLPF i 2021 presenterte Norge sin andre frivillige rapport (VNR) om hvordan vi ligger an til å nå bærekraftsmålene her til lands. Her kan du se alle de norske rapportene til HLPF.
Du kan lese mer om HLPF her.
ECOSOC kobler FN med sivilsamfunn
ECOSOC er det organet i FN der sivilsamfunnsorganisasjoner (NGOer) har sin mest tydelige stemme. Mer enn 6300 organisasjoner har såkalt konsultativ status til Rådet. Det betyr at disseorganisasjonene kan sende medlemmer til ulike konferanser og møter som observatører, og de kan levere inn skriftlige råd og synspunkter innen sine arbeidsområder. Dette er et svært viktig bidrag til FNs arbeid fordi man da kan få andre synspunkter enn medlemslandenes regjeringsdelegasjoner har.
Organisasjoner med konsultativ status må levere en rapport til FN hvert fjerde år der de beskriver hvordan de bidrar til å oppfylle FNs formål. Du kan lese mer om hvordan ECOSOC jobber med sivilsamfunn her.
ECOSOC ungdomsforum
ECOSOC arrangerer også et årlig ungdomsforum der unge mennesker kan delta i de store politiske diskusjonene og bidra med ideer, løsninger og initiativer til å løse utfordringene verden står overfor.
Ungdomsorganisasjoner, nettverk og talspersoner for unge mennesker deltar på forumet og foreslår tiltak for å bedre inkludere unge mennesker i politikkutforming for medlemslandene. Resultatene fra ungdomsforumet blir også fremhevet på HLPF som vanligvis arrangeres i etterkant av ECOSOC ungdomsforum. Du kan lese mer om ungdomsforumet her.
Spesielle kommisjoner og forum
ECOSOCs arbeidsområde er for stort for ett enkelt organ. Rådet har derfor mange kommisjoner til å hjelpe seg.
Noen spesielle kommisjoner som har ansvar for, og gir råd til ECOSOC i særskilte saker er:
- FNs narkotikakommisjon (CND)
- Kommisjonen for sosial utvikling (CSocD)
- Kommisjonen for befolkning og utvikling (CPD)
- FNs kvinnekommisjon (CSW)
- Statistikk-kommisjonen
- Kommisjonen for kriminalitetsforebygging og strafferettspleie (CCPCJ)
- FNs skogforum (UNFF)
- FNs skogforum (UNFF)
- FNs forum for urfolk (UNPFII)
I tillegg ligger fem regionale kommisjoner som er knyttet til økonomiske, sosiale- og miljøsaker i bestemte geografiske områder under ECOSOC.
De to tematiske kommisjonene som er mest kjent for å sette saker på den internasjonale dagsorden er FNs kvinnekommisjon og Menneskerettighetskommisjonen.
Mens FNs kvinnekommisjon siden 1946 har jobbet utrettelig for å bedre kvinners sosiale, økonomiske og politiske status, hadde Menneskerettighetskommisjonen ansvar for å meisle ut alle erklæringene og konvensjonene om menneskerettigheter som ble vedtatt av FN i årene opp til 2005.
I 2005 ble ECOSOCs Menneskerettighetskommisjon oppgradert til et eget Menneskerettighetsråd som siden har rapportert direkte til Generalforsamlingen.
I tillegg spiller spesielt statistikk-kommisjonen en viktig rolle. Statistikk-kommisjonen samler regelmessig inn opplysninger om sosial og økonomisk utvikling i ulike land og regioner, og er av helt avgjørende betydning når FN skal fastsette utviklingsmål for ulike levekårsindikatorer globalt og vurdere hvordan verden ligger an til å nå bærekraftsmålene.