Burundi

Geografi

Burundi, et lite land i Sentral-Afrika, ligger på det afrikanske høyplatået, og er en del av Riftdalen. Store deler av landet ligger på mellom 1500 og 2000 meter over havet. I sør grenser landet mot Afrikas lengste og dypeste innsjø, Tanganyikasjøen.

Burundi sliter med jorderosjon og avskoging. Det lille som er igjen av skogen i landet er konstant under press, og tropisk regnskog finnes kun i det vestlige lavlandet. Burundi har et tropisk klima, men i de høyereliggende delene av landet er temperaturene lavere. Landet danner vannskillet mellom Nilens og Kongos elvesystemer.

Burundi er et av Afrikas tettest befolkede land. Mye av landets grønne vekster og planter har blitt borte og Burundi sliter med overbeite og utarming av jord. Dette er fordi det finnes for lite dyrkbart land fordelt på antall mennesker. I dag er det meste av landskapet menneskeskapt savanne.

Historie

I Burundi tilhører 85 prosent av befolkningen den etniske gruppen hutuer, mens 14 prosent er tutsier. Hutuene bosatte seg i området rundt år 800 mens tutsiene kom på 11-1200-tallet. Etnisitet ble ikke særlig vektlagt før tyskerne og belgierne koloniserte landet mot slutten av 1800-tallet. Kolonimaktene favoriserte tutsiene, og styrket sin egen posisjon ved å sette de ulike folkegrupper opp mot hverandre. Dette har hatt katastrofale effekter i landet, men også i resten av Afrika. Burundis historie henger sammen med historien til nabolandet Rwanda i nord.

Etter selvstendigheten i 1962 kontrollerte tutsiene hæren, og overtok etter hvert makten. Hutuene gjorde opprør, men alle forsøk ble slått hardt ned på. I det verste ble opp mot 200 000 hutuer drept i 1972, og flere hundretusener drevet på flukt. Andre kuppforsøk, massakrer og uro fulgte. Først i 1993 ble det holdt et fritt valg, og hutuen Melchior Ndadaye ble valgt til president. Han ble imidlertid myrdet kort tid etterpå, noe som utløste et skred av voldshandlinger mot sivile tutsier. Tutsiene svarte med å drepe hundretusener av hutuer. Borgerkrigen som fulgte varte fra 1994 til 2005. Rundt 700 000 hutuer flyktet til Tanzania som følge av borgerkrigen. Etter borgerkrigen har Burundi beveget seg i retning av politisk stabilitet, og i mai 2008 ble regjeringen og den siste aktive opprørsgruppen, FNL, enige om å inngå våpenhvile. Myndighetene og FN har arbeidet for å avvæpne tusenvis av soldater og tidligere opprørere, så vel som å grunnlegge en ny nasjonalhær.

I 2005 ble en ny grunnlov stemt inn, der den tidligere grunnloven fra 1962 hadde favorisert tutsiene. Pierre Nkurunziza (hutu), ble valgt til president samme år som grunnloven tredde i kraft. Det ble uttrykt uro da Nkurunziza stilte til valg for en tredje periode, og vant i 2015. Valget ble fordømt av FN, EU og den afrikanske union.

Samfunn og politikk

Den nye grunnloven fra 2005 slår fast at presidenten og de to visepresidentene skal ha ulik etnisk opprinnelse. I regjeringen og nasjonalforsamlingen skal man ha 60 prosent hutuer og 40 prosent tutsier. Tre seter i nasjonalforsamlingen skal også forbeholdes representanter fra landets urfolk, twa, som utgjør én prosent av befolkningen. 30 prosent av regjeringen skal bestå av kvinner. Ifølge den nye loven skal heller ingen etnisk gruppe utgjøre mer enn 50 prosent av hæren.

I 2017 la regjeringen frem et forslag om å endre grunnloven, deriblant forlenge presidentens periode fra fem til syv år, men med mulighet for gjenvalg kun en gang. I 2018 ble forslaget godkjent via en folkeavstemning. Human Rights Watch kritiserte regjeringen for å ha holdt en folkeavstemning i klima preget av press, trakassering og frykt, og dermed mangel på fritt valg.

Nkurunzizas' tredje sittende periode var preget av grove menneskerettighetsbrudd og politisk kaos. Ifølge Freedom House har det stadig mer autoritære hutu-dominerte regjeringspartiet National Council for Defense of Democracy-Forces for the Defense of Democracy (CNDD-FDD) og Nkurunziza tilintetgjort den demokratiske fremgangen gjort siden 2005. Etter Nkurunziza sin død juni 2020 tok Evariste Ndayishimiye over makten etter å ha vunnet valget samme år. En rapport utgitt av FN i 2020 uttaler at menneskerettighetssituasjonen i Burundi ikke har blitt noe bedre under den sittende presidenten.

Til tross for noen positive skritt fra den burundiske regjeringens side, er mange bekymret for landets utfordringer når det gjelder respekten for menneskerettigheter, inkludert svakhet i institusjonssvakhet og manglende på tilsyn over etterretningstjenester. I juli i 2023 forlat den burundiske delegasjonen sin landhøring (Universal Periodic Review, eller UPR) av FNs menneskerettighetsråd, tilsynelatende i protestert mot tilstedeværelsen av en menneskerettighetsforkjemper. Dette mener mange fulgte et mønster av å nekte å samarbeide med FNs menneskerettighetsorganer- og mekanismer, inkludert et fortsatt avslag på å samarbeide med FNs spesialrapportør om menneskerettighetssituasjonen i Burundi. I oktober 2023 uttrykte FNs spesialrapportør bekymring over det «krympende samfunnsrommet og et økende press på politiske partier, sivilsamfunnsorganisasjoner og media» før nasjonalforsamlings- og kommunevalget planlagt i 2025.

Burundi straffer forhold mellom to voksne av samme kjønn med inntil to års fengsel i henhold til artikkel 567 i straffeloven. Grunnlovens artikkel 29 forbyr eksplisitt ekteskap mellom to av samme kjønn.

Burundi ble medlem av FN 18. september 1962, og landet er også medlem av FNs særorganisasjoner.

Økonomi og handel

Burundi sliter med ekstrem fattigdom, noe som skyldes borgerkrigen på 1990-tallet og at landet generelt har hatt mye politisk og sosial uro. Landet er svært avhengig av økonomisk bistand fra utlandet, og sliter med økende inflasjon.

Jordbruk står for omkring halvparten av landets BNP, men mye av jorda er oppbrukt. Kaffe utgjør ca. 75 prosent av all eksport til utlandet, noe som gjør landets økonomi svært avhengig av kaffeprisene på verdensmarkedet. Til tross for problemer, var den økonomiske veksten fra starten av 2000-tallet til valget i 2015 relativt positiv. 2015 var et vendepunkt, fordi en rekke internasjonale givere og donorer holdt tilbake hele eller deler av sin økonomiske støtte på grunn av rapporter om menneskerettighetsbrudd og korrupsjon. Verdensbanken har valgt å beholde de viktigste prosjektene i landet, med den begrunnelse om at befolkningen trenger støtten.

Burundi sliter med at landskapet er vanskelig å reise i, en lite utbygd infrastruktur og at varer må fraktes over lange avstander. Det er langt fra jordbruksområdene til havnene langs Tanganyikasjøen. De siste årene har landet vært rammet av tørke og flom, noe som har ødelagt både avlinger og infrastruktur.