Belgia

Geografi

Belgia er på størrelse med Nordland fylke, og er et av Europas minste land. Landet kan deles inn i tre landskapsområder. Ved kysten i nordvest ligger et sletteområde, der jorda og vegetasjonen er preget av at området tidligere var havbunn. De sørlige delene av landet har grønne, fruktbare daler hvor det renner elver og kunstige kanaler. I landets sørøstlige del ligger fjellkjeden Ardennene.

Belgia har et typisk kystklima, med milde vintre og kjølige somre. På grunn av tung industrialisering både i Belgia og i nabolandet Tyskland, er det fortsatt en del forurensning i landet. Luftkvaliteten har derimot bedret seg i senere tid og både laks og ørret har kommet tilbake til elvene. Landet er blant de i verden som resirkulerer mest avfall.

Historie

Området Belgia ligger på har vært bebodd av en keltere og germannere i tidligere tider, og ble erobret av romerne i år 57 fvt. Mer enn 750 år senere ble området delt mellom Frankrike og det Tysk-romerske riket, noe som la grunnlaget for den språklige og kulturelle splittelsen i landet. Mellom 1400- og 1700-tallet var Belgia en del av Nederlandene, og mot slutten av 1700-tallet innlemmet Napoleon landet som en del av Frankrike mellom 1795 til 1814. Erobringen bidro til en fransktalende dominans og en rekke opprør fra den flamsk-talende befolkningen.

I 1831 ble staten Belgia opprettet, med Leopold I som konge. 1800-tallet var preget av at landet var en av de første i Europa til å gjennomgå industrialisering. Som følge av den industrielle revolusjonen opplevde landet stor økonomisk fremgang, noe som ga Belgia mulighet til å utforske og kolonisere store deler av Afrika. Leopold II styrte de belgiske koloniene, størst av dem Belgiske Kongo, i dag kjent som DR Kongo, med jernhånd. Hans brutale utnyttelse av områdene kostet flere millioner menneskeliv. Etter stor internasjonal kritikk var han nødt til å tre av som konge i 1908.

Til tross for landets nøytralitet, ble Belgia invadert av Tyskland i begge verdenskrigene. De sluttet seg til forsvarsalliansen NATO rett etter andre verdenskrig, samtidig som de var med på å grunnlegge EU. Motsetningene mellom de to regionene, Flandern i nord som er flamsk-talende og Vallonia i sør som er fransk-talende, økte i tiden etter andre verdenskrig. Partisystemer, skoler og kulturråd ble splittet. I 1993 så Belgia seg nødt til å omgjøre hele statsorganiseringen. De gikk fra å være en samlet enhetsstat til en føderal stat med tre regioner, Flandern, Vallonia og Brüssel.

Samfunn og politikk

Belgia er et monarki der kongen er landets statsoverhode, men han har kun en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, som ledes av statsministeren. Landet er parlamentarisk, som betyr at regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Etter overgangen til føderasjonen i 1993 har de tre regionene fått større grad av selvstyre. Belgia er en viktig aktør i internasjonal politikk, og både NATO og EUs hovedkvarterer ligger i hovedstaden Brüssel. Her ligger også sekretariatet for Benelux-unionen, et samarbeid mellom Belgia, Nederland og Luxembourg.

Belgisk politikk har tradisjonelt vært preget av sterke språklige, økonomiske og historiske skillelinjer mellom regionene. Splittelsen mellom de to store språkgruppene, flamsk og fransk, gjør det vanskelig å danne regjering. Politiske krefter i Flandern har lenge ønsket selvstendighet for regionen. Språk er ikke det eneste som skiller regionene i landet, Flandern har en betydelig større og bedre økonomi enn det Vallonia har. Høy arbeidsledighet har lenge vært et problem, men også her er skillet mellom de ulike regionene merkbart. For i Vallonia er andelen arbeidsledige dobbelt så høy som den er i Flandern. Korrupsjon og terrorisme er mer generelle problemer for hele landet.

Belgia var ett av landene som bidro til at FN ble grunnlagt, og de ble selv medlem av organisasjonen 27. desember 1945.

Økonomi og handel

Belgisk økonomi er svært variert og moderne. Dette kan i stor grad forklares ved å se på landets raske og tidlige industrialisering, gunstige geografiske plassering og velfungerende transportnettverk. Det er derimot en betydelig forskjell på økonomien i Flandern og Vallonia. Flandern har en moderne produksjonsindustri og Europas nest største havn, Antwerpen, mens Vallonia domineres av tungindustrier og er derfor avhengig av økonomisk støtte fra sentralstaten og EU.

De viktigste eksportvarene er mat, biler, petroleumsprodukter og medisiner. Landet er også kjent for sin eksklusive sjokolade og sine mange ølsorter. Mer enn 80 prosent av råvarene til industrien må importeres. Til sammen utgjør salg av varer og tjenester nesten 70 prosent av bruttonasjonalproduktet. De siste årene har Belgia vært påvirket av nedgangstider i verdensøkonomien, men i 2021 steg det årlige bruttonasjonalproduktet mer enn på et tiår. Etter finanskrisen i 2008 økte statsgjelden for første gang siden 90-tallet, og i 2015 var den på 106 prosent av BNP. Men belgisk økonomi er likevel sterkere enn mange andre land i eurosonen.