Fremmede invaderende arter

Vi har flyttet arter rundt om i verden i århundrer – og noe av dette har vært veldig positivt. Men, når «importerte» arter får herje fritt, på grunn av for eksempel menneskelige handlinger eller klimaendringer og skaper ubalanse i lokale økosystemer, går det ut over det opprinnelige naturmangfoldet.

Ifølge FNs naturpanel har mer enn 37 000 etablerte fremmede arter, inkludert mer enn 3 500 invaderende arter, blitt registrert over hele verden med negative konsekvenser for både naturen og mennesker.

Naturpanelet advarer også om at disse artene sprer seg raskere enn noensinne.

— Fremmede skadelige arter sprer seg mer enn noen gang tidligere. Vi ser en økning både i antallet av slike arter som etablerer seg, og i antallet arter som trues av utryddelse på grunn av fremmede arter.

Invaderende arter er én av hovedårsakene til naturkrisen

Naturkrisen handler i stor grad om at leveområdene til dyre- og planteartene blir ødelagt.

Ifølge FNs naturpanel er det fem hovedårsaker til naturkrisen:

1. Arealendringer gjør at dyr og planters leveområder forsvinner.
2. Rovdrift: Vi overhøster på en ikke-bærekraftig måte.
3. Klimaendringer bidrar til tap av naturmangfold, og motsatt.
4. Forurensning ødelegger naturen.
5. Fremmede arter skader lokale økosystemer.

Denne artikkelen ser nærmere på hvordan fremmede invaderende arter forårsaker naturkrisen – og på mulige løsninger på problemet.

• Les mer om naturmangfold og naturkrisen her

Hva er fremmede invaderende arter? 

Når mennesker flytter planter, dyr eller mikroorganismer til steder de ikke naturlig hører hjemme, kaller vi dem fremmede arter. Hvis de begynner å spre seg og fortrenge lokale arter, er de invaderende. Det er som om noen krasjer en fest uten å være invitert – og tar over hele rommet. 

Arter trenger heller ikke å reise langt, eller komme fra andre land, for å være fremmede eller invaderende arter. Noen arter er bevisst innført utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde av mennesker, mens andre har blitt innført ved et uhell. Det de har til felles er at de kan være svært ødeleggende for naturen.

Hvordan ødelegger fremmede arter naturen?

Fremmede arter påvirker naturen på ulike vis. De kan føre til gjengroing av åpne landskap, at et nytt busksjikt dannes i skogen, eller at næringen i vann eller på land blir endret.

Invaderende arter er den viktigste årsaken til at arter blir utryddet og habitater ødelegges. Når fremmede arter konkurrerer ut lokale arter eller tar med seg sykdommer som de lokale artene ikke tåler kan leveområder bli ødelagt. Dette fører til mindre naturmangfold – altså færre ulike arter som lever sammen. Det svekker naturens evne til å tåle forandringer og gi oss tjenester vi er avhengige av, som rent vann, mat, pollinering og stabilt klima.

Ifølge FNs naturpanel har over 37 000 fremmede arter blitt introdusert globalt som følge av menneskelig aktivitet. Rundt 3 500 av disse er sett på som skadelige og har allerede hatt negative konsekvenser for både naturen og mennesker – og dette tallet øker raskt.

Kilder: FNs naturpanel 2023, Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control, og Store norske leksikon, invaderende arter.

Fremmede invaderende arter finnes på land

Invaderende arter på land er fremmede planter, dyr og andre organismer som har utviklet seg til å leve i for eksempel skogen eller på prærien. Invaderende landlevende planter kan være trær, busker, vinranker, gress eller, urteaktige planter.

Invaderende dyr som lever på land kan være insekter, pattedyr, krypdyr, edderkopper, fugler og rundormer. Andre invaderende organismer på land inkluderer sykdomsfremkallende organismer som muggsopp, sopp, bakterier og virus.

Her er noen flere eksempler:

• Den amerikanske kjempebjørnekjeksen (eller Heracleum mantegazzianum) er en urte som har spredd seg raskt i Norge. Den kveler andre planter, er giftig og kan gi alvorlige hudskader på mennesker.

Kilde: Artsdatabanken, Fremmedartslista 2023

• I flere deler av Øst-Afrika har vannhyasint vokst over innsjøer, blokkert sollys og ført til at fisk og planter dør.

Kilde: FNs naturpanel 2023, Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control

Fremmede arter finnes også i vann

Uansett hvor du bor, er vannet rundt også hjemsted for invaderende marine arter. Havet vrimler av planter og dyr som er villige og i stand til å bevege seg utenfor sitt opprinnelige habitat. Ofte trenger de bare «skyss». Og her kommer mennesker inn i bildet. Noen invaderende arter «haiker» på skipsskrog eller i ballasttanker, mens andre blir introdusert gjennom akvariehandel. Uansett hvordan de forflytter seg, kan invaderende arter endre økosystemer, næringsnett og økonomier.

Her er noen eksempler:

• Japansk drivtang (eller Sargassum muticum) er en alge som opprinnelig hører til i Japan. Arten har kommet inn i europeiske farvann som en følge av import av stillehavsøsters. Den er oppført på Fremmedartslista og er vurdert til å ha svært høy risiko for norsk natur.

Kilde: Store norske leksikon, japansk drivtang

• Strandkrabbe (eller Carcinus maenas, Linnaeus, 1758) er en europeisk krabbe, og den er den vanligste krabben i tidvassonen i norske farvann. Den har blitt fraktet med skip i ballastvann og selges som fiskeagn i store deler av verden. Den har nå etablerte bestander på begge kyster av Nord-Amerika, i det sørlige Sør-Amerika, Australia, Sør-Afrika og Japan. Krabben er et rovdyr på mange former for liv på land, inkludert mark og bløtdyr. I noen områder har krabbens glupske appetitt påvirket den kommersielle skalldyrnæringen.

Kilde: Smithsonian Ocean 2011, 5 Invasive Species You Should Know

Hvorfor snakkes det ikke mer om dette?

Trusselen fra invaderende arter er undervurdert og dårlig forstått, ifølge FNs naturpanel. Altfor lite oppmerksomhet har vært rettet mot hvor stor skade de kan gjøre – før det er for sent. Når de først har fått fotfeste, er de vanskelige og dyre å bli kvitt. Selv om man alltid har hatt en naturlig spredning av arter, har man sett en historisk økning de siste årene. Dette er også på grunn av klimaendringer, som kan føre til at fremmede arter sprer seg fortere, øker i tetthet eller inntar nye områder og med det kan bli invaderende der de tidligere ikke var det.

Utover å være en stor trussel mot naturmangfold og mennesker, er fremmede arter også skadelig for økosystemtjenester, bærekraftig utvikling og økonomien. De rammer i uforholdsmessig stor grad lokalsamfunn i fattige landlige områder, mennesker som er avhengige av naturressurser og sunne økosystemer for å tjene til livets opphold. Invaderende arter kan påvirke avlingene og produksjonen like mye som invaderende skadedyr og sykdommer. De kan også skade helsen til mennesker som bor i områder med skadelige invaderende arter.

Ifølge FNs naturpanel:

• Skadene fra fremmede invaderende arter koster verden over 423 milliarder dollar årlig – og beløpet øker raskt. Dette inkluderer tap av avlinger, skade på infrastruktur, utryddelse av arter, og kostnader ved bekjempelse.
• Disse kostnadene er fire ganger høyere nå enn de var i 1970, og har doblet seg hvert tiår siden da. Dette viser hvor raskt problemet vokser.

• 85 % av de skadelige artene påvirker naturmangfold og økosystemer, mens 38 % påvirker menneskers helse – for eksempel ved å spre sykdommer.

Løsninger

Ifølge Miljødirektoratet er det flere ting man kan og bør gjøre for å bekjempe fremmede arter. For å lykkes i kampen er det avgjørende med grundig miljøovervåking og tips fra publikum. Og når man oppdager en ny fremmed art som kan gjøre skade på naturen, må en målrettet innsats settes på plass så tidlig som mulig.

Tiltak som har fungert:

• Bekjempelse: I Norge har man hatt suksess med å bekjempe lupiner langs elver, der de truer sjeldne planter og insekter.
• Forebygging: Strengere regler for import og transport av levende organismer reduserer risikoen for spredning. Å ta tak i global oppvarming og klimaendringer er også et viktig forebyggende grep.
• Overvåking: For å vite hva som «rører seg» må man ha oversikt. Artsdatabanken, for eksempel, overvåker hvilke arter som er i ferd med å spre seg i Norge, og de har ansvaret for å vurdere hvilke negative effekter slike arter kan ha på naturen.

Hva gjør FN?

FNs arbeid mot fremmede invaderende arter skjer på flere nivåer – fra kunnskap og overvåking til internasjonale avtaler og støtte til enkeltland:

1. Kunnskap og forskning

FN støtter og publiserer rapporter gjennom FNs naturpanel som samler verdensledende eksperter for å gi beslutningstakere det beste kunnskapsgrunnlaget. Naturpanelet sin rapport fra 2023 om invaderende arter er den mest omfattende i sitt slag noensinne.

• Les rapporten her: FNs naturpanel 2023, Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control

2. Globale mål og avtaler

Under FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) fra 1992 har 196 land forpliktet seg til å redusere spredning og innførsel av fremmede arter.

• Lær mer om FN-konvensjonen her: Konvensjon om biologisk mangfold

Dette ble tydeliggjort i naturavtalen (2022), som slår fast i mål 6 at:

— Land skal identifisere og håndtere fremmede invaderende arter, og redusere introduksjonen med minst 50 % innen 2030.

• Lær mer om FNs naturavtale her: FNs naturavtale

Bærekraftsmål 15, om livet på land, fokuserer også på å begrense spredningen av skadelige eller invaderende fremmede arter.

I delmål 15.8 har land forpliktet seg til å, innen 2020, innføre tiltak for å unngå innføring og spredning av fremmede arter for å redusere fremmede arters påvirkning på land- og vannbaserte økosystemer i betydelig grad, og dessuten kontrollere eller utrydde prioriterte fremmede arter.

• Lær mer om FNs bærekraftsmål 15 her: Livet på land

3. Støtte til land, særlig land i det globale sør

FN og partnere hjelper land rundt om i verden med å kartlegge, overvåke og kontrollere spredning av fremmede arter – spesielt i øystater og i tropiske land der naturen er ekstra sårbar.

Det skjer ofte gjennom FN-organisasjoner som UNEP (FNs miljøprogram) og UNDP (FNs utviklingsprogram), som samarbeider med nasjonale myndigheter.

4. Bevisstgjøring og undervisning

FN har flere kampanjer og ressurser rettet mot unge, inkludert utdanningsopplegg om naturmangfold og fremmede arter. Dette bidrar til at flere forstår trusselen og engasjerer seg i løsninger.

Hva gjør Norge?

Nesten alle land (98 prosent) i verden har satt på plass nasjonale lover for å forebygge eller kontrollere invaderende fremmede arter, men det er stor variasjon i hvor «sektorspesifikk» – eller hvor helhetlig – denne lovgivningen er.

De fleste landene har vedtatt lovgivning som er relevant for plante- og dyrehelse i landbruket (henholdsvis 92 prosent og 82 prosent), men færre har lovgivning med søkelys på miljø (42 prosent) eller fiskeri og akvakultur (27 prosent).

Kilde: FNs bærekraftsmålrapport 2021, SDG 15: Life on land

I Norge er det Naturmangfoldloven (2009) som gir de viktigste reglene for å beskytte naturen – også mot fremmede arter.

Spesielt viktig er § 28–31, som sier:

• Det er forbudt å sette ut eller spre fremmede organismer i norsk natur uten tillatelse.
• Det skal tas forhåndsregler for å unngå skade på naturmangfoldet.
• Det er et «føre-var-prinsipp»: Er du usikker på om en art kan gjøre skade, skal du la være å spre den.
• Det kan gis pålegg om opprydding og fjerning hvis noen har brakt inn en art som skader naturen.

Loven gjelder både for planter, dyr, sopp og mikroorganismer – og gjelder for hele landet, også i havet.

Kilde: Lovdata 2009, Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

Norge har også en nasjonal handlingsplan mot fremmede arter, som varer fra 2020 til 2025.

• Lær mer om regjeringens handlingsplan her: Bekjempelse av fremmede skadelige organismer

Norge har kommet lengre enn mange andre land når det gjelder kunnskap. Artsdatabanken publiserer jevnlig en oversikt over arter som utgjør stor risiko – den såkalte «Fremmedartslista».

Norge har klart å bekjempe og forhindre introduksjon av noen arter – for eksempel pukkellaks og lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Men, mer må gjøres. Klimaendringer gjør det lettere for flere fremmede arter å overleve i Norge siden det har blitt og vil fortsette å bli varmere. Det betyr at overvåking av «dørstokkarter» – arter som ennå ikke har etablert seg, men trolig er rett rundt hjørnet – blir stadig viktigere. Norge støtter også internasjonalt samarbeid med land i det globale sør.

Kilder: Artsdatabanken 2023, Fremmedartslista og Regjeringen 2024, Meld. St. 35 (2023–2024)

Hva kan du gjøre?

Selv om fremmede invaderende arter kan virke som et stort og komplisert problem, finnes det mange enkle ting du kan gjøre for å hjelpe. Her er 6 ting du – og alle andre – kan følge for å beskytte naturen der du bor mot arter som ikke hører hjemme.

1. Ikke plant fremmede arter i hagen eller på hytta
Spør etter planter som er trygge for naturen når du handler. Mange fremmede arter – som parkslirekne og syrin – kan spre seg ukontrollert og ta over for ville planter.

2. Ikke kast hageavfall i naturen
Mange planter sprer seg når røtter, frø eller stiklinger havner i grøftekanten. Kast hageavfall i grønnboksen eller på miljøstasjon – aldri i skogen!

3. Ikke slipp fisk, planter eller dyr ut i vann eller natur
Gullfisk i hagedammen? Eksotisk skilpadde du ikke lenger vil ha? Ikke slipp dem fri – det kan ødelegge hele økosystemer. Lever dem heller inn eller søk råd.

4. Rengjør utstyr etter tur og reise
Frø og smådyr kan feste seg til klær, sko, telt og sykler. Rist, børst eller skyll utstyret før og etter tur – spesielt om du har vært i utlandet eller reist mellom landsdeler.

5. Ikke ta med planter, frø eller dyr hjem fra ferie
Det kan virke uskyldig å ta med en blomst eller et kult frø hjem fra utlandet – men det kan føre til store problemer for naturen her hjemme.

6. Meld fra hvis du ser noe mistenkelig
Ser du en plante eller et dyr du tror ikke hører hjemme i norsk natur? Meld fra til en voksen eller bruk Artsorakel eller Artsobservasjoner.no for å sjekke!

Lær mer

Temaside om naturmangfold og naturkrisen

FNs naturavtale

FNs miljøprogram (UNEP)

FNs bærekraftsmål

Undervisningsopplegg: Bruke eller verne?

Undervisningsopplegg: Naturmangfold og bruk av naturressurser – et dilemma?

Undervisningsopplegg: Uteskole – På jakt etter naturgoder