Russland

Geografi

Russland er verdens største land og stekker seg over elleve tidssoner. Landet har store sletter i de sørlige områdene, tett barskog lenger nord, og tundra langs den arktiske kystlinjen. Midt i landet strekker Uralfjellene seg fra nord mot sør, og danner det som har blitt en naturlig grense mellom Europa og Asia. Øst for Uralfjellene finner man den lavtliggende vestsibirske sletten og det sentralsibirske platået.

Grunnet landets størrelse er det stor variasjon i både landskapet, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet i de ulike områdene. Likevel har størstedelen av Russland, med unntak av de arktiske kystområdene og de sørlige slettene, et typisk innlandsklima. Her er det relativt lite nedbør og store temperaturforskjeller. Vintrene er lange og kalde, mens somrene er korte og varme.

Miljøproblemene er store etter en voldsom industrialisering i sovjettiden. En stor andel av landets ferskvann er uegnet som drikkevann. Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store områder ubeboelige, og flere skogsområder trues av ukontrollert hogst og jorderosjon. Store deler av landet er også dårlig egnet for jordbruk fordi klimaet er enten for kaldt eller for tørt.

Historie

Deler av det som er dagens Russland har vært bebodd av ulike grupperinger siden helt siden år 2000 fvt., men lite av datidens historie er dokumentert. Kievriket ble grunnlagt i dagens Ukraina på 800-tallet, og riket ble et handelssentrum som fikk kontroll over store russiske områder. Etter at mongolene invaderte Kiev (Kyiv) på 1200-tallet, vokste fyrstedømmet Moskva fram. Riket ekspanderte de neste 500 årene, og i 1721 døpte Peter den store riket til Det russiske imperiet.

Store sosiale forskjeller innad i imperiet førte til den russiske revolusjonen i 1917, der tsaren ble avsatt og kommunistene kom til makten. Det brøt deretter ut borgerkrig mellom kommunistene og deres motstandere, der sistnevnte ble støttet av Storbritannia, USA, Frankrike og Japan. Kommunistene vant krigen og Sovjetunionen ble opprettet i 1922, med Vladimir Lenin som leder.

Josef Stalin styrte Sovjetunionen fra Moskva på diktatorisk vis i 1924–1953. Millioner av mennesker døde i arbeidsleire, ble henrettet eller forvist. Landet var på den seirende siden i andre verdenskrig, men led enorme tap. I etterkrigstiden var Sovjetunionen i maktkamp mot USA som en del av den kalde krigen. Den ble avsluttet da Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Russland ble da Sovjetunionens arvtager og overtok landets faste plass i FNs sikkerhetsråd.

I årene etter at Vladimir Putin kom til makten i Russland i 1999, har landet på ny involvert seg militært i andre land, slik som i Georgia, Syria og Ukraina. I 2014 annekterte Russland Krimhalvøya fra Ukraina, og iverksatte en storskala invasjon av landet i 2022.

• Les mer om Russlands rolle i Ukraina-konflikten
• Les mer om Russlands rolle i Syria-konflikten

Samfunn og politikk

Russland er formelt sett en republikk, der presidenten skal velges for seks år av gangen. Presidenten har stor makt som statsoverhode. Han er militærets øverstkommanderende og utnevner høytstående embetsmenn. Statsministeren utnevnes av presidenten, men godkjennes av nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen består av underhuset kalt Statsdumaen og overhuset kalt Føderasjonsrådet. Regionene i føderasjonen har varierende grad av indre selvstyre, men i de siste årene har landet blitt mer sentralstyrt.

Demokratiseringsprosessen, som startet etter Sovjetunionens fall, stanset etter at Vladimir Putin kom til makten. Putin har dominert politikken siden han ble statsminister i 1999, og senere som president. Internasjonale observatører sier valgene er manipulert. Landet står overfor en rekke utfordringer, slik som ulikhet, fattigdom og korrupsjon. Menneskerettigheter, som ytrings- og pressefrihet, er begrenset. Kritiske stemmer i landet risikerer forfølgelse, fengsling og i verste fall drap. Styresettet under Putin har gått gradvis mot diktatur.

Økonomi og handel

Etter Sovjetunionens fall har Russland beveget seg fra planøkonomi mot markedsøkonomi. Reformene på 1990-tallet førte til økonomisk kaos, hvor arbeidsledigheten steg, fattigdom ble mer utbredt, og korrupsjon og kriminalitet økte. Utover 2000-tallet ble det innført reformer som bedret den økonomiske situasjonen, og samtidig ga staten og presidenten mer makt.

I dag er Russland blant de ti største økonomiene i verden. Landet har enorme naturressurser, og besitter verdens største gassreserver. Russland har også noen av de største sammenhengende skogområdene, og er verdensledende innen oljeproduksjon. Landet har store mineralressurser og et omfattende landbruk.

I 2014 ble det innført økonomiske sanksjoner mot Russland, som følge av annekteringen av Krim. Etter Russlands storskala invasjon av Ukraina i 2022, ble det innført enda kraftigere sanksjoner, spesielt fra USA og EU. Dette har endret den russiske økonomien, men ikke svekket den slik mange vestlige land håpet.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (konflikten i Sudan). Russland er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet  

Russlands hovedstad Moskva var tidligere supermakten Sovjetunionens maktsentrum. Dagens ledelse i Moskva er opptatt av å bevare/gjenreise Russlands identitet som en stormakt. De ønsker samtidig å redusere USAs dominerende rolle i den internasjonale verdensorden. 

For Russland er de afrikanske landene viktige markeder for russiske våpen og korn. De afrikanske landene kan på sin side dra nytte av russiske investeringer, militære tjenester og våpen. Russland og de afrikanske landene kan også ha nytte av hverandre som mulige allierte i FN, blant annet i Sikkerhetsrådet.  

Forholdet til Kina har blitt merkbart bedre de siste tiårene, og Kina er i dag en av Russlands viktigste handels- og samarbeidspartnere. Forholdet til USA og andre vestlige land har derimot blitt betydelig dårligere de siste årene, spesielt etter at Russland iverksatte en storskala invasjon av Ukraina i 2022. Storbritannia og Frankrike stiller seg ofte på USAs side om det er uenighet mellom USA og Russland.  

Tips  

I Sikkerhetsrådet er det viktig for Russland at FN, USA og andre land ikke blander seg for mye inn i det som skjer innad i et land. De holder med andre ord statssuvereniteten veldig høyt. Sånn er det også i denne saken. På møter om Sudan har Russland flere ganger tatt til orde for at Sudan må finne sin egen løsning, uten at andre land (og da mener de som regel vestlige land) blander seg inn. Dette er også svært viktig for Kina. Hvis noen land foreslår å gripe inn militært, kan dere gjerne true med veto.

Russland oppfordrer begge parter i konflikten til å vise politisk vilje, og komme til forhandlingsbordet. Russland støtter nok Burhan-siden mest, men det er nok mer av praktiske årsaker fordi det er de som har regjeringsmakten i landet.  

Den humanitære situasjonen 

På et møte i Sikkerhetsrådet 19. april 2024 tok Russland til orde for at de sentrale myndigheter i Sudan må involveres i spørsmål rundt nødhjelp. Dere som spiller Russland, mener at nødhjelp aldri må politiseres. Det vil si at man ikke må bruke nødhjelp for å oppnå noe politisk. Dere er derfor svært kritiske til donor-konferansen som ble avholdt i Paris i april 2024, fordi konfliktens involverte parter ikke ble invitert. Det var bare Taqaddum-koalisjonen (et initiativ for å lage en sivil regjering) som ble invitert.  

Sikkerhetssituasjonen/militær inngripen? 

Sikkerhetsrådet kan også vurdere om situasjonen i Sudan er så alvorlig at man må gripe inn militært. Det kan for eksempel gjøres ved å sette inn fredsbevarende styrker for å hjelpe den sittende regjeringen med å få kontroll. Fordeler med det kan være at kamphandlingene stanser raskere ved at den ene siden klarer å få militær kontroll. Det kan også gjøre det lettere å få sendt inn nødhjelp. Ulemper er blant annet at det er veldig kostbart, det kan føre til økte krigshandlinger og flere dødsfall, og det vil gjøre at FN blir aktiv part i konflikten og Sudan mister muligheten til å ordne opp selv.  

Det er også mulig å vedta en militær intervensjon under prinsippet Responsibility to protect (R2P). Det vil si at FN setter inn en angrepsstyrke mot Sudan, med mål om at FN tar midlertidig kontroll over landet, og kan deretter organisere et demokratisk valg. Fordeler med dette kan være at overgangen fra krig til demokratisk valgt regjering går fortere. Ulemper er at det koster mye, både i penger og menneskeliv, det er vanskelig å innføre demokrati med makt, det er vanskelig å si hva som skjer etter at FN trekker seg ut igjen etter noen år. Det vil også gå imot prinsippet om statssuverenitet for Sudan.  

Dere som spiller Russland, må gjøre opp en mening om disse spørsmålene. 

Straffeforfølgelse? 

Noen land vil muligens ønske at de øverste lederne i konflikten i Sudan skal bli stilt for en internasjonal domstol. Russland er ikke selv medlem av disse domstolene, og vil nok ikke være så veldig positive til det forslaget. 

Håndhevelse av våpenembargo 

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2005 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.  

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)?  Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få? 

Russland er vanligvis ikke tilhenger av sanksjoner (og dere vil nok gjerne holde muligheten åpen for å selge våpen selv også, uten at dere kan si det høyt). Med det i bakhodet vil det være naturlig å tenke at dere også er imot en utvidelse av embargoen.

Fredsforhandlinger 

Russland er opptatt av at konflikten må løses av sudanerne selv, og ikke av utenforstående. Dere som spiller Russland, kan derfor ta til orde for at alle grupper og regioner i Sudan må inkluderes i fredsforhandlinger. Løsningen må komme innenfra, ikke påtvinges utenfra. Hvordan tenker dere det er best å legge til rette for fredsforhandlingene? Kom gjerne med et forslag omkring dette i møtet.  

 Valg/styresett

Russland anser sikkerhet som grunnlaget for et fungerende samfunn og mener derfor at makten ikke bør overføres til en sivil regjering før sikkerheten i Sudan er stabil. Det er avgjørende at en ny regjering har bred folkelig støtte, og spørsmål om valg og styresett bør først adresseres etter at konflikten er avsluttet. Russland kritiserer vestlige lands for å påtvinge demokrati og mener endringer må komme gjennom interne prosesser i Sudan selv.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker. 

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.