Etiopia

Geografi

Etiopia er et jordbruksland med høye fjellplatåer og dype daler. Landet ligger i området som kalles Afrikas horn, og er et veldig stort og mangfoldig land, som er omtrent tre ganger større enn Norge i areal. Etter at nabolandet Eritrea ble selvstendig fra Etiopia i 1993, har landet manglet kyst. Etiopia er dermed det mest folkerike innlandsstat. Høylandet, som dominerer landskapet, er hovedsakelig bygget opp av lavamasse fra tidligere vulkanutbrudd. I fjellene er det kjølige temperaturer, men ellers er det varmt, og klimaet er subtropisk. I høylandet, som også inkluderer Addis Abeba, er det regntid fra juni til september/oktober hvert år.

Nedbørsmengden varierer kraftig fra år til år. Etiopia blir med jevne mellomrom rammet av tørke, som igjen kan føre til hungersnød når avlingene blir ødelagt. Værfenomenet El Niño førte i 2015 og 2016 til den verste tørken på flere tiår. Etiopisk jordbruk mangler gode vanningssystemer, og overbeiting og nedhugging av skog fører også til jorderosjon og ørkenspredning. I juli 2019 ble det plantet 350 millioner trær i et initiativ for å få tilbake skogområdene.

Klimaendringene fører til mer ekstremvær, som tørke, flom, hetebølger og skogbrann. Klimaendringer forventes å øke intensiteten og hyppigheten av tørke i mange deler av Etiopia, og igjen forårsake mer alvorlige og oftere hetebølger og skogbranner. Det finnes også flere aktive vulkaner i landet.

Historie

Noen av de eldste sporene av mennesker finnes på Afrikas horn. Rundt 5000 år fvt. vokste Aksumriket frem som en stormakt i dagens Etiopia. Dette ble et kristent rike på 300-tallet, og siden da har det eksistert en selvstendig statsdannelse i området. 

Haile Selassie 1 er kanskje den mest berømte historiske personen fra Etiopia. Han var konge fra 1928 til 1930 og landets keiser fra 1930 til 1974. Før det var han utpekt til landets Ras (prins), og dermed Etiopias regent. Haile Selassie viste seg tidlig som en moderne leder, men måtte balansere sine forsøk på forsiktige politiske reformer mot en sterk adelsstand. Han sikret Etiopia medlemskap i Folkeforbundet i 1923, og lovet samtidig å avskaffe slaveri i Etiopia. Han etablerte også flere moderne skoler og sykehus. Selv om disse var basert på vestlig modell, prøvde Haile Selassie samtidig å begrense den vestlige innflytelsen i Etiopia. Han satt på plass landets første grunnlov i 1931. Utover 1950- og 1960-tallet ble utdanningstilbudet utvidet, og en rekke administrative reformer ble satt på plass. Haile Selassie var også avgjørende for dannelsen av Organization of African Unity (OAU) i 1963 – han klarte å få hovedsetet lagt til Addis Ababa, og var OAUs første leder.

Etiopia ble aldri kolonisert, men var okkupert av italienerne i perioden 1936-1941. Etter andre verdenskrig gikk Eritrea inn i en løs føderasjon med Etiopia, hvor Eritrea hadde selvstyre. I 1952 ble Eritrea annektert av Etiopia. Dette ble starten på en lang og blodig frigjøringskamp for eritreerne.

Tørke i 1973 og en radikalisering av studenter forverret etter hvert situasjonen for keiseren. Streiker og demonstrasjoner i løpet av våren 1974 avfødte begrensede reformer – men dette var for lite og for sent. Sommeren 1974 gikk militæret inn og støttet studentene, og 12. september 1974 ble Haile Selassie hentet fra sitt palass – i en folkevognboble – og arrestert. Keiser Selassie ble kunngjort død av respirasjonssvikt 27. august 1975, selv om dette er umulig å verifisere.

En militærjunta tok over og erklærte Etiopia som sosialistisk republikk. Regimet gjennomførte reformer og planer som kostet tusenvis av menneskeliv. I 1991 klarte eritreiske og etiopiske frigjøringsbevegelser å felle det diktatoriske kommunistregimet. Regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF) tok over styringen av Etiopia, med Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF) som det dominerende partiet i koalisjonen.

Eritrea ble erklært selvstendig i 1993, som en del av avtalen mellom opprørerne. Uenigheter om hvor grensen skulle gå førte til en blodig krig som krevde 100 000 menneskeliv mellom 1998 og 2000. Den lange grensekonflikten var ikke over selv om krigen tok slutt. Situasjonen var fastlåst helt fram til juli 2018, da TPLF maktgrep over Etiopia var svekket på grunn av politiske endringer.

Da undertegnet Etiopias statsminister Abiy Ahmed og Eritreas president Isaias Afwerki en fredsavtale, som formelt avsluttet den lange grensekonflikten. Forholdet mellom de to landene har siden da bedret seg, og eritreiske tropper skal ha hjulpet den etiopiske hæren i Tigray-konflikten mot TPLF i 2020. Statsminister Abiy Ahmed vant Nobels fredspris 2019 for fredsarbeidet.

Samfunn og politikk

Området som er dagens Etiopia har et rikt kulturelt og religiøst mangfold med mer enn 80 etniske grupper.

Etiopia er en føderal republikk som består av ni delstater, inndelt etter etniske og språklige skillelinjer. Presidenten er statsoverhode, men har en symbolsk rolle. Statsministeren har den politiske makten, og utpekes og godkjennes av flertallet i nasjonalforsamlingen.

Regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF) hadde makten fra 1991 til 2019, og styrte i stor grad uten reell konkurranse fra opposisjonen ved valg. Regimet forfulgte politiske motstandere, kontrollert mediene og utførte overgrep på demonstranter, menneskerettighetsaktivister og journalister.

I 2018 ble Abiy Ahmed utnevnt som statsminister. Han gikk inn i jobben med hensikt om å radikalt omforme Etiopias politiske og økonomiske landskap. Regjeringskoalisjonen EPRDF ble oppløst og en ny koalisjon kalt Velstandspartiet (PP) ble dannet, uten TPFL.

Abiy igangsatte tiltak for et mer demokratisk Etiopia, med større pressefrihet, løslatelse av politiske fanger og fjerning av administrativt ansatte fra sentrale posisjoner. Abiy Ahmed har også fremmet likestilling, med en regjeringen som består av 50 prosent kvinner, og en kvinnelig president.

Nord i Etiopia ligger Tigray-regionen, en stor region ledet av TPFL som ønsker økt selvstyre. Etter flere TPFL-ledede angrep mot militærleirer nord i landet, sendte Abiy regjeringsstyrkene inn i Tigray i november 2020. Militæroffensiven eskalerte raskt til å bli en større borgerkrig, der sivile tigrayere ble offer for vold, overgrep og fordrivelse. Situasjonen har siden sommeren 2021 vært fastlåst og befolkningen i området har stort behov for nødhjelp.

Les mer om konflikten her.

Økonomi og handel

Stor økonomisk vekst de senere årene har bedret situasjonene for mange i Etiopia. De fleste etiopiere bor på landsbygda og livnærer seg av jordbruk. Kaffe er den viktigste eksportvaren. Det at økonomien er avhengig av jordbruket gjør landet spesielt sårbar for tørkeperioder og klimaendringer. Landet har vært utsatt for sultkatastrofer flere ganger, og selv i perioder med normalt vær, mangler mange nok tilgang til mat.

For øyeblikket blokkeres nødhjelp til landet, og befolkningen i Tigray-området er rammet av hungersnød. De økonomiske kostnadene som følger med konflikten, som manglende investeringsvilje fra andre land mens konflikten pågår, har også negativ innvirkning på økonomien i landet. 

Vannkraft er Etiopias viktigste naturressurs. Landet bygger ut dammer og kraftverk. Utbyggingen møter protester av miljøgrunner, fordi oppdemningen ødelegger økosystemer, tørrlegger områder og setter matproduksjonen i fare. Vannkraftutbyggingen skaper også konflikter med naboland som Egypt, som er bekymret for at oppdemningen av elver skal skade deres vannforsyning.

De senere års raske økonomiske vekst har gjort det mulig å satse på utdanning, fattigdomsbekjempelse og infrastruktur. Som den største produsenten av hvete i Afrika sør for Sahara, er Etiopia det eneste unntaket når det gjelder land som lider av mat- og kornmangel på grunn av krigen i Ukraina. Innenlandsk produksjon står for 82 prosent av det totale forbruket av hvete; bare 18 prosent av hveteetterspørselen dekkes gjennom import. I et forsøk på å nå selvforsyning – overfor en økende etterspørsel etter hvete – har regjeringen i Etiopia gradvis utvidet vinterhvete- og regnfôret hveteproduksjon siden 2019. Som et resultat økte innenlandsk hveteproduksjon med 92 prosent mellom 2010 og 2020 og importen gikk ned med 33 prosent i samme periode.