Haiti

Geografi

Haiti ligger i Karibia, og utgjør den vestlige delen av øya Hispaniola. På den østlige delen av øya ligger Den dominikanske republikk. Haiti har et kupert terreng med mye fjell, og ved kysten ligger det sletter og lavere dalstrøk. Klimaet er tropisk, men kjøles ned av passatvindene i området. Temperaturene varierer med høydeforskjellene i landet, og i de fleste delene av landet er det to regntider i løpet av året.

Frodige skoger har tidligere dekket hele øya, men avskoging har ført til at bare om lag 30 prosent av skogene er igjen.

Haiti er fortsatt et av de mest sårbare landene i verden for klimaendringer og naturkatastrofer, hovedsakelig orkaner, flom og jordskjelv. Mer enn 96 prosent av befolkningen er utsatt for denne typen sjokk.

I 2010 opplevde landet sitt kraftigste jordskjelv på 200 år, noe som medførte enorme ødeleggelser. Rundt 300 000 mennesker mistet livet og 1,3 millioner mennesker mistet sine hjem.  Både i 2016 og 2017 førte kraftige orkaner til store oversvømmelser, flom og jordskred. Den 14. august 2021 ble den sørlige regionen av Haiti, et område der omtrent 1,6 millioner mennesker bor, rammet av et stort jordskjelv som førte til at over 2 000 kvinner, menn og barn mistet livet, og nesten 13 000 ble skadet. 

Alle disse naturkatastrofene har preget livene og fremtiden til utrolig mange mennesker.

Historie

Før øya Hispaniola ble kolonisert av Kristoffer Columbus (sendt av Spania) i 1492, bodde om lag en halv million arawak-talende Taino-folk på øya. Urbefolkningen ble raskt utryddet gjennom krigføring, tvangsarbeid og innføringen av europeiske sykdommer. I 1697 «overga» Spania den vestlige delen av øya, som i dag er Haiti, til Frankrike. Områdets store plantasjer gjorde Haiti til en av Frankrikes rikeste kolonier, og franskmennene fraktet opp mot tre millioner slaver fra Afrika til Haiti for å arbeide på plantasjene, under grusomme omstendigheter.

I 1791 gjorde de i slaveri opprør mot den brutale franske overmakten, og Haiti ble det første landet i verden som avskaffet slaveri. Da franskmennene mistet kontrollen over Haiti, ble de også tvunget til å avskaffe slaveri i alle sine kolonier i 1794.

Og i november 1803 konfronterte og beseiret urbefolkningshæren den franske ekspedisjonshæren til Napoleon. Den haitiske revolusjonen (La révolution haïtienne eller guerre de l'indépendance) – som altfor få lærer om på skolen – endte i 1804 og Haiti ble et selvstendig land, ledet av de som tidligere var i slaveri – som gjør at Haiti også er ett av verdens viktigste land.

Etter den haitiske revolusjonen fryktet den amerikanske presidenten og mange i kongressen at den nystiftede republikken også ville spre slaveopprør i USA, og landet nektet å formelt anerkjenne Haitis uavhengighet fra Frankrike i flere tiår. USA forsøkte til tider å annektere haitisk territorium og drive diplomati gjennom trusler. Dette bidro til at landet ble mer ustabilt, og forholdene i landet har siden den tid vært kaotiske og preget av store sosiale og politiske problemer.

Siden Haiti måtte «betale Frankrike tilbake» for sin frihet var landet tungt i gjeld, og Citibank – den gang National City Bank of New York – og andre amerikanske banker konfiskerte mye av Haitis gullreserve, med hjelp fra amerikanske marinesoldater.

USAs militære okkupasjon fra 1915 til 1934 er beskrevet som et av de «mørkeste kapitlene» i amerikansk politikk i Karibia. USA installerte et «marionettregime» som omskrev Haitis grunnlov og ga Amerika kontroll over landets finanser. Tvangsarbeid ble brukt for å nedbetale gjeld. Tusenvis ble drept av amerikanske marinesoldater. I 1934 ble opposisjonen imidlertid så sterk at amerikanerne måtte trekke seg tilbake.

I 1950 tok en militærjunta makten under ledelse av oberst Paul Magloire, etter en periode på fire år med en forholdsvis progressiv politikk under Dumarsais Estimé.

I desember samme år stilte Magloire til valg som president. Valget var det første i landets historie hvor alle voksne menn hadde stemmerett. Magloire vant mot en skjør koalisjon av sosialister, kommunister og konservative. Magloire kunne ikke stille til gjenvalg som presidentkandidat, fordi det nye haitiske politiske systemet tillot ikke mer enn én periode som president.

I 1957 ble François Duvalier («Papa Doc») president, og i nesten 30 år ble Haiti styrt diktatorisk, først av «Papa Doc», deretter av sønnen hans, Jean-Claude Duvalier («Baby Doc»). USA støttet begge Duvalier-presidentene, siden de var mot kommunisme. I 1986 hadde USA brukt anslagsvis 900 millioner dollar på å støtte Duvalier-dynastiet.

Haitis første demokratiske valg ble holdt i 1991, men politisk og økonomisk lammelse og voldelige opprør har i ettertid preget landet.

Haitiere er ofte mistenksomme når det gjelder amerikansk (men også annen) innblanding i deres land. De tar fortsatt signaler fra USA, også på grunn av en lang historie med innflytelse over haitisk politikk, noe som også har bidratt til landets nåværende krise.

Landet har en velberømt kulturarv, på grunn av sin historie.

Samfunn og politikk

Ifølge grunnloven er Haiti en demokratisk republikk. Presidenten og statsministeren har den utøvende makten i Haiti, og presidenten velges for fem år av gangen. Landets første demokratiske grunnlov ble godkjent i en folkeavstemning i 1987, og er inspirert av det amerikanske og franske systemet. De politiske partiene er svake, og fungerer mest som redskap for mektige enkeltpersoner som ønsker seg makt. Innblanding fra andre land, som USA og Frankrike, utgjør fortsatt et problem for landet.

Forholdet til nabolandet, Den dominikanske republikk, er også komplisert. På midten av det tjuende århundre var økonomiene til de to landene sammenlignbare. Siden den gang har den dominikanske økonomien vokst mens den haitiske økonomien har avtatt, på grunn av interne maktkamper, rask befolkningsvekst, klimakatastrofer og handelsembargoer. Et stort antall haitiske arbeidere har flyttet til og funnet bosted i Den dominikanske republikk over flere generasjoner. De to regjeringene har ikke vært i stand til å bli enige om et juridisk rammeverk for å håndtere statsborgerskapet til disse etterkommerne, noe som etterlater rundt én million mennesker av haitiske avstamning i Den dominikanske republikk i praksis statsløse. Dette betyr at de har begrenset tilgang til helsetjenester, utdanning og arbeidsmuligheter, samtidig som de opplever mye rasisme i Den dominikanske republikk. En «anti-Haitisk» idelogi kan tilskrives årene med den spanske rasistiske mentaliteten, rasestereotypier og den historiske utbredelsen av mørkhudede mennesker som «underordnede». Mange haitiere har mistet livet som følge av denne diskrimineringen.

Den humanitære krisen har blitt verre i de siste årene. Rundt 60 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, svært få har tilgang til rent vann, og spedbarnsdødeligheten høy.

Bistandsorganisasjoner prøver å sikre sosial hjelp, som helsetjenester og utdanning. Jordskjelvet i 2010 førte i tillegg til enorme ødeleggelser, der hovedstaden ble rasert. Smitte og spredning av sykdommer er også et stort problem. Over 10 000 mennesker døde som følge av et kolerautbrudd som begynte i 2010. Det var FN-soldater fra andre land som tok med seg kolera til landet.

7. juli 2021 ble Jovenel Moïse, landets president, myrdet i sin bolig i Port-au-Prince. En gruppe på 28 utenlandske leiesoldater er angivelig ansvarlig for drapet. Dette startet en ny «bølge» av uroligheter i landet, som har blitt verre.

Kriminalitet og gjengvirksomhet er svært utbredt, og Haiti lider av alarmerende nivåer av drap og kidnappinger utført av kriminelle gjenger som kontrollerer strategiske områder i landet.

I slutten av september godkjente FNs sikkerhetsråd å sende et Kenya-ledet sikkerhetsoppdrag for å hjelpe Haiti med å utrydde gjenger.

Haiti var et av landene som grunnla FN i 1945. De er også medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner, og internasjonale organisasjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Økonomi og handel

Haiti har måttet lide etter de vant revolusjonen mot Frankrike. To tiår senere, kom franske krigsskip tilbake og truet et folk som hadde betalt for sin frihet med blod, og stilte et ultimatum: «Betal igjen, i svimlende mengder med kalde harde kontanter, eller forbered dere på krig».

I generasjoner har etterkommerne av de i slaveri betalt etterkommerne til sine tidligere slaveherrer og slavehandlere med penger som kunne vært brukt til å bygge skoler, veier, klinikker eller en levende økonomi. The Times anslår at prisen Haiti har måttet «betale tilbake» til Frankrike for sin frihet, i løpet av 64 år, er på rundt 560 millioner dollar i dag, eller over 6 milliarder kroner. Dette har ført til at Haiti har hatt begrensede økonomiske muligheter siden.

Haiti har det laveste bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger på den vestlige halvkule, og landet det fattigste i Nord-Amerika. Forskjellene på fattig og rik innad i landet er stor. Mange haitiske familier overlever i dag på penger de får tilsendt fra slektninger i utlandet.

Hyppige naturkatastrofer har vært en stor økonomisk belastning for landet, ikke minst jordskjelvet i 2010, som gjorde 3 millioner mennesker avhengig av nødhjelp.

For første gang i 2022 ble katastrofale sultnivåer registrert i Haiti. I det gjengkontrollerte Cite Soleil-nabolaget står 4,7 millioner mennesker overfor akutt sult, og mange har ikke lenger tilgang til sine jobber, markeder og helse- og ernæringstjenester. Verdens matvareprogram (WFP) anslår at én av to haitiere lever med matmangel.

Blandingen av usikkerhet og klimakriser har reversert tidligere gevinster i fattigdomsbekjempelse.