Brasil

Geografi

Brasil er det femte største landet i verden. Landet har et svært variert landskap. I den nordlige delen ligger verdens største regnskogsområde, Amazonas. Her finnes også Amazonaselven som i volum utgjør en tredjedel av alt elvevann på jorden. I den tropiske regnskogen finnes det 40 000 plantearter.

Den sørlige delen av landet er dekket av fjell og savanneområder med skog. Brasil har også en lang kystlinje. Størstedelen av befolkningen bor ved eller nær kysten, særlig i sørøst rundt byene São Paulo, Rio de Janeiro, Belo Horizonte, Curitiba og Porto Alegre. Klimaet er tropisk ,og det regner ofte året rundt. Forskjellen mellom vinter og sommer er liten.

Avskoging og hogst av regnskogen er det største miljøproblemet i Brasil. I den tropiske regnskogen er jordlaget tynt og skogen sårbar. Gruvevirksomhet, kvegdrift, jordbruk og byvekst er de viktigste årsakene til avskogingen. Tap av regnskog fører til en reduksjon av landets rike plante- og dyreliv, samtidig som det truer livsgrunnlaget til den lokale urbefolkningen. Luft- og vannforurensning utgjør også store miljøproblemer, spesielt i og rundt de store byene.

Historie

Det har bodd mennesker i Brasil i mer enn 11 000 år. Urbefolkning drev med jordbruk i noen deler av landet, mens i andre deler levde de som jegere og sankere. Portugisere var de første europeerne som kom til området i år 1500. Da portugiserne ankom bodde det mellom tre og fem millioner mennesker i området. Store deler av urbefolkningen døde som følge av sykdommer portugiserne brakte med seg. Portugiserne etablerte sukker- og kaffeplantasjer i landet, og skaffet billig arbeidskraft ved å bruke urbefolkningen som slaver. Da urbefolkningen gjorde motstand, eller døde av sykdommer, fraktet kolonimakten med vold mange millioner afrikanske slaver til landet.

I 1822 ble Brasil selvstendig fra Portugal. Frem til 1889 var landet et keiserrike, der kaffe, produsert av de i slaveri, var den viktigste næringen. Som det siste landet i verden avskaffet Brasil slaveriet i 1888.

Etter et militæropprør i 1889 ble keiserriket erstattet av en republikk. Landet har siden gått gjennom store politiske omveltninger. Fra 1930 til 1945, og fra 1964 til 1985 var Brasil et militærdiktatur. Etter diktaturet ble styrtet for siste gang har Brasil utviklet et demokratisk styre. Store økonomiske ulikheter og korrupsjon har preget landets nyere politikk.

Samfunn og politikk

Grunnloven fra 1988 markerer den endelige overgangen fra militærdiktatur til demokrati. Brasil er i dag en føderal republikk. Presidenten er landets stats- og regjeringssjef, og velges hvert fjerde år. Presidenten kan bli gjenvalgt en gang, og må etter det avstå minst en valgperiode for å kunne stille til valg igjen. Kongressen har den lovgivende makten.

Store regionale, sosiale og økonomiske forskjellene i Brasil gjør landet vanskelig å styre. Helt siden kolonitiden har distriktspolitikk vært et betent tema, og Brasil er det landet i Sør-Amerika med størst økonomisk ulikhet. Over 20 prosent av befolkningen lever i slumområder (favelaer) rundt byene. I flere av disse områdene har politiet og staten mistet all kontroll, og organiserte kriminelle gjenger har overtatt makten. Fordelingen av jordeiendommer i Brasil er også svært skjev. En liten del av befolkningen, de fleste av dem av europeisk avstamning, eier en stor andel av land, og det fins derfor flere millioner jordløse landarbeidere. Voldskriminaliteten er også et stort problem i landet. Rasisme mot de av afrikansk avstamning har lenge vært et stort problem i landet, og det er det fortsatt.

Det politiske klimaet i Brasil har de siste årene vært preget av polarisering, der den tidligere presidenten Jair Bolsonaro representerer høyresiden, og den tidligere og nåværende presidenten Lula da Silva representerer venstresiden. Etter at Bolsonaro tapte valget mot Lula i 2022, gikk Bolsonaro-tilhengere til angrep på landets demokratiske institusjoner (kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett) 8. januar 2023, fordi de nektet å godta valgresultatet, inspirert av USAs angrep mot kongressen, 6. januar 2021. 

Brasil var med på å grunnlegge FN i 1945, og er medlem av alle FNs særorganisasjoner. Brasil er også medlem av en rekke regionale organisasjoner, og også BRICS, som inntil nylig var samarbeidsforumet mellom Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Denne landgruppen omfatter omtrent 30 prosent av verdens landoverflate og 45 prosent av den globale befolkningen. Tidlig i 2024 sluttet Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater seg til BRICS-alliansen.

Økonomi og handel

Brasils økonomi er en blanding av kapitalisme og statlig kontroll. Til tross for stor utenlandsgjeld, korrupsjon, og mangel på utdannet arbeidskraft, er Brasil Sør-Amerikas største og viktigste økonomi. Den er blant topp ti økonomier i verden.

Landbruket står for en stor andel av landets eksportinntekter. Brasil er storprodusent av soyabønner, kaffe og bananer. I tillegg er landet verdens største eksportør av kylling og storfekjøtt. Andre viktige jordbruksprodukter er sukkerrør, tobakk, kakaobønner, hvete, mais og ris.

Brasil er også den viktigste industristaten i Sør-Amerika. Blant annet produserer landet biler, fly, elektriske produkter, gummiprodukter, klær og tekstiler. Turistnæringen, og utvinning av mineraler og edelstener, er andre viktige industrier.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Brasil er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.   

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Brasil var med på å grunnlegge FN i 1945, og har siden støttet aktivt opp om FNs arbeid. Landet har tradisjonelt vært opptatt av at FN ikke skal tjene stormaktenes interesser, men være til fordel for alle land. Brasil ønsker seg en fast plass i FNs sikkerhetsråd. De mener at Sikkerhetsrådet bør ha flere faste plasser og at disse bør fylles av land fra Latin-Amerika og Afrika. Da vil Sikkeretsrådets makt bli bedre fordelt, og Rådet vil være bedre i stand til å håndtere verdens konflikter. 

Brasil er en handelspartner for mange land, og økonomiske hensyn betyr mye i utenrikspolitikken. Landet er medlem i BRICS – den uformelle sammenslutningen av store, fremvoksende økonomier, der også Russland og Kina er medlemmer.  

Kina er Brasils aller største handelspartner og viktigste marked. I Kina blir Brasil sett på som en verdifull inngangsport til Sør-Amerika, og landene har et tett forhold både politisk og økonomisk. Også Brasil og USA er viktige for hverandre økonomisk. 

Hensynet til handel har gjort at Brasil har hatt et noe uklart standpunkt til Russland og krigen i Ukraina. Brasil stemte for å fordømme Russland i FNs generalforsamling, men har i andre fora forholdt seg mer nøytrale.  

Frankrike er også blant landene i Sikkerhetsrådet som Brasil har et bredt samarbeid med innenfor handel og næringsvirksomhet.

Tips 

Brasil har alltid støttet opp om FNs fredsoperasjon i Mali (MINUSMA) og mener det er beklagelig at Mali ikke lenger ønsker operasjonen i landet.

Dere som er Brasil er veldig kritiske til at Malis myndigheter har invitert inn militære fra Russland. Erfaring fra andre konflikter viser at slike løsninger ikke er gode på verken kort eller lang sikt og kan øke faren for menneskerettighetsbrudd, ulovlig utvinning av ressurser og politisk ustabilitet. Dere må gjerne si i møtet at dere er bekymret for at Wagner-gruppens aktiviteter i Mali kan finansieres med rettigheter til utvinning av mineraler og ulike ressurser i Mali. Det setter Malis utvikling på sikt i fare. Dere er også bekymret for rapporter om grove menneskerettighetsbrudd gjennomført av den maliske hær og fremmedkrigere i Mali.

Ifølge Brasil er mangelen på politiske løsninger i Mali en kilde til uro og konflikt. Ettersom sittende myndigheter i Mali tok makten gjennom et kupp, er det viktig for dere at Malis myndigheter holder sitt løfte om å holde nasjonalt valg våren 2024. Mali har tidligere sagt at det kan bli vanskelig hvis store deler av landet ikke er trygge. Nå som FNs fredsoperasjon MINUSMA er kastet ut av landet, er dere bekymret for at løftet om å holde valg skal ryke. Dere må gjerne være litt strenge mot Mali i dette spørsmålet. Hva er Malis plan for å gjennomføre valget uten FNs hjelp?

Dere som Brasil mener også at regionale aktører slik som Afrikanske Union (AU) og De vestafrikanske staters økonomiske felleskap (ECOWAS) muligens kan hjelpe med å gjennomføre valget på en god måte. Men da må Mali be om denne hjelpen. Hvis Mali gjør det, kan kanskje Sikkerhetsrådet vurdere å stille med finansiering?

Dere er også opptatt av at kvinner, ungdom og etniske- og religiøse minoriteter må inkluderes i myndighetenes arbeid for fred i Mali. Det er bare slik freden kan bli varig. Dere mener også at det er helt avgjørende myndighetene prioriterer utvikling og tjenester til midtre- og nordre deler av landet. Det er altfor mange mennesker i Mali som går uten utdanning, arbeid og mat på bordet. De blir lett bytte for terrorgruppene. Kampen mot terrorgruppene kan ikke kjempes uten å møte folkets grunnleggende behov.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.