Burkina Faso

Geografi

Burkina Faso er uten kyst og ligger i det tørre Sahel-beltet i Vest-Afrika. Landet grenser til Mali i vest og nord, Niger i øst, Benin i sørøst, Togo og Ghana i sør og Elfenbenskysten/Côte d'Ivoire i sørøst. Store deler av landet har savannelandskap. Vegetasjonen varierer fra fuktig savanne i sør, til tornekratt og steppe i nord. Landet har et rikt dyreliv med blant annet elefanter, flodhester, aper, antiloper, løver og leoparder – i tillegg er det et rikt mangfold av fugle- og insektarter.

Landet har et tropisk klima med store forskjeller mellom tørke- og regntid. Den gjennomsnittlige nedbøren er liten, og lange tørketider gjør vann til en knapp ressurs.

Ørkenspredning og erosjon er alvorlige miljøproblemer som ødelegger den dyrkbare jorden.

Historie

Vi vet ikke så mye om landets tidligere historie, men det har bodd ulike folkeslag i området lenge. Mossi-kongedømmene satt med makten i over fem hundre år, fra 1400-tallet til franskmennene koloniserte landet i 1904 og gav det navnet Øvre Volta. Landet ble selvstendig i 1960, og i tårene etter ble landet blitt styrt av flere militære regimer.

I 1983 gjennomførte Thomas Sankara et militærkupp og skiftet landets navn fra Øvre Volta til Burkina Faso, som betyr «de ærlige menns land». Sankara ble ansett som en folkelig og svært populær president, selv om han ikke var demokratisk valgt. Han gjennomførte en revolusjon som omfordelte land fra rike til fattige, og sørget for at landsbygden ble utviklet, med sykehus og skoler. I 1987 ble president Sankara drept av sin nærmeste medarbeider, Blaise Compaoré.

Landet fikk en ny grunnlov i 1991, som åpnet for flere partier og opposisjoner. Likevel har de ulike valgene, der Compaoré vant alle , blitt kritisert for valgfusk og boikottet av opposisjonen. Da Compaoré og hans parti ville endre grunnloven, slik at han kunne sitte en periode til, måtte han til slutt gå av som president i 2014, etter folkelige protester. 

I 2015 ble en ny president innvalg, og folk forventet en roligere og mer demokratisk utvikling. I stedet fulgte en bølge av jihadistangrep. Siden 2019 har uroligheter i Burkina Faso gjort at flere hundre tusen har blitt fordrevet fra sine hjem.   

Konflikten i nabolandet Mali, har også ført til mange flyktninger har kommet over grensen. Les mer om konflikten i Mali her.

Samfunn og politikk

Ifølge grunnloven er Burkina Faso en republikk. Grunnloven skiller mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Presidenten er statssjef og statsministeren er regjeringssjef. Statsstyret har lenge vært preget av ustabilitet og sosial uro i befolkningen.

I starten av 2022 tok militæret igjen makten gjennom et kupp, fordi de mente regjeringen feilet med å bekjempe islamistgruppene. Kuppmakerne kaller seg Patriotic Movement for Protection and Restoration (MPSR). De oppløste regjeringen og parlamentet, opphevde grunnloven og stengte landets grenser. Både Den afrikanske union (AU) og FN fordømte kuppet, derimot har kuppet hatt relativ sterk folkelig støtte. Et nytt kupp den 30. september 2022 ble ledet av kaptein Ibrahim Traoré, som er MPSRs nye leder og landets fungerende president. Traoré ble da verdens yngste president i en alder av 34 år. 

Traoré har klart å fange blikket til mange på den internasjonale scenen. Hans «stjerne strålte» spesielt etter en tale han holdt under Russland-Afrika-toppmøtet i St. Petersburg i 2023, som ble beskrevet som «historisk» av mange. Etter dette har han blitt mer populær, særlig for yngre mennesker, også fordi han utviste Frankrikes militære fra landet sitt.

De fleste burkinere bor sør og sentralt i landet. Området omkring hovedstaden er tettest befolket. Nordlige og østlige deler av landet er tynt befolket. Burkina Faso er et fattig land, særlig de tørre områdene i nord, hvor to tredeler av alle familier lever under fattigdomsgrensen. Nesten hvert tiende barn som fødes dør før det har fylt ett år. Helseproblemene i landet er enorme, med underernæring og tilgang til rent vann som de største utfordringene. Dette har drevet flere hundre tusen burkinere på flukt til nabolandene.

Burkina Faso ble medlem av FN 20. september 1960, og landet er også medlem av de fleste av FNs særorganisasjoner. Landet er også medlem av Den afrikanske unionen (AU), selv om de ble suspendert i januar 2022, og Cotonou-avtalen. I januar 2024 kunngjorde Burkina Faso (sammen med Mali og Niger) at de forlater De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS), selv om disse landene allerede var suspendert fra blokken, på grunn av kuppene. ECOWAS var etablert i 1975, og Burkina Faso, Mali og Niger var grunnleggende medlemmer på den tiden.

Økonomi og handel

Selv om landet har begrensede naturressurser og er svært utsatt for tørke, har landet store reserver av bomull, gull og mineralet mangan. Mesteparten av gullet selges til Sveits, som derfor er den viktigste handelspartneren. Industrien er lite utbygd. Det er kostbart å utvinne mineralressurser, og det er lang vei til en havn varene kan eksporteres fra.

Omtrent 80 prosent av befolkningen jobber i jordbruket, og derfor er landet helt avhengig av regn. I tørketiden flytter flere hundre tusen jordbruksarbeidere til nabolandene på jakt etter arbeid. Pengene de tjener sendes hjem, og er viktig for landets økonomi.

På 90-tallet måtte Burkina Faso inngå avtaler om strukturtilpasningsprogrammet til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, for å få lån. Programmet krevde at mange statseide selskaper skulle privatiseres, og derfor er det færre nasjonaliserte sektorer enn da Thomas Sankara var president på 80-tallet.