Venezuela

Geografi

Venezuela er en republikk i nordlige Sør-Amerika. Landet deles ofte inn i fire deler: det fruktbare lavlandet rundt sjøen Maracaibo i nordvest, Andesfjellene og Andeshøylandet i vest, gresslettene i innlandet og Guyanahøylandet i sørøst. Det prærieliknende området i øst brukes til beitemark og utgjør en tredel av landets areal. Guyanahøylandet i sørøst dekker halvparten av landet og består av savanne og regnskog. I nord har Venezuela en lang kystlinje til Det karibiske hav. 

Venezuela har nærmere 300 øyer, og over tusen elver. Landet har også verdens høyeste fossefall, Englefallet, som er over 979 meter høyt. Mesteparten av Venezuela har et tropisk klima. Temperaturene i landet varierer med de store høydeforskjellene. Regntiden fra april til november blir omtalt som vinter, mens den tørre perioden fra desember til april kalles sommer. Regntiden er preget av oversvømmelser, og det kan også forekomme større jordskred. Venezuela rammes også jevnlig av jordskjelv.

En stor del av landets olje hentes fra den grunne Maracaibosjøen. Selv om sjøen ofte kalles kontinentets største innsjø, er den egentlig en brakkvannsvik i havet. Maracaibosjøen blir stadig mer forurenset av oljesøl.

Historie

Området som er dagens Venezuela antas å ha vært befolket i nærmere 15 000 år. Venezuela var befolket av urfolk da spanjolene ankom området i 1498, men store deler av befolkningen døde ut som følge av motstand mot koloniherrene og nye, europeiske sykdommer. Spania koloniserte området og styrte landet fra 1567 til 1821. Da vant revolusjonshelten Simón Bolívar en ti år lang uavhengighetskrig. Han forsøkte å samle et Stor-Colombia, en føderasjon mellom Venezuela og nabolandene, men dette kollapset i 1830, og Venezuela ble en selvstendig republikk. De neste hundre årene var ustabile, med stadig skiftende herskere.

Først i 1959 fikk landet en demokratisk valgt regjering. For å skape stabilitet og demokrati, valgte de to største partiene å bytte på makten. Framover i denne perioden oppnådde Venezuela den høyeste levestandarden i Latin-Amerika, fram til oljeinntektene sank på 1980-tallet. Samtidig vokste både befolkningen og utenlandsgjelden, og forskjellene mellom fattig og rik ble større.

Landet opplevde en urolig periode med kuppforsøk fra 1980-tallet og fram til Hugo Chávez ble valgt til president i 1998. Han brukte oljepengene på et sosialistisk samfunnsprosjekt. Folk ble løftet ut av fattigdom, og den økonomiske ulikheten ble kraftig redusert. Hugo Chávez holdt presidentskapet frem til sin død i 2013. Visepresidenten, Nicolás Maduro, ble deretter president, og sitter ved makten fortsatt.

Samfunn og politikk

Venezuela er en føderal republikk der presidenten er statsoverhode, regjeringssjef og øverstkommanderende for militæret. Presidenten velges for seks år av gangen, og kan sitte i et ubegrenset antall perioder. Ved to anledninger har den venezuelanske presidentmakten omskrevet grunnloven slik at mer makt er konsentrert hos presidenten, samt fratatt makt fra opposisjonen. I praksis ligger både den utøvende, lovgivende og dømmende makten under presidentens parti. 

Politikken er svært polarisert, og opposisjonen i landet har boikottet flere valg og påstått at valgene er manipulert. Myndighetene slår hardt ned på politisk uenighet, og flere opposisjonspolitikere har blitt straffet i form av fengsling og eksil. Landets domstoler støtter regjeringen, og rettssikkerheten til innbyggerne er dårlig. Samtidig har Venezuela en av verdens høyeste mordrater, og korrupsjon gjennomsyrer militæret. 

I 2018 rapporterte FN at siden 2015 har mer enn 500 mennesker blitt drept av sikkerhetsstyrker, og over 3 millioner mennesker har flyktet, på grunn av vold, ekstrem prisvekst og matmangel. I denne tidsperioden økte andelen i fattigdom fra 30 til 90 prosent.

Økonomi og handel

Venezuela har i flere år vært i dyp økonomisk og politisk krise. Krisen forverret seg etter at USA innførte sanksjoner mot landets industri i 2018.

Venezuela har mer olje enn noe annet land i verden, i tillegg til store forekomster av kull, gull og andre naturressurser. Likevel lever mange i fattigdom. Før oljeprisen sank, utgjorde olje 95 prosent av eksportinntektene, halvparten av statens inntekter og en firedel av landets økonomi (BNP). Oljeavhengigheten gjorde Venezuela sårbar for svingninger i oljeprisen.

Under Chávez ble økonomien i stor grad nasjonalisert. Staten ble eier av oljesektoren, jordbruket, bankvesenet, gruvesektoren, telekommunikasjon, elektrisitet, transport og turisme. Etter et stort fall i oljeprisen i 2014, ble Venezuelas økonomi kraftig forverret. Konsekvensene ble hyperinflasjon (ekstrem prisvekst) og mangel på varer som mat, strøm og medisiner. Den økonomiske og politiske krisen har ført til at over seks millioner mennesker har flyktet landet.