Samoa

Geografi

Samoa består av hovedøyene Savaii og Upolu, samt syv mindre øyer i Polynesia. Hovedøyene er restene av gamle undersjøiske vulkaner, som hever seg til 1858 moh. på det høyeste. Øyene består av lava, og er beskyttet av korallrev langs kysten. Eviggrønn regnskog dekker alle øyene, og flere kratersjøer fører til mange elver og fossefall. I lavereliggende områder er naturen preget av sump- og mangroveskoger. På Savaii er det flere store, ufruktbare lavaområder. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året, med små dags- og årstidsvariasjoner. Det regner mest i perioden november til april, mens de tørreste månedene er fra mai til august.

Samoa er regelmessig utsatt for kraftige og ødeleggende tropiske sykloner. På grunn av de globalt stigende havtemperaturene kommer syklonene oftere i dag enn tidligere. Avskoging og intensivert jordbruk har også ført til kraftig jorderosjon. Dette fører til mindre dyrkbar jord, samtidig som den eroderte jorden blir skylt ut i havet og ødelegger korallrevene. Korallødeleggelsen, sammen med overfiske, har redusert fiskebestandene kraftig, og bidratt til at undervannsmiljøet har blitt dårligere.

Historie

Samoa ble bosatt rundt år 1500 fvt. Man antar at de første bosetterne var sjøfarere fra Sørøst-Asia. Urbefolkningen drev med jordbruk og fiske, lagde keramikkredskaper og hadde nære handelsforbindelser med mange av naboøyene. Rundt år 950 ble deler av Samoa erobret av det mektige imperiet Tu’i Tonga. Kongeriket ble styrt fra øya Tongatapu i Tonga, og omfattet et område på over 3 millioner kvadratkilometer. Riket strakte seg over de vestre og sentrale delene av Polynesia, samt deler av Melanesia og Mikronesia (til sammenligning er Skandinavia under 1 million kvadratkilometer stort). Utover 1500-tallet ble Samoa hovedsetet for imperiet, og makten ble delt mellom en Samoansk og en Tongansk kongefamilie.

Da de første europeerne kom til Samoa i 1722 regjerte den samoanske kongefamilien kun over de samoanske øyene. I 1899 fikk Tyskland råderett over Vest-Samoa, mens USA ble tildelt Øst-Samoa. New Zealand okkuperte Vest-Samoa i 1914, og fikk i 1920 mandatet over øyene fra Folkeforbundet. Øyene fikk stadig utvidet selvstyre og i 1962 ble Vest-Samoa det første selvstendige landet i Polynesia. I 1997 endret Vest-Samoa navn til Samoa. Øst-Samoa er fremdeles under amerikansk kontroll.

Samfunn og politikk

Samoa er et parlamentarisk monarki. Statsoverhodet er en konge som velges av parlamentet for fem år av gangen. Den utøvende makten ligger hos en regjering som blir styrt av en statsminister. Statsministeren blir bestemt av parlamentet. Parlamentet består av 49 personer valgt i allmenne valg hvert femte år. 47 av medlemmene blir valgt utfra landets lokale høvdinger, mens de resterende to må være ikke-samoanere. Minst 13 av medlemmene skal være kvinner. Samoa har bevart et tett politisk bånd til New Zealand. Blant annet representerer New Zealand landet i internasjonale organisasjoner og har ansvaret for landets sikkerhet.

Det samoanske samfunnet er sterkt preget av tradisjonelle kulturelle normer og regler. De fleste samoanere lever i landsbyer med en stor grad av selvstyre. Landsbyene er inndelt i storfamilier, som hver er styrt av et familieoverhode (høvding). Både menn og kvinner kan få høvding-tittelen. Hver høvding styrer familiens jord og fiskeområde, ser til at lover og regler følges, og kan dømme familiemedlemmer dersom de begår lovbrudd. Menn og kvinner er likestilt innenfor landets lover, men tradisjonelle kjønnsroller gjør at kvinner er underrepresentert i politikken og i arbeidslivet.

Økonomi og handel

Samoas økonomi er relativt lite utviklet og har i stor grad vært basert på fiske og jordbruk for eget forbruk. Industrisektoren er i fremgang takket være utenlandske investorer, og lave skatter for eksportvennlig industri. Siden 1990-tallet har turismen vokst kraftig, og det er forventet mer vekst innenfor denne industrien.

Til tross for økonomisk vekst er landet helt avhengig av internasjonal bistand. Rundt en tredjedel av landets bruttonasjonalprodukt kommer fra bistand, hovedsakelig fra New Zealand og Australia. Ettersom Samoa importerer mye mat, olje og forbruksvarer har landet et stort handelsunderskudd. De viktigste eksportproduktene er fisk, kokosprodukter og tarorot (en rotgrønnsak).

Beliggenhet gjør Samoa utsatt for naturkatastrofer, det gjør økonomien sårbar. I 2019 ble økonomien sterkt svekket, da landet ble truffet av en tropisk syklon. Store jordbruksområder ble ødelagt, turismen stoppet opp, og de materielle ødeleggelsene ble enorme. Siden syklonen har økonomien hatt en stabil vekst, men landet er fremdeles svært fattig og underutviklet. Nesten 27 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Den svake økonomien og mangelen på økonomisk utvikling har ført til en stor utvandring til New Zealand, Australia og USA.