Syria

Geografi

Store deler av Syria er fjell og sletter, med ørken i øst og den frodige middelhavskysten i vest. Midt i landet er det slette- og fjellandskap. På kysten er klimaet fuktig med varme somre og milde, regnfulle vintre, mens det blir tørrere innover i landet. Sørøst i landet er det ørkenklima.

På grunn av lite nedbør på slettene har myndighetene satt i gang et stort vanningsprosjekt for å bedre kvaliteten og øke andelen av jordbruksland. Mangel på nedbør har også bidratt til problemer knyttet til avskoging, overbeiting, jorderosjon og forørkning. Kloakkutslipp og forurensning fra olje- og industrisektoren, og i senere tid også krig og konflikt, har ført til knapphet på rent vann. Landet ligger også utsatt til for sandstormer, tørke, oversvømmelser og jordskjelv.

Historie

I oldtiden var Syria en hovedåre for handelen mellom Egypt, Lilleasia og Babylonia, samt for folkevandringer og krigertog. Territoriet var en del av det tyrkisk-styrte osmanske riket fra 1516 til slutten av første verdenskrig. I 1920 ble Syria fransk protektorat (en type koloni) og fikk først sin uavhengighet i 1946. I løpet av Seksdagerskrigen i 1967 mistet Syria Golanhøydene til nabolandet Israel. Syria mislyktes i å ta tilbake områdene i 1973, og forholdet mellom landene har siden vært anspent. Denne konstante krigstilstanden har legitimert Syrias strenge diktatur.

• Les mer om konflikten om Golanhøydene mellom Syria og Israel her

Mellom uavhengigheten og 1963 opplevde landet 16 militærkupp, og åtte år med parlamentarisk styre, før det pan-arabiske, sosialistiske Baath-partiet tok makten ved et blodløst kupp. Hafez al-Assad tok etter hvert all kontroll og gjorde ettpartistaten til et enmannsregime. Da Hafez al-Assad døde i 2000, tok hans sønn Bashar al-Assad over presidentembetet.

I 1976 involverte Syria seg i den libanesiske borgerkrigen. Først i 2005 trakk Syria sine tropper ut av landet etter press fra det internasjonale samfunnet og den libanesiske opposisjonen.

• Les mer om Libanonkonflikten her

Samfunn og politikk

Selv om Syria formelt er en parlamentarisk republikk, er regimet i virkeligheten et svært undertrykkende diktatur, med tette bånd til militæret og sikkerhetspolitiet. Makten er i hovedsak konsentrert hos presidenten. Under Bashar al-Assad har Syria, helt fram til den arabiske våren, vært Midtøstens mest undertrykkende militærdiktatur. Opposisjonen i landet undertrykkes, og pressen er under statlig kontroll.

I mars 2011 nådde den arabiske våren Syria, og voldsomme demonstrasjoner mot president Bashar al-Assads diktatur blusset opp. Presidenten opphevet unntakstilstanden som hadde vart siden 1963 og lovet politiske reformer, men dette var ikke nok; opprørerne krevde Assads avgang. Samtidig slo regimet hardt ned på opprøret, og situasjonen utviklet seg til en borgerkrig. Den pågående krigen gjør at sikkerhetssituasjonen i landet regnes som svært farlig, med stor risiko for å bli rammet av terrorhendelser og krigshandlinger.

Assad-regimet disponerer et stort våpenarsenal og hadde en av verdens sterkeste militærstyrker i 2011. Likevel mistet regimet kontroll over store deler av landet, og siden 2011 har landet vært i en brutal borgerkrig. Flere tusen forskjellige opprørsgrupper konkurrerte om landområder. Terrorgruppen Den islamske staten (IS) kontrollerte i noen år store deler av Syria og nabolandet Irak, men tapte nesten alt territoriet i 2017. Menneskerettighetsorganisasjoner og FN har gransket og fordømt både Assad-regimet og opprørsstyrkers bruk av tortur, masseødeleggelsesvåpen og vold mot befolkningen i krigen. FNs sikkerhetsråd har imidlertid vært handlingslammet, da ulike internasjonale interesser og parter har vært sterke. Det er anslått at mer enn 387 000 mennesker, hvorav 177 000 var sivile, har mistet livet til krigen hittil.

• Les mer om borgerkrigen i Syria på vår konfliktprofil
• Les mer om Den islamske staten på vår konfliktprofil

Økonomi og handel

Syrias økonomi og handel er hovedsakelig basert på jordbruk, industri og olje. Olje er landets viktigste inntektskilde. Tidligere importerte Syria i hovedsak råvarer fra andre land, men i nyere tid, på grunn av myndighetenes økte satsing på jordbruksektoren, produserer og eksporterer Syria egne jordbruksprodukter som bomull, frukt og grønnsaker. Samtidig har jordbruket vært truet av tørke og dårlig håndtering, slik at staten i 2009 måtte importere hvete for første gang på 20 år.

Borgerkrigen har medført enorme økonomiske tap, blant annet på grunn av internasjonale sanksjoner, flyktningstrømmer ut av landet, og de voldsomme ødeleggelsene forårsaket av bomber. Økonomien hadde i 2017 sunket med over 70 % fra hvor den var da krigen brøt ut. Svekkelse av den lokale valutaen har ført til voldsom inflasjon og presset flere mennesker inn i fattigdom. Hele 90 prosent av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen og mer enn 80 prosent er matusikre. Prisen på en helt grunnleggende handlekurv, bestående av råvarer som ris, brød, hvete, linser, sukker og vegetabilsk olje, økte med 250 % mellom 2020 og 2021.

Store deler av Syrias næringsvirksomhet, også oljeproduksjonen, er eid og kontrollert av staten. I 1991 forsøkte Hafez al-Assad å liberalisere økonomien, uten å privatisere statlig eide firmaer. Bare arabiske land investerte i Syria, mens Vesten var kritisk til både økonomien og politikken i landet. Hans sønn Bashar gikk adskillig lengre med økonomiske reformer på 2000-tallet; resultatet var at den samme makteliten endte opp som private eiere av selskaper, istedenfor statlige eiere.