Madagaskar

Sist oppdatert: 01.09.2021

Madagaskar er et land i Det indiske hav, som ligger cirka 400 kilometer øst for Afrikas sørøstlige kyst. Landet omfatter hovedøya Madagaskar (som også kalles for «La Grande Île»), samt noen små naboøyer. Visste du at over 90 prosent av landets dyreliv ikke finnes noe annet sted i verden? På denne siden finner du alt du bør vite om Madagaskar.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Antananarivo
Befolkning:	Malayo-indonesere (merina- folket og det beslektede betsileo- folket), cotiers (blandet afrikansk, malayo-indonesisk, og arabisk opphav), franskmenn, indere, kreolere, komorere
Språk:	Fransk (offisiell), gassisk (offisiell), engelsk
Religion:	Kristne, tradisjonelle trosretninger, muslimer
Innbyggertall:	30 325 732 (2023)
Styreform:	Republikk
Areal:	587 040 km2
Myntenhet:	Ariary
BNI pr innbygger:	1 774 PPP$
Nasjonaldag:	26. juni

Geografi

Madagaskar er verdens fjerde største øy. Øya løsrev seg trolig fra det afrikanske kontinentet for om lag 165 millioner år siden, og fra det indiske subkontinentet om lag 85 millioner år senere. Øyas fauna og flora har derfor utviklet seg i isolasjon, og et unikt artsmangfold har oppstått. Rundt 90 prosent av Madagaskars dyre- og plantearter er endemiske. Det vil si at de ikke finnes noen andre steder i verden.

Øyas kystområder består for det meste av tropisk regnskog, mens fjellområder dominerer i midten. På østkysten ligger en 60 mil lang kjede av innsjøer, kunstige innsjøer og kanaler. Området kalles Canal des Pangalanes.

Landets myndigheter har fredet store deler av øya for å redde den unike naturen. Til tross for dette er avskoging et alvorlig miljøproblem og en trussel for øyas dyre- og plantearter. Regnskogene på Madagaskar står på UNESCOs verdensarvliste. Madagaskar er det landet i Afrika som er mest utsatt for sykloner. Fra 1996 til 2016 ble landet rammet av 35 sykloner. Landet rammes hardt av klimaendringer og opplever nå den verste tørken i landet på over 40 år. Tørker har ført til at over en million mennesker er avhengige av nødhjelp.

Historie

Madagaskar var trolig ubebodd før sjøfolk fra Sørøst-Asia ankom på 100-tallet. I dag stammer befolkningen hovedsakelig fra Asia og Afrika. På 600-tallet etablerte arabere handelsstasjoner på øya. Mesteparten av øyas areal ble i lang tid kontrollert av Merina-kongedømmet. I 1885 tok Frankrike delvis kontroll over Madagaskar. Elleve år senere ble Merina-kongedømme avsatt, og øya ble en fransk koloni.

Under begge verdenskrigene deltok madagassiske styrker i kamper sammen med franskmennene i Frankrike, Marokko og Syria. Etter andre verdenskrig begynte en nasjonalistisk bevegelse å vokse frem, og den gjorde opprør mot kolonimakten Frankrike i 1947. Opprøret krevde flere titalls tusen Gassiske liv. Madagaskar ble en selvstendig republikk i 1960.

Etter selvstendigheten har landet vært preget av kupp, opprør, korrupsjon og diktatur. I 1990 ble et flerpartisystem innført etter store demonstrasjoner for mer demokrati. Det har likevel vært politiske uroligheter og flere kuppforsøk også etter flerpartisystemet ble innført.

Økologiske fotavtrykk

0,6

jordkloder i Madagaskar

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Madagaskar ville vi trenge 0,6 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Madagaskar er en republikk der den formelle makten ligger hos presidenten. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, ledet av statsministeren. Ettersom presidenten både kan velge og avsette statsministeren, er det i realiteten presidenten som har både den formelle og den utøvende makten i landet. Presidenten blir valgt for fem år av gangen, og kan kun bli gjenvalgt to ganger.

Selv om Madagaskar har gått fra å være en ettpartistat og diktatur til et demokrati, preges landet fortsatt av politisk uro og korrupsjon. Nesten alle maktskifter har skjedd etter kupp, og hvert maktskifte har vært preget av at den nye presidenten har gjort endringer i grunnloven for å få mer makt.

På grunn av den lange historien med politisk ustabilitet og mangelen på et fungerende styre, er infrastruktur, helsevesen og utdanningssystemet dårlig utbygget. Dette gjør livssituasjonen til de fleste Gassere svært vanskelig. Pressefrihet garanteres i grunnloven, men de siste 20 årene har myndighetenes inngrep mot media økt.

Menneskelig utvikling

158 / 169

Human Develompent Index for Madagaskar

Madagaskar er nummer 158 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Til tross for at Madagaskar er rikt på naturressurser, er landets innbyggere blant verdens fattigste. Det er anslått at to av tre lever under fattigdomsgrensen. Landets økonomiske vekst har vært langsom helt siden 1980-tallet. Den politiske uroen har hindret utvikling og gjort det vanskelig for landet å tiltrekke seg investeringer fra utlandet.

Rundt 80 prosent av befolkningen arbeider innen landbruk, skogbruk eller fiske. De viktigste eksportvarene er kaffe, vanilje og reker. Turisme ansees for å kunne bli en viktig industri for landet på sikt. Den politiske uroen hindrer imidlertid landet fra å tiltrekke seg turister i dag. Mangel på økonomiske retningslinjer og politisk kontroll har gjort at en stor andel av befolkningen arbeider svart (uten å betale skatt).

Statistikk

Statistikk for Madagaskar på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet