Flagg
Nøkkeltall og fakta
Hovedstad: | Washington D.C |
Befolkning: | Hvite 61,6 %, svarte 12,4 %, asiater, 6 %, amerindianere og urinnvånere i Alaska 1,1%, blandet etnisk bakgrunn 0,2 %, andre 8,4 %. Omtrent 18,7 % av USAs befolkning er latinamerikanere, og har opprinnelse fra Mellom- og Sør-Amerika eller Spania (2020) |
Språk: | Engelsk 78, 2 %, spansk 13,4 %, kinesisk 1,1 %, andre 7,3 %. På Hawaii er hawaiisk offisielt språk, og i Alaska er det 20 offisielle urfolksspråk (2017) |
Religion: | Protestanter 46,5 %, romersk-katolske 20,8 %, jøder 1,9 %, mormonere 1,6 %, andre kristne 0,9 %, muslimer 0,9 %, andre/uspesifisert 6,6 %, ingen 22,8 % (2014) |
Innbyggertall: | 339 996 563 (2023) |
Styreform: | Konstitusjonell føderal republikk |
Areal: | Land: 9 147 593 km². Total: 9 833 517 km² (inkluderer kystfarvann) |
Myntenhet: | Dollar |
BNI pr innbygger: | 76 399 PPP$ |
Nasjonaldag: | 4. juli |
Geografi
USA er verdens fjerde største land målt i landareal. Noen statistikker viser at USA er større enn Kina. Dette kan skyldes at regnestykket da inkluderer USAs kystfarvann.
Landskapet i USA er variert. I øst strekker sletter seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser. Mississippi-Missouri-elven renner gjennom landet og ut i Mexicogulfen. Store sletter med jordbruksområder preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains. Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken og fjellformasjoner som Grand Canyon. Denali (tidligere kalt Mount McKinley) på 6194 meter over havet, er landets høyeste fjell og ligger i Alaska i nord. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska.
Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og enkelte steder må myndighetene regulere vannforbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011, noe som fører til skogbranner og mangel på vann til hushold og jordbruk. Videre miljøproblemer er avskoging og luftforurensning. USA er blant landene i verden som slipper ut mest CO2.
Historie
Urbefolkningen i Nord-Amerika stammer opprinnelig fra Eurasia, og bosatte seg i landet for flere tusen år siden. Frem til landet ble kolonisert av europeerne på 1500-tallet, levde urbefolkningen i flere hundre ulike stammesamfunn.
Da europeiske seilere, ledet av Kristoffer Columbus, oppdaget sjøveien til Amerika i 1492, trodde de at de hadde kommet til Asia (ofte bare omtalt som India). De begynte derfor å kalle urbefolkningen for indianere. Landet ble kolonialisert av europeere utover på 1500-tallet. Flertallet av urbefolkningen døde av europeiske sykdommer, og mange ble fordrevet fra sine landområder med makt. Europeerne tok samtidig med seg mennesker fra Afrika og brukte dem som slaver i Amerika.
I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865. Det resulterte i at slaveriet ble avskaffet, selv om rasismen og undertrykkelsen vedvarte. Både urfolk og de med afrikansk avstamning ble lenge utsatt for hard undertrykkelse. Denne historien preger også dagens USA, som fortsatt har 574 anerkjente urfolkstammer i landet.
I tiårene etter borgerkrigen vokste USAs makt internasjonalt. USA var den viktigste arkitekten for opprettelsen av FN etter andre verdenskrig, og ble det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd i 1945. USA ble da det mektigste landet i verden, med Sovjetunionen som eneste utfordrer, i det som ble den kalde krigen. Den kalde krigen varte til slutten av 1990-tallet, da Sovjetunionen ble oppløst, og USA stod igjen som verdens eneste supermakt.
USA ble rammet av et stort terrorangrep 11. september, 2001. Som en reaksjon på dette erklærte USA en global krig mot terror, og invaderte Afghanistan og Irak.
Økologiske fotavtrykk
4,8
jordkloder i USA
Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i USA ville vi trenge 4,8 jordkloder.
Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle landSamfunn og politikk
USA er en republikk som består av 50 delstater. Det politiske ansvaret deles mellom de føderale myndighetene og delstatene. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområder omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig å vedta og håndheve lover. Lover og regler varierer i stor grad mellom stater. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser.
Hver av de 50 delstatene har også ulikt rettsvesen. USAs statsapparat og velferdssystem er lite, noe som gjør at tjenester vi i Norge finansierer gjennom skattesystemet koster penger i USA. Eksempler på dette er høyere utdanning og helsehjelp.
USAs kongress (parlament) består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. USA har i teorien et flerpartisystem, men i praksis er det Det demokratiske partiet og Det republikanske partiet som dominerer.
Menneskelig utvikling
18 / 169
Human Develompent Index for USA
USA er nummer 18 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.
Se statistikk over HDI for alle landØkonomi og handel
USA er verdens største økonomi. Tjenestesektoren, som omfatter alt fra teknologi til turisme, står for mesteparten av landets inntekter, fulgt av industri og bygging.
Forskning og teknologiutvikling er viktig for USAs økonomi. Handelen med utlandet er også viktig, der tyngdepunktet for USAs handel har gradvis flyttet seg fra Europa til Asia de siste årene. Til tross for stor statsgjeld har USA en fordel, siden dollaren er verdens ledende valuta.
USA var den viktigste pådriverne for opprettelsen av de internasjonale organisasjonene Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO).
FN-rollespill
FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.
Les mer om FN-rollespillet her.
Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet
USA regnes som verdens ledende supermakt, og jobber aktivt for å fortsette å være det. USA har militære styrker utplassert i de fleste verdensdeler, og handler varer og militært materiell med svært mange land. Ingen andre stater har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi og store forsvarsbudsjett. USA alene bruker mer penger på militærvesenet sitt enn de neste syv landene i verden til sammen.
USA har en lederrolle i Vesten, og samarbeider i FN vanligvis nært med de to europeiske vetomaktene i Sikkerhetsrådet – Storbritannia og Frankrike. Særlig Storbritannia er en hyppig støttespiller for USA i ulike sikkerhetsspørsmål i FN.
Forholdet mellom USA og Russland forverret seg i årene etter 2012. Dette kom bl.a. som følge av utviklingen i Ukraina og Russlands annektering av Krim-halvøya. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har forholdet mellom de to landene blitt svært vanskelig.
Kinas makt vokser, både økonomisk og militært, og USA oppfatter Kina som en trussel mot deres ledende maktposisjon i verden. Landene har de siste årene hatt en handelskrig mot hverandre der de ilegger hverandre straffetoll på ulike varer. Forholdet mellom USA og Kina er derfor preget av kritikk og konkurranse, men også av gjensidig økonomisk avhengighet.
I august 2022 lanserte USA en ny strategi for tettere samarbeid med flere afrikanske land, hvor målet blant annet er å arbeide for åpne og demokratiske samfunn. Samtidig er denne strategien et grep fra USA for å begrense russisk og kinesisk innflytelse i regionen.
Tips
USA er kritiske til begge parter i konflikten, og støtter ikke opp om noen av dem. Dere er skeptiske til at SAF tok makten i landet ved kupp og dermed stanset det som kunne blitt en demokratisk prosess i landet. Dere er også opprørt om rapporter om grove menneskerettighetsbrudd og brutal vold begått av begge parter i konflikten, men kanskje særlig opprørsgruppen RSF (Rapid Support Forces).
Humanitær situasjon
USA er veldig opptatt av å fremstå som en venn og hjelper av folket i Sudan. Dere er blant de største giverne av nødhjelp og bistand til Sudan. I møtet må dere gjerne uttrykke dyp bekymring over den humanitære situasjonen. Sudans folk opplever det som kan kalles et “helvete” - sult, voldtekt, drap på uskyldige sivile, rekruttering av barn til militser. Dere er bekymret for de mange som er drevet på flukt og som nå står uten mat, jobb og bosted.
USA krever, slik som også flere andre medlemmer av Rådet også har gjort, at hjelp og hjelpearbeidere må få lov til å slippe inn i landet straks. Det er ingen tid å miste.
Sikkerhetssituasjon/inngripen
USAs tydelige budskap til begge partene i konflikten er at kampene må stanse nå. Så lenge regjeringshæren og RSF prøver å vinne over hverandre militært, lider folket. Og de har allerede lidd for mye. Konflikten virker nå låst, og stadig mer delt opp etter etnisitet. Det er fare for at hele staten Sudan kollapser. USA ønsker at Sikkerhetsrådet øker presset på begge parter om å forhandle. Dere krever også at land som sender våpen til partene i Sudan, må slutte med det umiddelbart.
Håndhevelse av våpenembargo
USA er enige i at forbudet mot å selge våpen til Sudan av 2005 må håndheves sterkere – muligens gjennom økonomiske sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet. Dersom det ikke er mulig å få til i Sikkerhetsrådet, kan USA vurdere å nedlegge egne, nasjonale sanksjoner.
Fredsforhandlinger
USA har sammen med Saudi-Arabia, Egypt, De forente arabiske emirater, Den afrikanske union (AU) og den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD forsøkt å starte forhandlinger mellom partene – den såkalte Jeddah-prosessen. Den har foreløpig ikke ført frem. USA ber partene om å gå tilbake til forhandlingene med et oppriktig ønske om å skape fred.
Styresett/valg
USA er også opptatt av at når en våpenhvile er på plass, og befolkningen har fått nødvendig hjelp, at en politisk prosess må startes for å gjenopprette demokratiet i Sudan. Da må alle deler av Sudans befolkning få være med på å bestemme hvordan landet skal styres.
Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.
Statistikk
Statistikk for USA på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
0,4
av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i USA
Befolkning
Innbyggere
mennesker i USA
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,7
barn per kvinne i USA
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
6
barn dør per 1000 levendefødte i USA
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
76 399
BNP per innbygger i PPP-dollar i USA
Menneskelig utvikling
18 / 169
Human Develompent Index for USA
USA er nummer 18 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.
Se statistikk over HDI for alle landSult
Andel av befolkningen som er underernært
Mangler data
Helse
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,7
av 10 personer har tilgang til rent vann i USA
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,1
av 10 barn er vaksinert mot meslinger i USA
Klima
Økologiske fotavtrykk
4,8
jordkloder i USA
Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i USA ville vi trenge 4,8 jordkloder.
Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle landCO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
13,03
tonn CO2-utslipp per person i USA
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,179
GII-indeksen i USA
Utdanning
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
er forventet antall år i skolen i USA
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
Mangler data