Kongo (Den demokratiske republikken Kongo)

Geografi

DR Kongo er det nest største landet i Afrika i areal, etter Algerie. Landet strekker seg over store deler av Afrikas innland, og har en kort kystlinje ved elven Kongoflodens munning ut i Atlanterhavet. Den enorme Kongofloden renner gjennom hele landet, og de andre elvene i landet renner ut i Kongofloden, som så frakter alt vannet ut i havet. DR Kongo er sammensatt av jungel langs ekvator midt i landet, høye platåer langs Riftdalen, savanner i de sydlige delene og tette gresstepper mot nord. Den nest største regnskogen i verden ligger i DR Kongo.

Klimaet er tropisk med høy luftfuktighet og en relativt høy temperatur året rundt. Landområdene sør for ekvator har regntid mellom november og mars, samtidig som det er tørketid nord for ekvator. De sentrale områdene langs ekvator har mindre forskjeller mellom årstidene. Det tropiske klimaet fører med seg kraftig regnskyll, og landet opplever hyppig tordenvær. Kongofloden oversvømmes regelmessig, og faren for flom og jordskred er stor i enkelte områder. De sørlige områdene rammes av periodisk tørke.

De største miljøproblemene knytter seg til forurenset drikkevann og avskoging. Avskoging skyldes svijordbruk og hogst for produksjon av trekull. Videre har DR Kongo et rikt dyreliv, men mange av artene er utrydningstruet, og ulovlig krypskyting er utbredt. Gruvedrift er en viktig industri i landet, men fører også til store miljøskader.

Historie

For mer enn 2000 år siden begynte flere folkegrupper å bosette seg i DR Kongo, og fra 1300-tallet vokste det frem flere statsdannelser. I 1482 ankom portugisere området som de første europeerne, og startet utnyttelse av befolkningen og naturressursene. År 1878 sendte Kong Leopold II av Belgia amerikaneren Stanley for å utforske Kongo ytterligere, opprette handelsstasjoner og treffe lokale høvdinger. Utover på 1800-tallet ble tusener av mennesker fanget som slaver, og de lokale kongedømmene gikk under etter hvert som handelen med mennesker og mineraler vokste i omfang.

Kong Leopold II overtok i 1884 DR Kongo som sin personlige eiendom, og tilranet seg enorme rikdommer gjennom brutal utnyttelse. Mellom fem og ti millioner mennesker mistet livet som følge av kong Leopolds ekstremt voldelige styre under kolonitiden. Da grusomhetene ble avslørt, måtte kongen gi fra seg kontrollen til det belgiske parlamentet. Dette skjedde i 1908, og landet fikk navnet Belgisk Kongo. Belgisk Kongo ble selvstendig i 1960 som følge av opprør fra befolkningen.

I 1965 grep generalen Joseph Mobuto makten, byttet navn til Mobuto Sese Seko, og omdøpte landet til Zaïre. Han etablerte et undertrykkende diktatur, og landet utviklet seg til et kleptokrati der presidenten og hans nærmeste ranet til seg store deler av landets verdier. I 1996 startet det opprør mot Sese Seko som endte med at han i 1997 ble avsatt ved statskupp. Maktskiftet utløste en ny og større krig der åtte afrikanske land og over 25 væpnede grupper kjempet. Flere millioner mennesker mistet livet i krigen som formelt ble avsluttet i 2003. Lokale kriger og konflikter preger fortsatt DR Kongo.

• Les mer om konflikten i DR Kongo her.

Samfunn og politikk

DR Kongo er en republikk som ledes av en president. Presidenten er statssjef og velges for femårsperioder. Statsministeren og regjeringen velges av presidenten etter anbefaling fra flertallet i nasjonalforsamlingen. Statsministeren og presidenten deler den utøvende makten, og den lovgivende makt ligger i parlamentet. I dag finnes det rundt 450 registrerte politiske partier i landet, flertallet av disse har en etnisk eller regional identitet. Ofte er partiene bygget opp rundt sterke ledere.

DR Kongo preges av uroligheter og ulike grupper som kriger mot hverandre, spesielt øst i landet. I 2019 ble det anslått at det var rundt 130 lokale militsgrupper eller andre væpnede organisasjoner i den østlige delen. Alle partene, inkludert regjeringshæren, begår grove overgrep mot sivilbefolkningen og i løpet av 2020 mistet over 2000 sivile livet i uroligheter. Bakgrunnen for stridighetene er etiske og kulturelle ulikheter, ønske om kontroll over naturressurser. Et svakt og korrupt statsapparat, og dårlig utbygd infrastruktur gjør det vanskelig å holde kontroll. Sittende president Felix Tshisekedi ble valgt i 2019, og det var den første fredfulle maktovertakelsen i DR Kongo siden landet ble uavhengig i 1960.

Manglende tilgang på rent drikkevann, høy spedbarnsdødelighet, mye fattigdom og underernæring er blant de store problemene i landet. Det er også varierende og begrenset tilgang på offentlige tjenester som skole, helsetilbud og sanitæranlegg.

Økonomi og handel

DR Kongo er et av landene i verden som er rikest på naturressurser, men likevel har landet et av verdens laveste bruttonasjonalprodukt. Kolonitiden har satt sitt preg på den økonomiske situasjonen i landet. Belgierne tømte i sin tid landet for verdifulle ressurser og bygget et økonomisk system hvor DR Kongo satt igjen med lite fortjeneste og med dårlig infrastruktur. Dårlig politisk styring under andre halvdel av 1900-tallet har også ført med seg alvorlige økonomiske konsekvenser. Siden krigens slutt har det vært høy økonomisk vekst i landet, men dårlig infrastruktur, korrupsjon, politisk ustabilitet og et dårlig fungerende rettsvesen har hemmet veksten.

Gruvedrift står for størstedelen av DR Kongos eksportinntekter. Treprodukter, kaffe og råolje er også viktige eksportvarer. De siste årene har Kina investert mer og mer i infrastruktur og sykehus i landet, mot gunstige avtaler om utvinning av kobber og kobolt. De siste årene har lave råvarepriser ført til lavere vekst i økonomien og store svingninger i verdien til kongolesiske franc.

Over halvparten av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen og flesteparten lever av det de dyrker til eget bruk. Disse er derfor utenfor den formelle økonomien og i tillegg har landet en stor svart økonomi. I de konfliktrammede områdene har hundretusenvis blitt drevet fra hjemmene sine, og er avhengige av hjelp og humanitær hjelp for å overleve.