Tadsjikistan

Geografi

Tadsjikistan er et land med mye fjell og kupert terreng. Rundt halvparten av landet ligger på over 3000 m.o.h., og flere av fjellene når over 7000 m.o.h. Landets høyeste fjell er Ismail Salmani (tidligere «Kommunistfjellet») på 7495 m.o.h. Et nettverk av elver og bekker renner i dype daler ned fra store isbreer i fjellene. Bare fire prosent av landet er dekket av skog. Lavlandet er for det meste oppdyrket og består av gressletter, halvørken og ørkenlandskap. Klimaet varierer mye utfra høyden. I lavlandet er vintrene relativt milde og somrene varme. I fjellene er vintrene kalde med mye snø, og somrene kjølige. Landet har relativt lite nedbør.

Tadsjikistan har flere store miljøproblemer. Industrialisert jordbruk og overdreven bruk av kunstgjødsel, har ført til helseskadelig forurensning av elver og vann. Tappingen av elvene for vanning av jordbruket har ført til høye saltnivåer i jorden og grunnvannet. I tillegg er det mye industri- og luftforurensning fra gamle fabrikker.

Historie

Tadsjikistan har vært bebodd av iranske folkeslag fra rundt år 1000 f.v.t. Området var et viktig knutepunkt på silkeveien, en gammel handelsrute mellom Kina og Europa. Helt frem til 1990-tallet har det sentralasiatiske området blitt kontrollert og erobret av en rekke forskjellige folkeslag og riker. Blant disse var Aleksander den store rundt 300 f.v.t., Kushanariket, tyrkere og arabere. Under det arabiske styret og det islamske kalifatet på 700-tallet, ble befolkningen muslimsk. På 1000-tallet ble området erobret av samanidene, mongolene og timuridene, og mot slutten av 1800-tallet fikk Russland kontroll over området.

Som del av Sovjetunionen var det Tadsjikistans område først slått sammen med Usbekistan, før den Tadsjikiske SSR ble opprettet i 1929. Da det "nye" Tadsjikistan ble opprettet besto området av ulike folkeslag, uten en samlet nasjonal identitet. Frem til Sovjetunionens oppløsning forble landet en av de fattigste delrepublikkene i unionen, med stor misnøye til det sovjetiske styre.

Etter landets selvstendighet i 1991 havnet landet i en borgerkrig i 1992–1997. Krigen førte til utbredt lidelse og fattigdom. Minst 60 000 mennesker mistet livet, over en million ble drevet på flukt, og viktig infrastruktur som sykehus, veier, broer, hus og fabrikker ble ødelagt. Krigen sto mellom en russiskstøttet regjeringsarme på den ene siden, og en allianse av sekulære nasjonalister og islamister på den andre. Den endte med at det russiskstøttede kommunistpartiet tok makten.

Samfunn og politikk

I Tadsjikistan holdes det valg for presidentskapet og parlamentet, som opererer under et presidentsystem, men valgene er verken frie eller demokratiske. Det folkedemokratiske partiet i Tadsjikistan og presidenten Emomalii Rahmon har styrt landet siden 1992. I 2015 forsterket Rahmon sin posisjon ytterligere gjennom endringer i grunnloven, som nå oppnår for at han kan sitte som president på ubegrenset tid. Han endret også aldersgrensen for å stille til valg, fra 35 til 30, noe som gjør sønnen hans kvalifisert.

På grunn av den ufremkommelige naturen er landets regioner nærmest avskåret fra hverandre, og klan- eller region-tilhørighet står sterkere enn nasjonstilhørighet. Den utbredte fattigdommen og den manglende nasjonale identiteten har også blitt en grobunn for radikal islamisme, narkotikasmugling og kriminalitet. Landet er derfor fortsatt avhengig av Russland for sikkerhetsutfordringer, men også økonomisk.

Helsevesenet er dårlig utbygd, og spredning og smitte av sykdommer er vanlig. Kvinner har en svak stilling i samfunnet, og vold, menneskehandel, prostitusjon og trakassering skjer ofte. Mange giftemål er arrangerte helt fra spedbarnsalder.

Økonomi og handel

Tadsjikistan er den fattigste av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia. Oppløsningen av Sovjetunionen og borgerkrigen har ført til dype økonomiske problemer. Fra 1985–1995 sank bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger årlig med over ti prosent. Siden tusenårsskiftet har det vært en svak økonomisk vekst, men økonomiske reformer har tatt tid. Landet er blant verdens mest korrupte, og det er få utenlandsinvesteringer. Landets sosiale problemer har ført til at over én million tadsjikere bor i utlandet. Pengene utenlandsarbeiderne sender hjem utgjør rundt 50 prosent av BNP.

Størstedelen av befolkningen er sysselsatt i jordbruket, der bomull er det viktigste produktet. Utvinningen av mineraler er den viktigste industrien for landets økonomi. I fjellene er det forekomster av sølv, uran, kull, aluminium og jern. Den viktigste naturressursen er fosser, der det blir produsert elektrisitet. Aluminiumsverket TALCO produserer alene over halvparten av eksportinntektene, og bruker over 40 prosent av all elektrisiteten i landet. Narkotikasmugling er en annen viktig del av landets økonomi, selv om den ikke blir registrert noe sted fordi den er ulovlig.