Kenya

Geografi

Landskapet i Kenya er variert. Sør i landet finnes savannelandskap og i vest finnes tropisk regnskog, mens ørken preger landskapet i nord. Kenya er del av den store afrikanske Riftdalen, "Great Rift Valley". Langs kanten av Riftdalen finner man høye fjell, blant annet Mount Kenya. Klimaet i Kenya varierer med landskapet. Langs kysten er klimaet tropisk, med høye temperaturer året rundt. På den sentrale høysletten er det jevnt over litt kaldere, med tydeligere skiller mellom årstidene.

Kenya har svært dårlig vannkvalitet grunnet forurensing, og store områder på landsbygda har ikke tilgang på rent vann i det hele tatt. Ulovlig hugging av den tropiske skogen vest i landet har ført til at den dyrkbare jorden skylles vekk med regn og flom. Global oppvarming og klimaendring påvirker Kenyas klima, og naturkatastrofer som tørke og flom blir stadig mer vanlige.

Historie

I Kenya har man funnet noen av verdens eldste levninger etter mennesker og historien kan dateres millioner av år tilbake i tid. Kenya har i årtusener vært et knutepunkt for folkevandringer og flere ulike sivilisasjoner bosatte seg i området.

På 700-tallet slo arabiske handelsmenn seg ned langs østkysten av Afrika for å drive handel med afrikanske handelsmenn innover på kontinentet. Møtet mellom Bantu-folket og araberne førte utviklingen av swahili-kulturen. Språket swahili og religionen islam spredte seg langs handelsveiene. På 1500-tallet ankom de første europeerne Kenya. Portugisiske handelsmenn invaderte byene langs kysten og opprettet en handelsvei til India. Kysten ble et viktig sentrum for slave- og varehandel.

Da de europeiske stormaktene delte det afrikanske kontinentet mellom seg under Berlin konferansen i 1884, sikret Storbritannia seg Kenya. I 1920 ble den britiske kolonien Kenya formelt opprettet. Lokalbefolkningen ble sterkt undertrykt, og de britiske koloniherrene oppfordret briter og andre europeere til å bosette seg i landet. Dette skapte konflikter om fordeling av eiendom. Kun hvite fikk lov til å eie land, og lokalbefolkningen manglet helt grunnleggende rettigheter. Fra 1952 til 1956 led landet under Mau Mau-opprøret. Opprøret startet som fredelige krav fra lokalbefolkningen om å få tilgang på jord, men endte i væpnet opprør mellom lokalbefolkningen og hvite innbyggere. Britene slo hardt ned å opprøret og mange kenyanere ble satt i fangeleirer.

Kenya ble selvstendig i 1963 og ble en republikk året etter. Landområder som tidligere var forbeholdt hvite ble tildelt lokalbefolkningen, og presidenten ønsket å samle landet. Likevel økte de politiske spenningene i landet. Kritikk mot regimet ble slått hardt ned på. Etter den kalde krigens slutt fikk regimet i Kenya problemer med å holde på makten, blant annet på grunn av internasjonale krav om demokratisering og kritikk for brudd på menneskerettighetene. I 1991 gikk regimet med på å innføre flerpartisystem.

Valget i 2007 førte til økt konflikt mellom etniske grupper på hver sin side av politikken. Situasjonen minnet om en borgerkrig, hvor over 1000 mennesker døde under opptøyer og omkring 300 000 mennesker ble drevet på flukt. Begge sider ble beskyldt for å ha startet den voldelige konflikten. I etterkant ble det samlet en ekspertkomite som skulle produsere et forslag til en ny grunnlov som trådde i kraft i 2010.

Siden 2011 har Kenya vært en del av Den afrikanske unions styrker i Somalia, og har siden den gang blitt utsatt for flere store terrorangrep innenfor sine egne grenser som represalier fra terrorgruppen al-Shabaab.

Samfunn og politikk

Kenya er et representativt demokrati med presidentstyre. Presidenten er statsoverhode, utnevner ministere og leder regjeringen. Presidenten og visepresidenten i landet velges ved direkte valg hvert femte år, og kan kun sitte to perioder. Den lovgivende makt er lagt til både regjeringen og parlamentet. Etter landets nye grunnlov fra 2010 ble mye av makten desentralisert slik at hvert fylke har større bestemmelsesevne. Kenya har 47 fylker som alle har en guvernør og en fylkesforsamling.

Det bor rundt 40 ulike folkegrupper i Kenya som lenge har levd i harmoni med hverandre, men motsetninger mellom de ulike gruppene har i nyere tid resultert i vold. Etnisk tilhørighet spiller ofte en stor rolle i politikken, og velgerne stemmer gjerne etter etnisk tilhørighet. Videre er partisystemet svakt; det er ikke uvanlig at politikere skifter parti, at partier splitter opp eller at nye allianser dannes før valg. Korrupsjon er utbredt og Kenya regnes kun som et delvis fritt demokrati. Uroligheter, vold og mistro preger politikken.

Landets siste valg i 2017 ble annullert av høyesterett og det påfølgende omvalget ble boikottet av opposisjonen. Opposisjonslederen utnevnte seg som «folkets president» i januar 2018. I mars 2018 gikk den seirende presidenten og opposisjonslederen sammen i en avtale om samarbeid. Dette har bedret situasjonen noe, men landet har fremdeles sterke politiske spenninger.

Tidligere sittende visepresident William Ruto vant presidentvalget 2022. Opposisjonslederen anklagde Ruto for valgfusk og godtok ikke seieren, til tross for at kandidatene hadde lovet å godta valgresultatet. Høyesteretten i Kenya valgte å opprettholde seieren på grunn av mangel på bevis.

Økonomi og handel

I forhold til de fleste afrikanske land hadde Kenya en sterk økonomi da landet ble selvstendig i 1963. 1980-årene bød på flere økonomiske problemer grunnet politisk vanstyre, mangel på dyrkbar jord og høy befolkningsvekst. I moderne tid har det vært store forskjeller mellom en liten velstående overklasse og det fattige, ofte jordløse, flertallet av folket. De siste tiårene har økonomien sakte, men sikkert bygget seg opp igjen, men korrupsjon og manglende modernisering utgjør fortsatt store hindringer for landets økonomiske utvikling. Over en tredjedel av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen.

De fleste kenyanere jobber med jordbruk, og det sentrale høylandet er en av de mest suksessrike regionene for landbruksproduksjon i Afrika. Kenya eksporterer te, grønnsaker, blomster og kaffe. Kenyas avhengighet av jordbruket har gjort landet sårbart for ustabilt vær og svingninger i verdensmarkedsprisen på te og kaffe. I dag bidrar jordbruket med omtrent en tredjedel av landets bruttonasjonalprodukt. Tjenestesektoren er økonomiens andre viktigste næring, og turisme til landet er viktig. Kenya har lenge vært offer for sosial uro og terroristangrep, og den uforutsigbare og uoversiktlige sikkerhetssituasjonen skaper trøbbel for turismenæringen.