Saint Vincent og Grenadinene

Geografi

Saint Vincent og Grenadinene består av hovedøya Saint Vincent, samt 30 mindre øyer i øygruppen Grenadinene. Øyene består av vulkanske bergarter, og vulkanen La Soufrière på Saint Vincent er landets høyeste topp på 1234 moh. Øyenes landskap er preget av fjell og kupert terreng dekket av tropisk regnskog. Ned fra fjellene renner mange elver og bekker. Kysten på Saint Vincent er flatere enn innlandet, og har mange svarte vulkansandstrender. De resterende øyene i Grenadinene har hvite sandstrender beskyttet av korallrev utenfor kysten. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. De tørreste månedene er fra januar til mai, mens det er regntid fra juni til september.

Saint Vincent og Grenadinene er regelmessig utsatt for store ødeleggende orkaner i perioden juni til november. Landet er også utsatt for store vulkanutbrudd fra La Soufrière på Saint Vincent. De siste store utbruddene fant sted i 1812, 1902 og 1979 og førte til mange dødsfall og store ødeleggelser. Landets største miljøutfordringer er knyttet til forurensning av havområdene langs kysten. Forurensningen stammer hovedsakelig fra avfall og kloakk fra store luksusbåter. Noen områder har blitt så forurenset at bading er frarådet. Landområdene er også preget av manglende bærekraftig utvikling og avskoging.

Historie

Saint Vincent og Grenadinene var bebodd av forskjellige urfolk som utvandret fra Sør-Amerika. Urfolkene hadde jordbrukskunnskap, og utviklet avanserte samfunn. Da de første europeerne oppdaget Saint Vincent sent på 1400-tallet, var øya bebodd av krigerske karibfolk. På 1600-tallet ble øyene bebodd av rømte afrikanske slaver fra andre øyer i regionen. Etterkommerne av urbefolkningen og de rømte afrikanske slavene ble kjent som garifuna-folk.

Den lokale befolkningen og garifunaene gjorde stor motstand mot de europeiske forsøkene på å kolonisere øyene. Storbritannia og Frankrike utkjempet en rekke kriger, og kontrollen over øyene skiftet mellom de europeiske stormaktene en rekke ganger. I 1787 greide britene å okkupere Saint Vincent, og etter et mislykket opprør mot kolonimakten ble størstedelen av lokalbefolkningen deportert. Lokalbefolkningen ble hovedsakelig erstattet med afrikanske slaver, og etter at slaveriet ble forbudt hentet britene arbeidere fra India.

En stor del av øyas befolkning omkom i et voldsomt vulkanutbrudd i 1902. Mellom 1958 og 1962 var øyene medlem av Den vestindiske føderasjonen. Føderasjonen hadde delvis indre selvstyre, men var fortsatt kontrollert av Storbritannia. I 1979 ble Saint Vincent og Grenadinene helt selvstendig.

Samfunn og politikk

Saint Vincent og Grenadinene er et parlamentarisk demokrati. Landet er med i Samveldet av nasjoner (Commonwealth), og har beholdt den britiske monarken som statsoverhode. Monarken representeres av en generalguvernør i landet med seremonielle plikter. Den utøvende makten ligger hos regjeringen som ledes av statsministeren. Statsministeren og regjeringen utgår fra nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen består av 15 folkevalgte representanter, samt seks senatorer utnevnt av den britiske monarkens representant i landet. I juni 2019 ble Saint Vincent og Grenadinene det minste landet som noensinne har blitt valgt til FNs sikkerhetsråd.

Politikken er preget av store sosiale problemer og den økende narkotikatrafikken gjennom Karibia. Regionen har blitt en gjennomfartsrute for narkotika fra Sør- til Nord-Amerika. Landet har hatt en kraftig økning i kriminalitet som følge av smuglervirksomheten. Øystaten har greid å balansere gode internasjonale forbindelser med ideologisk motstridende land. Blant annet har landet et nært samarbeid med Cuba og Venezuela samtidig som de har gode forbindelser til USA og Taiwan.

Saint Vincent og Grenadinene har et dårlig utviklet velferdssystem. Hovedsakelig dekker velferdsgodene, som pensjon, helseforsikring og barnebidrag, kun de som er offisielt ansatt i en bedrift. Vold mot kvinner og barn er et stort problem. Landet har også strenge lover mot seksuelle minoriteter, og homoseksualitet kan bli straffet med fem års fengsel.

Økonomi og handel

Saint Vincent og Grenadinene er et av de fattigste landene i østre Karibia. I 1979 ble øyene rammet av et stort vulkanutbrudd som ødela halvparten av bananplantasjene. Året etter sørget orkanen Allan for nye ødeleggelser. Disse naturkatastrofene, sammen med et ustabilt eksportmarked, har ført til langvarige økonomiske vanskeligheter og høy arbeidsledighet. Arbeidsledigheten har ligget på i underkant av 20 prosent over lang tid. I de senere årene har servicenæringen og turismen blitt landets viktigste inntektskilde, og utgjør i dag nesten 75 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Landet sliter med store forskjeller mellom fattige og rike. Mange av de fattigste innbyggerne arbeider med jordbruk for eget forbruk, og er derfor ikke dekket av velferdsgodene. Det organiserte jordbruket utgjør kun rundt syv prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Saint Vincent og Grenadinene er med i den regionale samarbeidsorganisasjonen CARICOM (Caribbean Community and Common Market). Formålet for organisasjonen er å skape et felles økonomisk marked i Karibia, og at regionen skal få like tollsatser, fri flyt av kapital og arbeidskraft.