India

Geografi

India er et av verdens største land. Geografisk kan landet deles inn i tre landskapstyper: Himalaya-fjellkjeden i nord, det nordindiske lavlandet og Deccanplatået i sør. Himalaya består av parallelle fjellkjeder, og mellom disse ligger det flere daler, blant annet Kashmirdalen. I slettelandskapet i lavlandet renner mange av landets største elver, som Ganges, Indus og Brahmaputra. India har også totalt 1 382 øyer (noen er ubebodde) spredt over tre øygrupper.

Klimaet er svært variert siden landet er så stort. Klimaet kan deles inn i to soner – en temperert sone i nord og en tropisk sone i sør. På vinteren er det tørke i store deler av landet, foruten om Deccans østkyst hvor det forekommer en del nedbør i denne perioden.

India har omfattende miljøproblemer, blant annet mangel på rent vann og et fungerende kloakksystem. Andre utfordringer er knyttet til avskoging, jorderosjon, ørkenspredning og luftforurensning. Verdens luftkvalitetsrapport 2022, viste at 12 av 15 av de mest forurensede byene i Sentral- og Sør-Asia var indiske byer. Den enorme befolkningsveksten i India fører også til en overanstrengelse av naturressurser i landet.

Historie

En av historiens første høykulturer utviklet seg rundt elven Indus over 3000 år fvt. I århundrer framover bestod India av flere ulike buddhistiske og hinduistiske riker. Nordlige deler av landet ble invadert av arabere på 700-tallet, og av tyrkere på 1100-tallet. Det etablerte seg sultanater og dynastier, og Mogulriket varte fra 1500-1700. De muslimske herskernes tilstedeværelse satte preg på landets kultur, litteratur og arkitektur.

I 1498 fant portugiseren Vasco da Gama sjøveien til India. Flere europeere kom etter og opprettet handelsstasjoner. Etter at Mogulriket kollapset på 1700-tallet, tok Det britiske ostindiske kompani kontroll i landet og innledet en hensynsløs utnyttelse av den indiske befolkningen. I 1858 overtok den britiske regjeringen kontrollen fra kompaniet.

Mot slutten av 1800-tallet økte misnøyen med det britiske styret. Partiet National Congress ble etablert i 1885, og førte an frihetskampen mot engelskmennene, med Mahatma Gandhi som leder. Han var opptatt av ikke-voldelig motstand, og flere millioner indere protesterte med fredelig sivil ulydighet. Da landet ble selvstendig i 1947, ble to stater etablert: India (som i stor grad var hinduistisk) og Pakistan (som i stor grad er islamsk).

Delingen av området Kashmir viste seg å være svært problematisk. Siden 1947 har både India og Pakistan gjort krav på hele Kashmir, men området er fortsatt delt. Konflikten med Pakistan om kontroll over fjellområdene har preget Indias historie og politikk.

Du kan lese mer om Kashmir-konflikten i vår konfliktprofil

Samfunn og politikk

Etter at India fikk selvstendighet fra Storbritannia, ble landet en demokratisk parlamentarisk republikansk forbundsstat. Forbundsstat betyr at landet er delt inn i flere stater med delvis selvstyre. India er delt inn i 28 stater. Den sentrale regjeringen og statsministeren er den reelle politiske lederen i landet, mens presidenten har en mer titulær rolle.

Det er mange politiske partier i India, men det sosialdemokratiske Kongresspartiet har preget indisk politikk siden selvstendigheten. Partiet har lenge blitt styrt av medlemmer fra én familie, og fra 1990-tallet har partiet gjennomgått flere splittelser som preger den politiske stabiliteten. I grunnloven er det nedfelt at India er en sekulær stat, men de siste årene har religiøse spenninger ført til økt oppslutning om religiøst baserte partier. Det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Jana Sangh (BJP) har fått en betydelig makt i landet, og har sittet i regjering siden 2014 med Narendra Modi som statsminister.

India er verdens mest folkerike land, og består av utrolig mange ulike etnisiteter og språk. India har en stor middelklasse, men forskjellene er enorme, og en stor del av befolkningen lever i fattigdom. Det hinduiske kastesystemet, som deler mennesker inn i et hierarki, preger fortsatt samfunnet, selv om det er på vei til å viskes ut blant middelklassen i storbyene.

India var et av landene som grunnla FN i 1945. De er også medlem av de fleste av FNs særorganisasjoner, deriblant Verdensbanken.

I nyere tid har regjeringen – ved forskjellige anledninger – nektet å ta imot utenlandsk bistand, og de har tatt store skritt for å bli et giverland.

Økonomi og handel

India er i dag en av verdens største økonomier, og er Asias tredje største etter Kina og Japan. Sterk vekst i produksjonsteknologien, IT-sektoren og økning i utenlandske investeringer, har ført til at landet siden slutten av 1990-tallet har hatt en av de raskest voksende økonomiene i verden. Likevel er India blant verdens fattigste land målt ved bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, fordi det er så folkerikt. Den økonomiske veksten har ikke blitt fordelt på alle innbyggerne, og det er følgelig stor økonomisk ulikhet i landet.

India har en åpen markedsøkonomi, og en liberalisering av økonomien har bidratt til den kraftige økonomiske veksten. Landets økonomi består av jordbruk, håndverksvirksomhet, industriell virksomhet og tjenesteytende næringer. Landet har også utviklet en sterk IT-industri, og har stor eksport av programvaretjenester. Andre viktige eksportvarer er blant annet raffinert olje, diamanter og legemidler. De viktigste handelspartnerne er EU, USA, De forente arabiske emirater, Kina og Japan.