Canada

Geografi

Canadas geologi er svært mangfoldig, og kan grovt deles inn i seks områder: det kanadiske skjold, Appalache-området, lavlandet, innlandssletta, høylandet og det arktiske arkipel. Med kyst mot vest, nord og øst, og med tallrike øyer i nord, har Canada en samlet kystlinje (inkludert øyene) på hele 243 042 kilometer.

Canada har flere fjellkjeder, blant annet Appalachene, Rocky Mountains og Coast Mountains. De største vassdragene er St. Lawrence-elven og Great Lakes i sør, hvor de berømte Niagarafallene ligger. Det kanadiske skjold, som dekker nesten halvparten av landets areal, blir sett på som kjernen i det nordamerikanske kontinentet. Dette er et fjellrikt område med elver og sjøer, som gir grunnlag for landets vannkraftproduksjon. De store prærieområdene i den vestlige delen av landet, har et dypt og meget fruktbart jordsmonn – og er sentrum for landbruket i Canada. Tundraene i nord, og områder med is året rundt, danner det arktiske Canada.

Temperaturøkning, endring i nedbørsmønstre, luftforurensing, smeltende isbreer og forurensing av veisalt, er noen av de største miljøtruslene i Canada i dag. Utvinning av oljesand har ført til at gifter som arsenikk og kvikksølv har lekket ut i elver. I tillegg har overfiske på 1990-tallet truet flere arter, og fiskebestanden er fortsatt lavere enn den var før 1980. Global oppvarming fører til at stadig færre av landets havområder er isdekt, og skogbranner kan bli en trussel i fremtiden på grunn av tørt vær.

Historie

De første menneskene som befolket det som i dag er Canada, vandret inn fra Asia for rundt 30 000 år siden. Forfedre til inuittene og den amerikanske urbefolkningen spredde seg senere i de nordlige områdene, før koloniseringen fra Vest-Europa begynte tidlig på 1600-tallet. De første koloniene ble etablert av franskmenn, og Canada var lenge åsted for rivalisering mellom Frankrike og Storbritannia.

Kolonistenes erobringer, og nye sykdommer, førte til at et stort antall av urbefolkningen døde. I 1755 brøt sjuårskrigen ut, mellom de franske og britiske kolonistene, som førte til at Canada kom under britisk styre. Landet ble delt i to områder: det protestantiske engelske Øvre Canada og det katolske franske Nedre Canada. Et opprør førte til at Øvre og Nedre Canada ble slått sammen til provinsen Canada i 1840. Britene bestemte seg for å grunnlegge en forbundsstat med eget parlament, og Canada fikk samtidig selvstyre – som den første kolonien i Det britiske samveldet. I 1982 ble landet fullstendig uavhengig, med anerkjennelse av og rettigheter til landets urbefolkninger.

Canada ble medlem av Folkeforbundet i 1919, og tok full kontroll over egen politikk i 1926. I Westminster-traktaten i 1931, bekreftet Storbritannia at landets parlament ikke lenger hadde noen makt over Canada. Territoriet Nunavut ble opprettet i 1999; inuitter fikk da selvstyre i en femtedel av Canadas areal. I 2003 fikk også urbefolkningen i Tlicho-området lengst nordvest i landet utvidet selvstyre, med økt råderett over naturressursene og større ansvar for blant annet helse og utdannelse.

Den 8. oktober 1971 etablerte statsminister Pierre Trudeau «multikulturalisme» som en offisiell regjeringspolitikk i Canada – for å samle og anerkjenne hver kultur og sikre bedre forhold mellom innvandrere og borgere med innvandrerbakgrunn på den ene siden, og staten og urbefolkningen på den andre siden.

Samfunn og politikk

Canada er et parlamentarisk demokrati og forbundsstat under et konstitusjonelt monarki. Makten deles mellom en føderal regjering og ti delstatsregjeringer med stor grad av indre selvstyre. Den britiske monarken er statsoverhode, representert ved en generalguvernør på føderalt nivå og av en viseguvernør i hver av provinsene. Den utøvende makten ligger hos statsministeren og regjeringen. Parlamentet har den lovgivende makten, og består av representanthuset og senatet. Canada har et parlamentarisk system, som betyr at regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Regjeringsmakten i Canada veksler mellom det liberale partiet og ulike konservative partier.

Canada er et av de mest utviklede landene i verden, men har i de senere år falt på FNs rangeringer, på grunn av økende lønnsforskjeller. Diskriminering, fordommer og rasisme i Canada går tilbake til begynnelsen av kolonitiden. I dag lider urbefolkningen fortsatt psykisk under virkningene av voldelige og katastrofale historiske handlinger. Mange møter også fortsatt fordommer og diskriminering i hverdagen. Arbeidsledigheten for urbefolkningen er dobbelt så høy som for resten av befolkningen, og lønnsnivået er betydelig lavere. Viktige politiske saker er derfor å bedre urbefolkningens vilkår, og minske forskjellene mellom fattig og rik. Andre befolkningsgrupper, inkludert jøder, personer av afrikansk og asiatisk opprinnelse har også blitt systematisk diskriminert mot gjennom historien. Hele 20 prosent av Canadas befolkning i dag rapporterer at de har opplevd rasisme. Terrorlovgivningen har også vært et omstridt tema, fordi flere mener den er en trussel mot ytringsfriheten og rettsikkerhet.

Den franskspråklige provinsen Québec har lenge hatt et sterkt ønske om selvstendighet. Ønsket førte til folkeavstemning i 1980 og i 1995, men inntil videre har området forblitt en del av Canada.

Fra 2013 til i dag har Justin Trudeau vært statsminister i Canada. Han er leder av det liberale partiet Liberal Party of Canada

Canada var et grunnleggende medlem av FN, og var en av de original landene som skre under erklæringen fra FN. Canada er også medlem av FNs særorganisasjoner.

Økonomi og handel

Canada er et velstående land, med store mengder naturressurser, en velutdannet arbeidsstyrke og en av verdens mest utviklede vitenskaps- og teknologisektorer.

Om lag ti prosent av verdens skoger ligger i Canada, og landet har betydelig mineralressurser som gull, nikkel, uran og bly. Tradisjonelt har skog-, olje-, gass- og gruveindustri samt fiske vært viktige næringsveier, men betydningen av denne industrien minker. Tjenestesektoren er blitt den viktigste delen av økonomien, og sysselsetter fire av fem kanadiere. Jordbruket spiller fortsatt en viktig rolle, selv om bare to prosent jobber i næringen.

På grunn av et relativt lite hjemmemarked, har utenrikshandel alltid vært viktig for den kanadiske økonomien. Gruvedrift og olje- og gassutvinning gir fremdeles store eksportinntekter. USA er Canadas klart viktigste handelspartner, etterfulgt av Kina. Med Den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA), har handelen med Mexico fått økt betydning.