Nauru

Geografi

Nauru er en ovalformet koralløy i Stillehavet like sør for ekvator. Øya består av et høydeplatå på rundt 60 m.o.h., omkranset av en bred kyststripe med skog og tropiske planter der de fleste av innbyggerne bor. Nauru var opprinnelig en korallatoll med en stor lagune i midten. Etter tusenvis av år har hovedsakelig fugleekskrementer (fuglebæsj) tettet igjen lagunen, slik at den i dag ser ut som et fjell i midten av øya. Klimaet på øya er tropisk fuktig og varmt hele året. Fra november til februar blåser ofte monsunvinder fra vest, og bringer med seg mesteparten av den årlige nedbøren. I denne perioden kan store tropiske sykloner forekomme.

Etter over hundre år med gruvedrift på høydeplatået har naturen på fire femdeler av øya blitt ødelagt. Høydeplatået er i dag nesten helt bart for trær og planter, og gruvedriften har også ødelagt liv i havet. Nauru er ett av de landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer i form av havstigning, som vil forårsake flom og ødeleggelser i lavlandet der mesteparten av befolkningen bor. Landet har også veldig begrensede ferskvannsforekomster. Dersom nedbøren uteblir, kan landet gå tomt for drikkevann.

Historie

Nauru ble befolket av polynesiske og mikronesiske sjøfolk for minst tre tusen år siden. Da europeere kom til øya i 1778, var befolkningen inndelt i tolv forskjellige klaner med hver sin høvding. Som følge av at europeerne brakte med seg alkohol, skytevåpen og sykdommer, brøt det ut borgerkrig mellom de forskjellige klanene. I de ti årene krigen varte (1878-1888) døde nesten halvparten av befolkningen. I 1888 ble øya annektert av Tyskland, som startet utvinningen av fosfat.

Under første verdenskrig ble øya okkupert av Australia, og etter krigen fikk de oppdrag om å administrere øya sammen med New Zealand og Storbritannia. Japan okkuperte øya under andre verdenskrig og tvang befolkningen ut i arbeid. Etter krigen fikk Australia FNs mandat til å administrere øya, og i 1968 oppnådde øya selvstendighet under navnet Nauru.

Samfunn og politikk

Nauru er en demokratisk republikk der presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten blir bestemt av et folkevalgt parlament. Den utøvende makten i landet er delt mellom regjeringen og et lokalforvaltningsråd som ledes av en overhøvding. Det er ingen reelle politiske partier, og alle valg er personvalg. Nauru samarbeider tett med Australia, som har ansvar for landets forsvars- og utenrikspolitiske interesser. Siden den økonomiske nedgangen på 1990-tallet, har politikken i Nauru vært ustabil. Konstante maktkamper mellom øyas klanledende høvdinger former politikken mer enn saker. Det viktigste politiske spørsmålet har imidlertid vært usikkerheten rundt landets fremtidige inntekter. Uten inntektene fra gruvenæringen har landet få andre næringer å utvikle.

Nauru og Australia ble tidligere sterkt kritisert av FN og Amnesty International for brudd på menneskerettighetene til asylsøkerne som bodde på øya. Kritikken gikk ut på at rettssikkerheten, helsetilbudene, boforholdene og livskvaliteten ikke ble ivaretatt. Regjeringen har også fått kritikk for sitt forsøk på å innføre lover som begrenser grunnleggende rettigheter, spesielt mediefriheten. I tillegg er kvinner underrepresentert i politikken og andre ledende stillinger.

Grunnleggende velferdstjenester som utdanning, helse og pensjon tilbys gratis til alle innbyggere, men tjenestene har blitt redusert som følge av landets økonomiske nedgang. Det er derfor flere sosiale mangler i samfunnet. For eksempel overvekt og diabetes er et stort problem.

Økonomi og handel

Kun fem prosent av Naurus samlede areal er egnet til jordbruk, og øya har ingen ferskvannskilder. Landet må derfor importere nesten all mat og alt drikkevann fra utlandet. Dette har skapt et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Nauru produserer likevel noe kaffe og kopra (tørket kokoskjøtt) for eksport. Andre frukt og grønnsaker, inkludert kokosnøtter, bananer og ananas, dyrkes til husholdningsbehov.

På 1970-tallet ble Nauru ett av verdens mest velstående land på grunn av utvinningen og eksporten av fosfat. Mange år med dårlig økonomisk styring og nesten tomme fosfatgruver førte imidlertid til en dyp økonomisk krise på 1990-tallet. For å unngå at landet skulle gå konkurs, gikk Nauru med på flere økonomiske avtaler med Australia tidlig på 2000-tallet. Nauru sa da ja til at flyktninger på vei til Australia kunne få opphold på øya, mot at Australia skulle betale flere millioner dollar i bistand. I dag er det ingen asylsøkere igjen på øya.

Naurus økonomi har siden de verste kriseårene på 1990-tallet hentet seg noe inn igjen. Landet har gjennomført flere store økonomiske endringer, og samarbeider tett med andre land og Det internasjonale pengefondet (IMF) for å gjøre økonomien bedre. Etter nye undersøkelser av høydeplatået ble det oppdaget andre typer fosfat som kunne eksporteres. De nye eksportinntektene, den australske bistanden og salg av fiskelisenser til andre land, har ført til en økonomisk vekst de siste årene. Landet er fremdeles tynget av stor utenlandsgjeld, men den nye økonomiske politikken gir håp for fremtiden.