Arealendringer er en av hovedårsakene til naturkrisen
Naturkrisen handler i stor grad om at dyr og planters leveområder blir ødelagt. Ifølge FNs naturpanel er det fem hovedårsaker til naturkrisen:
- Arealendringer gjør at dyr og planters leveområder forsvinner.
- Rovdrift: Vi overhøster på en ikke-bærekraftig måte.
- Klimaendringer bidrar til tap av naturmangfold, og motsatt.
- Forurensning ødelegger naturen.
- Fremmede invaderende arter skader lokale økosystemer.
Denne artikkelen ser nærmere på hvordan arealendringer forårsaker naturkrisen – og på mulige løsninger på problemet.
Les mer om naturmangfold og naturkrisen her
Hva er arealendringer?
Eksempler på arealendringer er når vi mennesker bygger en vei i skogen, hyttefelt på fjellet, en demning i naturen, eller legger elver og fosser i rør.
Når arealer blir endret til fordel for menneskelig aktivitet, må dyrelivet som er der flytte på seg for å overleve. Dette skaper stadig mer press på dyre- og plantearter. Det skaper samtidig sårbare økosystemer, og kan forårsake at balansen i lokale økosystemer kollapser.
Menneskeskapte arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold over hele verden, ifølge FNs naturpanel. Det samme gjelder også for norsk natur på land. Rundt 90 prosent av de truede dyreartene i Norge er truet på grunn av arealendringer, ifølge Artsdatabanken.
Arealendinger på land
- 75 prosent av alle landområder har enten blitt lagt om til åkre, dekket av betong, druknet i demninger eller påvirket på andre måter.
- Over 80 prosent av våtmarksområder har forsvunnet siden år 1700.
Arealendringer i vann
- Nesten 70 prosent av alle havområder har blitt påvirket av oppdrettsanlegg, skipstrafikk, undervannsgruver eller andre prosjekter.
- 75 prosent av alle jordens elver og innsjøer blir brukt til dyrehold eller avlinger.
- Bare tre prosent av verdens havområder er fri fra menneskelig påvirkning.
Løsninger: Arealplanlegging og vern
For å unngå at byggeaktivitet til stadighet fører til tap av naturmangfold, må stater og lokalsamfunn planlegge bedre hvordan arealene bør brukes – eventuelt ikke brukes.
En slik planlegging bør da ta hensyn til naturen og være basert på god kunnskap om dyre- og plantelivet, både nasjonalt og det enkelte nærmiljøet. God kartlegging av viktige arter og økosystemer er viktig forutsetning for å lykkes.
For å beskytte de viktigste eller mest sårbare naturområdene, kan myndighetene bestemme at de skal vernes, for eksempel som et naturreservat eller som en nasjonalpark. I noen tilfeller kan ødelagt natur gjenopprettes gjennom restaurering.
Du er en del av løsningen!
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig.
Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering.
Vær en aktiv medborger! Bli med å løse naturkrisen!
Hva gjør FN?
FNs arbeid mot arealendringer skjer på flere nivåer – fra kunnskap og overvåking til internasjonale avtaler og støtte til enkeltland:
1. Kunnskapsformidling
FNs naturpanel (IPBES) samler ledende forskning om naturkrisen. Dette publiseres i form av rapporter, blant annet for å gi beslutningstakere det beste kunnskapsgrunnlaget for politisk handling.
2. Globale mål og avtaler
Under FNs konvensjon om biologisk mangfold har 195 land forpliktet seg til å jobbe sammen for å sikre naturmangfoldet på kloden. En viktig oppfølging av konvensjonen er FNs naturavtale.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Spesielt for naturkrisen er mål 13: Stoppe klimaendringene, mål 14: Livet i havet, og mål 15: Livet på land.
3. Støtte til land, særlig land i det globale sør
FN og partnere hjelper land rundt om i verden med å kartlegge, overvåke og kontrollere utviklinger knyttet til naturkrisen. Det skjer ofte gjennom FN-organisasjoner som FNs miljøprogram (UNEP) og FNs utviklingsprogram (UNDP), som samarbeider med nasjonale myndigheter.
4. Bevisstgjøring og undervisning
FN har flere kampanjer og ressurser rettet mot unge, inkludert utdanningsopplegg om naturmangfold og naturkrisen. Dette bidrar til at flere forstår trusselen og engasjerer seg i løsninger.
- Les mer om FNs arbeid med naturkrisen her
Hva gjør Norge?
Norge har vedtatt en handlingsplan for bærekraftig bruk og bevaring av naturmangfoldet. Den slår fast at arealendringer utgjør den største negative påvirkningsfaktoren på norsk natur på land.
Handlingsplanen handler ellers om hva Norge bør gjøre for å løse naturkrisen, både nasjonalt og internasjonalt, i tråd med sine forpliktelser i FNs naturavtale.
For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:
