Mosambik

Geografi

Nesten halvparten av Mosambik er lavt kystlandskap, som stiger opp i et høyt platå i vest. De høyeste fjellene ligger her, ved grensen til Zimbabwe. De viktigste elvene er Zambezi, som munner ut i Indiahavet, Limpopo i sør, Save i innlandet og Lugenda i nord. Landets største innsjø er Njassa-sjøen ved vestgrensen. Jordsmonnet rundt elvene er fruktbart.

I nord er det et fuktig og tropisk klima, mens det i sør er solrikt og regnfattig over de tørre savannene. Regntiden er fra oktober til mars, og gjennomsnittstemperaturen er opp mot 30 grader, med unntak av det kjølige høylandet. Resten av året er det tørt og rundt 20 grader.

Landet har vært utsatt for både tørke og oversvømmelser. Avskoging er også et miljøproblem, som forverrer flom fordi vannet ikke blir tatt opp av bakken. Omfattende nyplantingsprosjekter har bidratt til å bremse avskogingen. Et annet problem er tilgangen på rent vann. Selv om landet har et rikt dyreliv, så er flere arter utrydningstruet, som svart nesehorn og flere hvalarter.

Historie

De første innbyggere i Mosambik var sannsynligvis sanfolk. Dagens befolkning er hovedsakelig etterkommere fra innvandrede bantufolk som kom nordfra mellom år 0 og 500. Da den portugisiske sjøfareren Vasco da Gama nådde Mosambik i 1498, hadde arabiske handelsbosetninger vært der i flere århundrer. Portugal fikk gradvis kontroll over Mosambik og gullhandelen der, og hele landet var underlagt Portugal rundt 1920.

Etter andre verdenskrig ble mange europeiske kolonier frigjort, men Portugal beholdt sine. Motstandsbevegelsen «Frelimo» oppstod, og i 1964 begynte en væpnet frigjøringskrig i Mosambik. Etter politiske endringer i Portugal og ti år med krig, ble Mosambik selvstendig i 1975.

Frelimo grunnla et sosialistisk ettpartisystem og allierte seg med Sovjetunionen. Renamo ble dannet i 1975 som en militær motstandsgruppe mot Frelimo, og fikk støtte fra Rhodesia (dagens Zimbabwe) og apartheidregimet i Sør-Afrika. En borgerkrig pågikk fra 1977 til 1990, da apartheidregimet i Sør-Afrika ble svekket. En fredsavtale ble undertegnet to år senere og flerpartivalg med allmenn stemmerett ble innført i 1994.

Samfunn og politikk

Mosambik er en enhetsstatlig republikk. Presidenten er statsoverhode og regjeringssjef, valgt for fem år og med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten er også militærets øverstkommanderende og utnevner statsministeren. Statsministeren har en rådgivende rolle overfor presidenten. Lovgivende myndighet er parlamentet, som har 250 medlemmer.

Siden 1994 har landet gjennomført frie valg, men valgfusk er et problem. Korrupsjon er utbredt i både rettsvesenet og resten av samfunnet. Landets politikk preges av de politiske partiene Frelimo og Renamo. Frelimo har regjert siden staten ble uavhengig. Landet ses ikke på som demokratisk, men den politiske situasjonen regnes for å være stabil.

Under uavhengighetskrigen (1964-75) og borgerkrigen som fulgte, ble mange landminer plantet i Mosambik. Flom og storm spredde minene over nærmere 70 prosent av landet. Flere tusen har blitt drept som følge av dette. I 2015 ble den siste av de 170 000 minene endelig fjernet.

Økonomi og handel

Mosambik er blant verdens fattigste land. Krigene var ødeleggende for økonomien, men siden midten av 1990-tallet har økonomien vokst kraftig. Mosambik har hatt en av de høyeste vekstratene i Afrika, og har hatt stor utvikling innen utdanning og helse.

Myndighetene prøver å sikre veksten med nye økonomiske reformer, utenlandske investeringer, samt ved å legge til rette for sektorer som landbruk, transport og turisme. Store deler av landets befolkning livnærer seg av landbruk, og Mosambik er blant de frodigste landene i verden der rundt halve landet er dyrket mark. Landet har er også et økonomisk potensiale i å være rikt på gass og mineraler.

Til tross for stabil økonomisk vekst, er Mosambik fremdeles blant landene i verden som kommer dårligst ut på FNs indeks for menneskelig utvikling. Over 50 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Mosambik er avhengig av bistand fra andre land.

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Mosambik er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet   

I FNs sikkerhetsråd er Mosambik en del av det som kalles “A3” – et uformelt samarbeid mellom de tre afrikanske landene som til enhver tid sitter som ikke-permanente medlemmer. Dette samarbeidet har utviklet seg over tid, da flere afrikanske land har sett behovet for å snakke med én stemme i saker som omhandler Afrika og afrikanske interesser. I spørsmål om Sudan samarbeider Mosambik derfor tett med de andre afrikanske medlemmene av Sikkerhetsrådet, det vil si Algerie og Sierra Leone. A3-landene samarbeider også tett med Guyana i Sikkerhetsrådet.   

I forbindelse med løsrivelsen fra kolonimakten Portugal, fikk Mosambik støtte hos Sovjetunionen. I dag har Mosambik derfor et spesielt forhold til Russland – selv om de ikke nødvendigvis alltid er enige. Båndet mellom de to har kommet godt til syne siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022; ved avstemninger i FNs generalforsamling vedrørende Russlands invasjon og krigføring har Mosambik gjentatte ganger stemt avholdende. Mosambik utrykker ikke nødvendigvis full støtte til Russland, men å stemme avholdende kan tyde på at de ikke ønsker å ta side i saken. 

USA er også en viktig alliert for Mosambik. Amerikanerne gir blant annet avgjørende økonomiske bidrag til helsetilbudet i det fattige landet. I tillegg bidrar USA med opplæring av spesialsoldater som skal bekjempe terrorisme i Mosambik. Disse bidragene er viktige for landet.  

Mosambik har aldri vært medlem av FNs sikkerhetsråd før. De vil sannsynligvis søke mot land som er opptatt av å løfte de samme problemstillingene og løsningene som seg selv. Samtidig må de finne en måte å balansere disse interessene med forholdet til stormaktene USA og Russland.  

Tips

Den humanitære situasjonen

Mosambik er opptatt av matmangel-situasjonen i Sudan og faren for en sultkatastrofe. I tillegg er dere bekymret for angrep på sivile og åpenbare menneskerettighetsbrudd. Antageligvis vil få eller ingen i møtet være imot nødhjelp, spørsmålet er bare hvordan man skal organisere det. Dere mener at Sikkerhetsrådet bør kreve uhindret grensekryssing for mat og annen humanitær hjelp. Dere mener også at FN må sikre at det gis nok bistand slik at det ikke er pengene det står på, slik myndighetene i Sudan kanskje hevder.

Fredforhandliger og militær inngripen

Mosambik mener at det ikke finnes noen militære løsninger på konflikten i Sudan, men at fred kun kan oppnås gjennom dialog, forhandlinger og avtaler. Mosambik mener terrorisme og opprørsgrupper, kombinert med porøse grenser mellom landene i Sahel, er blant de største truslene mot fred og sikkerhet i regionen. Hvilke tiltak som er korrekte for Sudan kan Mosambik være åpen for å diskutere. Men dere vil være opptatt av å si at grupper som rekrutterer soldater fra andre land i regionen, og som begår terror og brutale handlinger i eget land, er et internasjonalt anliggende og ikke noe et land alene kan håndtere.

Dere vil påpeke at unge mennesker har få alternativer, og at det dermed blir lett for voldelige organisasjoner å rekruttere dem som soldater. Det er helt avgjørende at hele regionen prioriterer å skaffe jobber, utdanning og muligheter – spesielt for tidligere soldater som nå er arbeidsledige – for å sikre fred også etter en eventuell våpenhvileavtale.

Håndhevelse av våpenembargoen

FN vedtok i 2005 en våpenembargo mot Sudan. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen til Sudan. Det er likevel slik at flere land bryter denne bestemmelsen. Det kan derfor bli spørsmål i møtet om det skal innføres sanksjoner mot land som bryter embargoen.

Mosambik støtter våpenembargoen og mener den er et viktig skritt mot varig fred i Sudan. Dere mener at landene som selger våpen til partene i Sudan er med på å drive krigen videre.

For dere som spiller Mosambik er det svært viktig at dette stopper. Hvordan dere går fram for å få en stop på det må dere selv diskutere. Noen tips kan være å foreslå fordømmelse eller økonomiske sanksjoner mot de landene som selger våpen til krigen i Sudan.

Straffeforfølgelse

Mosambik fordømmer bruddene på menneskerettigheter som er begått av både RSF og regjeringsstyrkene i Sudan. Mosambik mener disse forbrytelsene bør etterforskes og de skyldige rettsforfølges. En opplevelse av rettferdighet er viktig for varig fred. Men dere er ikke nødvendigvis enig med de landene som krever et FN-ledet rettsoppgjør, da dere vil vektlegge viktigheten av at den sudanske befolkningen må ha et sterkt eierskap i en slik prosess.  

Valg og styresett

Mosambik mener at bare en demokratisk valgt regjering kan skape varig fred i Sudan. Dere vil derfor mene at krav om å gjennomføre et demokratisk valg er en viktig del av en fremtidig fredsavtale. Men dere mener at en slik prosess må være eid og ledet av Sudan selv. Dersom en valgprosess styres for mye av FN eller andre, vil den ikke bli respektert av Sudans befolkning, mener dere.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.