Jemen

Geografi

Jemen er et tørt land, omtrent en og en halv gang så stort som Norge. Landskapet er variert og tredelt. I innlandet er det fjell og veldig tørt, og langs kysten er et ørkenområde. Mellom fjellene og kysten ligger det fruktbare høysletter. I tillegg til fastlandet har Jemen 112 øyer. Grensen mot Saudi-Arabia er ikke endelig, mens grensen mot Oman ble fastlagt i 1995.

Klimaet er varmt og tørt, bortsett fra i høylandet, hvor det er litt kjøligere. Landet hadde tidligere skoger og et rikt dyreliv, men hogst har bidratt til erosjon og forørkning, og de fleste dyreartene er forsvunnet.

Mangel på vann er et av landets største problem. Alle elvene i Jemen er tørrlagte og fylles bare når det regner. Situasjonen blir ekstra alvorlig fordi grunnvannsnivået synker, samtidig som befolkningsveksten er høy. Verst er det rundt hovedstaden, Sana’a, der stort vannforbruk gjør faren for akutt vannmangel stor. Beregninger viser at byen kan være helt uten vann allerede i 2025.

Historie

Jemens beliggenhet ved innseiling til Rødehavet har alltid gitt landet en viktig strategisk posisjon. I oldtiden var området fruktbart, hadde et velutviklet jordbruk og store handelsrikdommer. Gjennom historien har området vært en del av mange riker og imperier. Oldtidsriket Saba hadde omtrent samme grenser som Jemen. På 500-tallet ble Saba okkupert av perserne, og da imperiet ble muslimsk på 600-tallet, spredte religionene seg til Jemen.

I 1517 ble Jemen-området en del av Det osmanske riket. Etter hvert kom også europeiske makter til området. Da Suezkanalen åpnet i 1869 fikk området større strategisk betydning. Britene og osmanerne havnet stadig oftere i krig om landområdene, og på begynnelsen av 1900-tallet ble de enige om å dele området mellom seg. Grensen delte området opp i Nord-Jemen og Sør-Jemen. De osmanske styrkene trakk seg ut av Jemen etter første verdenskrig (1918).

Under den kalde krigen var Nord-Jemen og Sør-Jemen på hver sin side i konflikten, der Sør-Jemen var alliert med Sovjetunionen, og Nord-Jemen var alliert med Vesten. Nord- og Sør-Jemen slo seg sammen til Den forente republikken Jemen i 1990. Likevel har forholdet mellom befolkningen i nord og sør vært preget av konflikt og mistillit.

• Les mer om borgerkrigen på vår konfliktprofil om Jemen

Jemen var blant de arabiske landene som i 2011 opplevde store opprør, kjent som Den arabiske våren. Dette førte til statskupp og borgerkrig i Jemen i 2014, der en Saudi-Arabia-ledet militærkoalisjon grep inn i landet i 2015.

Samfunn og politikk

Jemens grunnlov fra 1990 er uvanlig demokratisk for regionen. Landet har et flerpartisystem, med president og nasjonalforsamling som velges i frie valg, hvor også kvinner har stemmerett.

I praksis har landet vært vanskelig å styre, og regjeringen har hatt lite makt. Mange områder ble i realiteten styrt av lokale klaner. Befolkningen føler størst tilhørighet til sin stamme eller klan, ikke til landet som helhet. Klaner er viktig i samfunnet, og mange politiske partier består av små stammer og deres støttespillere.

Grunnloven gjelder fremdeles formelt, men etter at president Saleh ble styrtet i 2011 har Jemen vært preget av politisk kaos. Det har blitt utarbeidet et nytt grunnlovsforslag, men det har ikke blitt innført på grunn av borgerkrigen.

FN anslår at av Jemens befolkning på 29,6 millioner så er det 22 millioner som trenger humanitær hjelp som beskyttelse, vann eller mat. Det anslås at 161 000 mennesker kommer til å dø av sult i år, ifølge flere humanitære FN-organisasjoner. I april meglet FN frem en våpenhvile mellom partene i konflikten i landet. Våpenhvilen har reddet tusenvis av menneskeliv, men det er usikkert hvor lenge den vil vare.

Økonomi og handel

Jemen er et av de fattigste landene i Midtøsten. Olje er den viktigste inntektskilden, men både prisen og produksjonen av olje har sunket. De aller fleste innbyggerne bor på landsbygda og livnærer seg av jordbruk. Selv om bare seks prosent av landet er ansett som dyrkbart, sysselsetter jordbruket nesten halvparten av den yrkesaktive befolkningen.

Dyrkingen av det narkotiske stoffet khat er den mest lønnsomme produksjonen for landsbybefolkningen. Dette er et problem i et land med raskt økende folketallet og stadig mindre ferskvann. Khat står for inntil 25 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), men legger beslag på store områder og betydelige vannmengder – som ellers kunne vært brukt til å dyrke mat.

Over halvparten av befolkningen i Jemen lever under fattigdomsgrensa. Barnedødeligheten er høy, og halvparten av alle barn lider av underernæring. Den svake staten har gjort det vanskelig å drive inn skatt, og den svarte økonomien er stor. Den svake statsmakten gjør det også vanskelig å gi utenlandske investorer sikkerhet, slik at lite penger har kommet til landet. Borgerkrigen har forverret den allerede vanskelige økonomiske situasjonen.