Høydepunkter fra ILO-konferansen 2026

Dag 1: Startskuddet går for «arbeidslivets VM» i 2026

Da var vi i gang. Solen skinner, delegater fra (nesten) alle verdens land og arbeidslivsgrupper er på plass i Genève, og den 114. internasjonale arbeidskonferansen har begynt.

• Her kan du lese mer om hva vi kommer til å følge de neste to ukene.

I år holdes ILO-konferansen ikke bare i tre forskjellige bygg (ILO-bygget, FN-bygget og det enorme CICG-konferansesenteret), men faktisk i tre forskjellige postnumre (1209, 1211 og 1202). Da er det kanskje ikke så rart at de som ikke hadde tatt på seg joggesko klaget over såre bein før lunsj. Mange kom også litt sent til selve åpningsseremonien.

Her er dagens høydepunkter og litt «sladder» fra oss:

1. Konferansen åpner med ny leder og (atter en) Palestina-krangel

For oss som har vært gjennom en vinternatt (les: ILO-konferanse) før, er åpningssegmentene nokså standard, mye prosedyre, lite dramatikk. I år derimot, hadde vi ikke uenighet om Palestinas deltakelse (igjen) på bingokortet vårt. Men 34 minutter inn i seremonien kom den første store konflikten. Sukk.

Israel, USA og Argentina er fortsatt ikke enige i at Palestina får delta som et ikke-medlem observatørland, og absolutt ikke enige om hvordan de skal få lov til å delta. Dette betyr at de ikke vil at ILO-styrets foreslåtte «suspension of provisions of standing orders of the International Labour Conference» som er lagt frem i et eget dokument skal gjelde. De ville nå stemme over dette, selv om beslutningen allerede er tatt. Det viser seg at «gjort er gjort og spist er spist» ikke nødvendigvis gjelder i multilaterale sammenhenger likevel.

Den nye Konferanselederen, Juan Castillo som er Uruguays arbeidsminister, fikk nok et ekstra grått hår under denne seansen, og han måtte flere ganger stanse sesjonen for å diskutere veien videre, uten at det gikk over tiden, som det selvsagt gjorde. Hele 45 minutter ekstra tok dette. ILO-sjefen så heller ikke strålende fornøyd ut.

— Jeg forstår at forslagene er lagt fram til avstemning, men vi ser at det er bred enighet om de vedtakene som ble fattet på forrige konferanse, sa Castillo. Kan vi forsøke å oppnå konsensus, vel vitende om at konsensus ikke er det samme som enstemmighet, og at vi alltid kan ta høyde for eventuelle forbehold fra enkelte delegasjoner eller land?

— Det er verken konsensus eller enstemmighet i saken. Vi ber om avstemning, understreket Israels delegat.

Men, så kom flere land på banen som følte at dette var helt unødvendig.

— Spørsmålet som delegatene står overfor, er av prosessuell art: om man skal gi praktisk virkning til rettigheter som konferansen allerede har innvilget, sa Pakistans delegat, på vegne av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC)-gruppen. Dette er ikke en anledning til å gjenåpne, revurdere eller på nytt behandle vedtak som allerede er vedtatt. Respekt for vedtakene er avgjørende for en velordnet gjennomføring av forhandlingene og for organisasjonens institusjonelle integritet, mente han.

Da kom også dagens største applaus.

— Vi setter pris på innsatsen for å holde tidsplanen, sa Bangladeshs representant. Tid er dyrebar, og det samme gjelder betydningen av å fastsette viktige normer i det multilaterale systemet. Men at vi nå ber forsamlingen i plenum om å vurdere på nytt og å omgjøre en beslutning som allerede er fattet i ILO-konferansen, undergraver medlemsstatenes vilje og skaper en presedens uten sidestykke.

Han fikk også en nokså stor applaus.

Så kom Niger på banen.

— Vi har ingen gyldig begrunnelse som kan rettferdiggjøre en stans i gjennomføringen av beslutninger som allerede er fattet. Hvis det blir avstemning, ber vi alle afrikanske land om å støtte Palestinas rettigheter, sa Nigers delegat – og til ruvende applaus.

Egypt talte også på vegne av alle 22 arabiske stater, som også ikke synes dette er greit.

— Det gleder meg å kunne meddele at alle konferansens ledere har diskutert denne saken, sa en litt oppgitt Castillo etter disse innleggene. Det hersker en vilje til å prøve å løse dette problemet på best mulig måte, slik at vi kan komme videre. Slik at vi kan fortsette arbeidet i de ulike komiteene, slik at vi kan gå videre med dagens program. Selv om det er ulike meninger, har vi fått i oppdrag å legge frem et forslag. Vi kommer ikke til å legge noen hindringer i veien for debatten. Det er uunngåelig at det blir avstemning.

Dette skal skje mellom 10.00 og 17.00 i morgen, tirsdag, og resultatene blir da annonsert tidlig på onsdag morgen.

Denne åpningen stjal mye av oppmerksomheten fra verten, ILOs sjef, Gilbert F. Houngbo, som da måtte holde sitt åpningsinnlegg i skyggen av dette. Du får høre mer om hva han fokuserte på i morgen.

2. Konferansekomiteer begynner sine «maraton»

De som har sittet i en ILO-konferansekomite vet at dette betyr veldig lange dager, ofte kvelder og helgesesjoner for å komme i mål.

Komiteen som skal ferdigstille en konvensjon og rekommandasjon om plattformarbeid møtte et aldri så lite hinder på morgenkvisten, da nettplattformen for å levere inn tekstendringer plutselig ikke funket. Alle forslagene (vanligvis flere hundre) kom derfor ikke inn som planlagt, men delegatene fikk lov til å sende alt inntil 16.00 i ettermiddag.

Men det er jo ikke bare det som skjer i selve komiteene som er viktig. De forskjellige gruppene – myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere, har sine forberedende møter.

I komiteen som skal se på sosial dialog, løftet Cyrene Waern, ombudet fra LO Sveriges internasjonale avdeling, partssamarbeid som en forutsetning for likestilling – på vegne av nordiske arbeidstakere.

— Likestilling kan ikke oppnås uten partssamarbeid og sosial dialog basert på respekt for fagforeninger og arbeidstakeres rett til medbestemmelse, sa Cyrene. Selv om det finnes en annen komité som spesifikt behandler likestilling, mener jeg det er avgjørende å understreke at konklusjonene fra denne komiteen på sosial dialog må bekrefte at fagbevegelsen under ingen omstendigheter kan akseptere tilbakeskritt i kampen for likestilling.

Vi kunne ikke vært mer enige. Og takk til LO Norge for at de deler et såpass viktig innspill.

Da gleder vi oss ekstra til å lese konklusjonene når de kommer i slutten av neste uke.

I ettermiddag holder også Tanya Marie Samuelsen, leder av Den norske ILO-komiteen og utredningsleder i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Norges innlegg. Vi gleder oss til å rapportere mer om dette i morgen.

3. Mørke tall for arbeidstakerrettigheter, advarer ITUC

Apropos sosial dialog, partssamarbeid og rettigheter, ITUC kom i dag ut med sine Global Rights Index 2026, som er ikke bare litt, men veldig nedslående.

— Vi lever i en verden der fundamentale rettigheter brytes, og undertrykkelsen av arbeidstakere blir verre, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, i en pressemelding.

• Angrep på ytrings- og forsamlingsfriheten skjer i 50 prosent av landene – et rekordhøyt nivå og en økning fra 45 prosent i 2025.
• Myndighetene i 75 land arresterte eller anholdt arbeidere, et rekordhøyt antall og opp fra 71 i 2025.
• Retten til lovlig registrering av fagforeninger er begrenset i 75 prosent av landene, opp fra 74 prosent i 2025 og det høyeste nivået siden rapporten ble etablert i 2014.
• Arbeidere ble utsatt for vold i 32 prosent av landene, en økning fra 26 prosent i 2025.
• Streikeretten ble krenket i 87 prosent av landene.
• Retten til kollektive forhandlinger er begrenset i 121 land.

Du kan lese hele rapporten her. Vi kommer også til å finne ut mer om dette de neste dagene.

4. Kommer en amerikansk nestleder til ILO?

Blekket var ikke tørt en gang før det vi skrev i dag tidlig plutselig (muligens) ikke stemmer lenger.

«Utnevnelsen av en amerikansk statsborger som nestleder – etter måneder med dødvann mellom Washington og generaldirektør Gilbert F. Houngbo, som insisterte på at USA måtte betale sine restanser før de kunne kreve sin politiske plass – kan tyde på at spenningene begynner å tine,» skrev vi.

På formiddagen ble vi stanset i gangen i FN-bygget av en rekke ILO-ansatte som hevder at kontrakten til ILOs nye nestleder, Sheng Li, har blitt holdt igjen og at han ikke får komme likevel fordi USAs restanser fortsatt ikke er betalt.

Jaja, Genève er kjent for et av Europas mest behagelige klima. Men byen har også «La Bise» som er en forferdelig sur og kald vind fra alpene. Og nå ser det ut som «La Bise» har kommet til ILO og til konferansen. Men, igjen, dette er bare rykter. Kanskje vinden snur, og spenningene faktisk tiner?

Følg med, følg oss! Vi gir deg alt du trenger å vite fra scenen og det som skjer litt mer i kulissene under årets ILO-konferanse.

Dag 2: Litt regn i sløret?

Da var vi tilbake fra Genève. Dagen vår begynte med regn og luftfuktighet og en streikende PC. Da var det fint å kunne søke ly (og IT-hjelp) fra tidligere ILO-kollegaer i konferansesenteret CICG. Dagen vår har nå sluttet med styrtregn, lyn og værvarsler på mobilen. Det ser ut som vi ikke får forlatt konferansesenteret med det første. Samtidig betyr jo litt regn i sløret god lykke, ikke sant?

Her er det vi har fått med oss i løpet av dagen – en dag uten plenumssesjoner (de begynner først onsdag morgen) – og litt oppfølging fra gårsdagen.

Vi holder oss kortfattet. Eller, så kortfattet som det er mulig å være på en ILO-konferanse.

1. Bekreftet: USA-utnevnelsen utsatt til ubestemt tid

Som vi nevnte i går, har ILO trukket tilbake/ikke utstedt/endret menig om utnevnelsen av amerikaneren Sheng Li, som i april ble annonsert som ILOs nye nestleder. Med en gang vi trykket på publiser-knappen på fn.no (velger vi å tro), publiserte Reuters en sak som bekrefter dette.

— Denne beslutningen påvirker ikke muligheten for at USA kan betale sine restanser og dermed gjenvinne sin posisjon som den største bidragsyteren når det gjelder fastsatte bidrag, skal ILOs talsperson ha sagt, ifølge Reuters.

Og ikke nok med det. Kommunikasjonsavdelingen måtte ta hastegrep og fjerne hans bilde fra nettsiden i går ettermiddag, siden han egentlig skulle/skal delta i en av komiteene og står på den amerikanske delegasjonslisten. Om han stiller får vi se denne uken. Ingen har sett ham så langt.

2. Høynivåbesøk fra Kina ventes neste uke

Utover arbeidsministre, tiltrekker ILO-konferansen også en rekke stats- og regjeringsledere.

I dag fikk vi høre at det røde teppet vil rulles ut for Shen Yiqin, Kinas eneste kvinnelige statsråd. Hun skal, ifølge kilder vi stoler på, delta på konferansen onsdag 10. juni.

I mellomtiden lurer vi på om statsråden tar med seg en stor sjekk i kofferten, siden Kina heller ikke har betalt alle sine restanser, som ILOs andre største giver.

For bare en uke siden besøkte Kinas utenriksminister Wang Yi FN i New York, også for å delta i en høynivådebatt i Sikkerhetsrådet, og det sies at han tok med seg en stor del av Kinas bidrag til FN i «stresskofferten».

Det sies nå at siden USAs innflytelse kanskje henger i en tynn(ere) tråd, kanskje Kina posisjonerer seg for en større rolle i organisasjonen. ILO har jo aldri hatt en sjef fra Asia.

3. Fremdrift i komiteene

Så langt sies det at likestillingskomiteen går så det suser (bortsett fra litt diplomatisk krangling mellom delegaten fra Cuba og delegaten fra USA). Denne komiteen ligger foran skjemaet så langt, med en meget sterk komitéleder fra Tyskland. Det at ILO-sjefen deltok i komiteen i over en time, og konferansepresidenten prioriterte denne over andre, viser også hvor høyt på agendaen og hvor viktig dette arbeidet er for ILO, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Apropos arbeidsgivere, de skal være i førersetet for en rask fremdrift i komitéarbeidet, og der vet vi at vi stiller meget sterkt med vår egen arbeidsgiverdelegat, Kristine Alsvik fra NHO.

I rommet ved siden av likestillingskomiteen finner vi de representantene som skal sikre en ny konvensjon (og rekommandasjon) om plattformarbeid. Der skal stemningen være litt annerledes enn i likestillingskomiteen, for de er tross alt i sluttspurten av arbeid som nå er i sitt (minst) andre år.

Dagens krangel mellom de to komiteene skal ha vært over en kaffeservering. Det kunne (kanskje) vært verre.

4. — Sterk, effektiv og inkluderende sosial dialog er ikke luksus

Ett av våre forhåpentligvis mange «knallinnlegg» kom under første sesjon av komiteen som ser på sosial dialog og trepartssamarbeid i går ettermiddag. Som nevnt i går, ble innlegget holdt av Tanya Marie Samuelsen, som leder Den norske ILO-komiteen og er utredningsleder i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, på vegne av de nordiske landene.

For Norge (og andre land i vårt hjørne av verden) er trepartssamarbeid nesten en selvfølge, selv om alle relasjoner kan være vanskelige, fra tid til annen.

Samuelsen minnet komiteen om at den nordiske modellen bygger på tillit, organisert samarbeid og delt ansvar mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Og budskapet var krystallklart:

— Sterk, effektiv og inkluderende sosial dialog er ikke luksus – det er en forutsetning for robuste samfunn og bærekraftige økonomier.

Hun uttrykte samtidig bekymring for den globale tilbakegangen i organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger.

— Dette er ikke bare arbeidsrettigheter. Det er menneskerettigheter.

Samuelsen trakk også frem at sterke tariffsystemer bidrar til mindre ulikhet, bedre likestilling og mer motstandsdyktige økonomier.

Kort oppsummert: Mens mange land diskuterer hvordan de skal håndtere kunstig intelligens, klimakrise og geopolitisk uro, kom Norden til Genève med et ganske enkelt budskap: Snakk sammen. Mer.

Vi kunne ikke ha sagt det bedre selv.

Følg med, følg oss! Vi gir deg alt du trenger å vite fra scenen og det som skjer litt mer i kulissene under årets ILO-konferanse.

Lær mer:

10 ting vi kommer til å følge under årets ILO-konferanse

Dag 3: Land og arbeidslivsparter snakker ut og opp

En ny strålende dag med sommersol og herlig temperatur i Genève. I dag har vi sittet i 8. etasje i FN-campusens Tempus-bygg, sammen med tidligere kollegaer i ILOs kommunikasjonsavdeling for å finne ut hva som rører seg.

Nå har det gått hele ti år siden ILO-konferansen ble holdt i dette bygget, så det har også vært litt gøy for meg å se det fra den andre siden i år – altså ikke som ILO-ansatt.

Dagens store «snakkis» er jo fortsatt ILOs pengekrise og selvsagt forholdet mellom USA og organisasjonen. Tiden får fortsatt vise om vi får se Sheng Li i dagene fremover (lite trolig mener de fleste).

I mellomtiden har de to komiteene i CICG-bygget (likestilling og sosial dialog) tatt en liten pustepause i dag, mens utkast utarbeides.

Her er 3 ting vi har fått med oss i dag. I morgen er det Norges tur i rampelyset, så det er bare å følge med.

1. Problematikk rundt Palestinas deltakelse i plenum

Konferansens første plenumsdag, med innlegg fra hele 53 delegater (19 i dag tidlig, 34 nå i ettermiddag), begynte tre kvarter sent, grunnet et «nytt format». Ja vel. Det første på dagsordenen var å annonsere nye tiltak satt på plass for å sikre at sykdommer ikke sprer seg blant delegatene og, ikke minst, resultatene av avstemningen om Palestinas deltakelse (se høydepunktene fra mandag 1. juni for å finne ut mer).

Kort fortalt: Delegater stemte overveldende på å «suspendere bestemmelser i vedtektene til Den internasjonale arbeidskonferansen» for å gi Palestina den plassen landet fortjener og har fått som ikke-medlem observatørstat.

Ifølge resultatene, ifølge konferansepresidenten, Uruguays Juan Castillo, var det lovfestede beslutningsflertallet på 296 stemmer, mens det krevdes 206 stemmer for å oppnå flertall. Palestina fikk 394 stemmer for, 17 stemmer imot og 42 avholdende.

Da går vi raskt videre, tenkte vi. Men, neida. Det gjør vi tydeligvis ikke. Israels delegat ville erklære resultatet ugyldig fordi ILO har sendt en «påminnelse» om avstemningen i sin konferanse-app. Eller rettere sagt: på grunn av ordlyden i påminnelsen i appen.

— Resultatene er ugyldige, og vi krever at avstemningen tas på nytt, sa Israels delegat.

Dette falt ikke i god jord hos resten av salen. Da kom både tramping, buing og vifting med Palestinaflagg – noe man må kunne kalle høyst uvanlig under en ILO-konferanse.

— Notert, dette skal tas til etterretning, sa konferanselederen og understreket at påminnelsen sendt var i samme stil som alle andre påminnelser.

— Vi hevder at ILO-konferansens kontor mangler autoritet. Dere tråkker på rettighetene våre, begynte Israels delegat, før han ble avbrutt (fra høyre og venstre flanke, men også fra scenen).

— Ifølge funksjonærene er denne påminnelsen standard praksis, selv om språket varierer fra ett til et annet, sa en langt strengere Konferansepresident enn det han var på mandag. Det hadde ingen betydelig innvirkning på deltakelsen eller resultatene, og vi erklærer derfor resultatene for gyldige.

Etter en lang og høylytt applaus prøvde USA å skyte inn at å innvilge rettighetene til Palestina i ILO (eller andre steder) er et hinder for fred i Gaza og mellom Palestina og Israel, men da tror jeg de fleste hadde sluttet å lytte.

Som lederen for arbeidstakergruppen, Catelene Passchier, sa i sitt innlegg (dagens andre),

— Det er sjelden at en administrativ beslutning får så stor betydning og samtidig formidler et budskap om verdighet og håp til et land i en tid preget av fortvilelse.

100% enig, tenkte vi. Her kan du lese mer om hva som skjedde.

2. Landssaker løftes

Den nokså famøse CAS/CAN-komiteen er godt i gang. I dag begynte arbeidet med landssakene. Og Norge markerte seg igjen.

Men før vi går videre til det, må vi trekke fram et sterkt norsk innlegg fra i går. Juni Marie Filseth Håvind, studentpraktikant ved Den internasjonale domstolen (ICJ), minnet komiteen om et viktig poeng som ofte glemmes: Beredskap handler også om arbeidslivet.

Mens mange land snakker om kriser, krig og usikkerhet, brukte Norge innlegget sitt til å minne om at arbeidslivet også er en del av beredskapen. Filseth Håvind løftet frem den nye samarbeidsavtalen mellom myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne om nasjonal krisehåndtering.

— Arbeidslivet er en grunnleggende ressurs i krisesituasjoner, understreket hun. Inkluderende samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter er nøkkelen til å bygge motstandsdyktige samfunn som kan håndtere kriser.

I dag tok (det vil si tar, for kveldssesjonen skal vare helt til 21.00 i kveld) denne viktige komiteen for seg fire landssaker.

• Eritrea og brudd på ILO-konvensjonen om tvangsarbeid (nr. 29)
• Mali og brudd på ILO-konvensjonen om de verste formene for barnearbeid (nr. 182)
• Sør-Afrika og brudd på ILO-konvensjonen om ikke-diskriminering i arbeidslivet (nr. 111)
• Argentina og brudd på flere ILO-konvensjoner (arbeidstilsyn i industri og handel, nr. 81, arbeidstilsyn i jordbruket, nr. 129, og offentlig administrasjon for arbeidslivssaker, nr. 150).

Det innlegget vi – og helt sikkert mange andre – hadde gledet oss mest til var innlegget fra LOs Nina Mjøberg om situasjonen i Mali. Hun understreket, på vegne av fagforeninger i Norden, at barn ikke skal brukes i krig.

I dette innlegget løftet de nordiske fagforeningene situasjonen for barn i Mali, der barn fortsatt rekrutteres og utnyttes av væpnede grupper. Innlegget viste til at barn i konflikt rammes av drap, vold, bortføringer, seksuell vold og tvangsrekruttering – og at mange barn i Mali mangler både skole, mat og beskyttelse.

— Barn i Mali fortsetter å være ofre for alvorlige brudd på barns rettigheter, advarte Mjøberg.

De nordiske fagforeningene ba Mali sette inn umiddelbare og effektive tiltak for å stanse rekruttering av barn til væpnet konflikt, sikre demobilisering og styrke arbeidsinspeksjonen. 

— Personer som tvangsrekrutterer barn under 18 år må straffeforfølges og straffes, lød budskapet.

— Barn er spesielt sårbare for overgrep, utnyttelse og menneskehandel under kriser og væpnede konflikter, la hun vekt på.

Heia, sier vi!

3. Vi gir deg dagens lesning!

Apropos beredskap og fagforeninger.

Det varmer hjertet når man knytter fagforeninger, rettigheter og ILO-konferansen sammen på en elegant måte. Og det har lederne av YS, LO og Unio klart med sin kronikk om når arbeidstakernes rettigheter svekkes globalt, angår det oss, påpeker de i en kronikk på Fri Fagbevegelses sider.

— Når mennesker får mindre innflytelse over eget arbeidsliv, svekkes også muligheten til økonomisk selvstendighet og deltakelse. Arbeidstakerrettigheter er derfor mer enn et spørsmål om lønn, sier lederne av YS, LO og UNIO.

— ILO har gjennom mange år vist hvordan organisasjonsfrihet, kollektive rettigheter og fungerende partssamarbeid henger sammen med stabile arbeidsmarkeder og høy tillit. Erfaringene fra internasjonalt faglig samarbeid peker i samme retning.

Denne kronikken bør du absolutt få med deg!

Lær mer:

10 ting vi kommer til å følge under årets ILO-konferanse

ILO-sjefen advarer: — Fremtidens arbeidsliv avgjøres ikke av kunstig intelligens alene

Dag 4: Den store norske dagen

Regn og kulde(ish) har kommet til Genève. I dag har vi vært gjennom vår, sommer og høst (værmessig, metaforisk og følelsesmessig). Med andre ord, det har vært en veldig lang, men spennende dag.

Om det skiftende været skyldes lavtrykk over Alpene eller delegatenes respons til tekstforslag i de forskjellige komiteene, skal vi ikke spekulere i. Men etter flere dager med sommervær var det i hvert fall på tide å finne frem paraply, skjerf og ytterjakke. Typisk at jeg kun hadde tatt med meg en av tre, og at «penskoene» kom frem akkurat i dag. Men sånn kan det gå.

I dag var det Norges store dag i plenum. Litt synd at jeg klarte å gå til feil plenumssal (som flere andre), men heldigvis rakk vi frem til Tempus-bygget (helt nytt bygg i år, ikke min skyld) i grevens tid. Men, dessverre med én kaffekopp for lite til å begynne arbeidsdagen i det rette tempoet, og i det rette humøret akkurat i dag.

Både arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng og LOs nestleder Are Tomasgard tok ordet på vegne av henholdsvis myndighetene og arbeidstakerne. Begge løftet kunstig intelligens, plattformarbeid, likestilling og sosial dialog – men med litt ulik innfallsvinkel.

Her er tre ting vi har fått med oss i dag.

1. Teknologien må jobbe for oss – ikke vi for den

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng brukte innlegget sitt til å minne konferansen om at kunstig intelligens ikke bare handler om teknologi, men også om makt, demokrati og rettigheter.

Hun advarte mot at KI kan forsterke eksisterende ulikheter dersom utviklingen ikke styres klokt, og pekte særlig på konsekvensene for unge, kvinner og eldre arbeidstakere.

— KI er ikke bare et teknologisk eller økonomisk spørsmål. Det er et samfunnsspørsmål.

Stenseng løftet også fram den norske modellen som en del av svaret.

— Trepartssamarbeid er ikke en begrensning for innovasjon – det er en styrke.

Kort oppsummert: Norge ønsker mer kunstig intelligens. Men også mer innflytelse, mer åpenhet og flere rettigheter.

2. Tomasgard: Nå må ILO levere

Hvis ministeren snakket om hvordan vi bør møte kunstig intelligens, snakket LOs nestleder Are Tomasgard om hvorfor verden trenger nye regler.

Han brukte store deler av innlegget sitt til å løfte plattformarbeid – den kanskje viktigste saken på årets konferanse.

— Plattformarbeid viser hvordan KI-drevet ledelse kan svekke rettigheter og forsterke ulikhet dersom den ikke reguleres.

Tomasgard argumenterte for at ILO nå må levere det mange har ventet på i flere år:

— Tiden er inne for å sikre rettigheter for alle plattformarbeidere gjennom en bindende ILO-konvensjon.

Vi merker oss også at han var blant de få som trakk fram Den internasjonale domstolens ferske uttalelse om streikeretten.

3. «Hunger games»-stemning blant ILO-ansatte

Jeg har sagt dette før, men ILO-ansatte er FN-systemets blideste arbeidstakere. Eller var, bør jeg kanskje si. Uansett hvem jeg snakket med i dag (og det var mange, fra alle nivåer i organisasjonen), er de dypt bekymret for både egne stillinger og organisasjonens fremtid.

Fremover blir det nok enda vanskeligere. Flere ansatte beskrev stemningen som preget av usikkerhet og lav motivasjon, og enkelte brukte til og med uttrykket «Hunger Games» om situasjonen.

Det er trist å se.

Men apropos. La oss snakke litt Sheng Li-status. Dag 4 uten bekreftede observasjoner.

Situasjonen minner stadig mer om Samuel Becketts Mens vi venter på Godot.

Men, han står på den offisielle delegasjonslisten fortsatt (en ny liste og mulighet kommer i morgen).

Vi følger utviklingen.

Få med deg dagens lesning!

Hvis du vil vite mer om hva Norge faktisk sa i plenum, anbefaler vi disse to sakene:

• Teknologien må jobbe for oss – ikke vi for den, sier arbeidsministeren
• LO-nestleder i Genève: — Tiden er inne for rettigheter til alle plattformarbeidere

Vi er tilbake i morgen. Med eller uten Sheng Li.

Følg med, følg oss! Vi gir deg alt du trenger å vite fra scenen og det som skjer litt mer i kulissene under årets ILO-konferanse.

Lær mer:

10 ting vi kommer til å følge under årets ILO-konferanse

ILO-sjefen advarer: — Fremtidens arbeidsliv avgjøres ikke av kunstig intelligens alene

Viktig for deg, viktig for meg: Den internasjonale arbeidskonferansen gjennom tidene

Dag 5: Når historien nekter å gi slipp

Det beste med de årlige ILO-konferansene er å få med seg hva som skjer utover komitéarbeidet og plenumsdiskusjoner. I dag har vært dagen for akkurat dette.

Det at det ikke høljer ned lenger gjør jo også jobben litt lettere. Men det er jo synd at når det er såpass behagelig ute, er det iskaldt inne. Frem med skjerf og genser. Igjen.

Her er tre ting vi har fått med oss før vi tar helg.

1. Vil landene med mest «makt» gjøre sitt for en mer rettferdig ILO?

Dagens høynivåarrangement var både et «blast from the past» og et blikk fremover. Hva skjer med 1986-endringen til ILOs konstitusjon? 40 år etter har arbeidet fortsatt ikke kommet i mål, og endringene har fortsatt ikke trådt i kraft, til tross for at jeg, for ca. 12 år siden, laget et spørsmål- og svarhefte om akkurat dette. Sjokkerende.

Kort fortalt: Hovedformålet med endringen fra 1986 er å gjøre sammensetningen av ILO-styret mer representativ (og, ikke minst, rettferdig) ved å fastsette regler for hvem som får bli med. Dette skal sikre at de ulike geografiske, økonomiske og sosiale interessene til de ulike gruppene som inngår i styret ivaretas.

I dag, og siden ILOs opprettelse i 1919, har 10 land (Brasil, Kina, Frankrike, Tyskland, India, Italia, Japan, Russland, Storbritannia, USA) som for mange, mange år siden ble sett på som «land av særlig industriell betydning» (les: verdens «rikeste» land) fast plass i styret, litt som fem land har faste plasser i FNs sikkerhetsråd, men det er jo ikke rettferdig. Hvor er representantene fra Afrikas 54 land, over én fjerdedel av hele verden, for å være helt konkret?

Rundt 70 prosent av ILOs medlemmer har sagt «ja» til å avvikle den faste «medlemsordningen». Så hvem har sagt nei? Joda, jeg vet jo at særlig 8 land vil sikre at status quo fortsetter (takk til India og Italia og forhåpentligvis snart Brasil). Også interessant at av 19 innlegg var ett innlegg fra ett av de 10 landene med ekstra makt. Brasil (igjen).

— I 1946 understreket forfatterne av et tidligere endringsforslag til ILOs konstitusjon at ingen konstitusjon kan gjennomføres med hell uten enighet om dens grunnleggende prinsipper, sa ILO-sjefen innledningsvis.

— Endringsforslaget nr. 186 til ILOs konstitusjon er ikke et radikalt forslag, men et spørsmål om rettferdighet. Det burde være en selvfølge at ILOs styringsform må utvikle seg når verden har forandret seg, sa Anthonty Yaw Baah fra Ghana på vegne av arbeidstakergruppen.

— I dag arver vi et system som knebler stemmen til 129 stater, samtidig som vi drømmer om at denne organisasjonen tilhører oss på like fot, sa Md Aminul Islam fra Bangladesh på vegne av regjeringsgruppen.

Bare fem (av ti) trenger å si ja. Det vil si at nå må vi satse på 2,5 land til. Men vi er nokså sikre på hvem det IKKE blir med det første.

2. La oss feire 50 år med sosial dialog

Hver dag i lunsjpausen arrangerer ILO en rekke små diskusjoner med partene fra forskjellige deler av verden. I dag var fokuset på 50 år med sosial dialog, for å feire en viktig konvensjon: Konvensjon nr. 144 om trepartsrådslagning med sikte på å fremme gjennomføring av internasjonale standarder for arbeidslivet.

Denne konvensjonen er grunnmuren i effektivt og reelt trepartssamarbeid fra 1976 som Den pålegger medlemslandene å innføre ordninger for effektive konsultasjoner mellom representanter for regjeringen, arbeidsgiverne og arbeidstakerne i alle saker som gjelder internasjonale arbeidsstandarder.

I dag fikk vi høre perspektivene fra 4 forskjellige land/regioner:

• Michele Cervone D'Urso, EU-ambassadør og nestleder for EUs FN-delegasjonen i Genève.
• Emma Hippolyte, minister for likestilling, arbeid, og eldreomsorg i Saint Lucia
• Omar Faruk Osman, generalsekretær i Den somaliske hovedorganisasjonen for fagforeninger (FESTU).
• Ulan Tazhibayev, rådgiver for leder for presidiet i den nasjonale hovedorganisasjon for arbeidsgivere i Kasakhstan «PARYZ».

Det er alltid å høre mer om hvordan andre land sikrer trepartssamarbeid for ivaretakelse av rettigheter, men i år var det ekstra spennende å høre fra Emma Hippolyte, siden Saint Lucia ratifiserte konvensjonen for noen måneder siden.

Vi gleder oss til neste uke og flere «ILO Talks» allerede.

3. Landssaker i søkelyset

I CAS/CAN-komiteen fortsetter arbeidet med å rette kikkerten mot brudd på arbeidsrettigheter i land rundt om i verden. I dag og utover kvelden skal komiteen se nærmere på Kirgisistan og ILO-konvensjonen om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (nr. 87), Liberia og samme konvensjon, Libya og ILO-konvensjonen om avskaffelse av tvangsarbeid (nr. 105), og Nigeria og brudd på ILO-konvensjonen om retten til å organisere seg til å føre kollektive forhandlinger (nr. 98).

Bosnia-Hercegovina skulle egentlig diskuteres i går, men deres landssak har blitt utsatt, og ILO ber myndighetene om å ta kontakt for å finne et nytt tidspunkt. Vet ikke helt om det er verdt å vente ved telefonen?

Apropos, i går talte LOs Nina Mjøberg, på vegne av arbeidstakergruppen under behandlingen om Jemen, der hun holdt både åpnings- og avslutningsinnlegget. Budskapet var tydelig: Krig er ingen unnskyldning. Den alvorlige konflikten og humanitære krisen i landet fritar ikke myndighetene fra å respektere grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

— Organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger spiller en avgjørende rolle for å fremme anstendig arbeid og bygge robuste samfunn, sa Mjøberg

Arbeidstakergruppen uttrykte særlig bekymring for manglende organisasjonsfrihet, represalier mot arbeidstakere og at myndighetene i over ti år ikke har svart på ILOs gjentatte spørsmål om hvordan konvensjonen om organisasjonsfrihet etterleves.

I morgen (ja, lørdag) skal de to egne sesjonene om Myanmar og Belarus holdes. Hvis vi har skjønt «viben» til Belarus rett, er ikke dette de gleder seg til, eller er med på. Under landets innlegg i plenum i dag tidlig sa landets viseminister for arbeid og sosial beskyttelse, Aleh Takun at Belarus og ILO ikke ser på ting helt likt for tiden.

— Belarus er dessverre ikke i stand til å samarbeide fullt ut med ILO på grunn av vedtaket i 2023 av en politisert resolusjon initiert av våre motstandere for å rettferdiggjøre de pålagte sanksjonene, sa viseminister Takun i plenum i dag. Dette er en feil og må rettes opp. I morgen vil CAS-komiteen avholde et ekstraordinært møte om Belarus. Jeg oppfordrer konferansedeltakerne til å støtte Belarus og forhindre ytterligere politisering av ILO og dets overvåkingsorganer.

Det ser ut som morgendagen blir en nokså eksplosiv sesjon, for å si det sånn. Vi gleder oss til å fortelle dere mer på mandag.

Da vet vi kanskje også mer om Sheng Li faktisk kommer til Genève – eller om han fortsatt befinner seg på den andre siden av Atlanteren.

Takk for at dere har fulgt med denne uken!

Følg med, følg oss! Vi gir deg alt du trenger å vite fra scenen og det som skjer litt mer i kulissene under årets ILO-konferanse.

Lær mer:

10 ting vi kommer til å følge under årets ILO-konferanse

ILO-sjefen advarer: — Fremtidens arbeidsliv avgjøres ikke av kunstig intelligens alene

Viktig for deg, viktig for meg: Den internasjonale arbeidskonferansen gjennom tidene

Dag 6: Mellom storm og stillhet

Da var vi i gang etter en liten helgepause (vår var litt lengre enn de fleste) og finværet er tilbake.

Delegater (inkludert meg selv) begynner å se litt vel slitne ut, men lyset i tunnelen er jo i sikte – bare fire lange dager igjen. Arbeidslivets «VM» skal jo ikke være lett.

Vi tar det fra toppen.

1. 100 år med ILOs «vaktbikkjesystem» for rettigheter på jobben

I over 100 år har ILOs komité for anvendelse av standarder (CAS, som møtes hver ILO-konferanse) og ekspertkomiteen for anvendelse av konvensjoner og anbefalinger (CEACR) fulgt med på store endringer i arbeidslivet – fra industrialisering og avkolonisering til globalisering og den digitale tidsalderen, samtidig som de har holdt fast ved sitt kjerneoppdrag: Å fremme sosial rettferdighet gjennom internasjonale arbeidsstandarder.

I dag har en paneldebatt sett på hvordan dette fungerer i praksis, og om systemet fortsatt er like relevant som for 100 år siden.

Ifølge ILO-sjefen var behovet for et slikt system der helt fra «børjan».

— Det var et tomrom på dette området, og ILO måtte fylle dette tomrommet, sa Gilbert F. Houngbo under paneldebatten.

Han la også vekt på ekspertenes troverdighet, kompetanse og erfaring gjennom årene.

— Personlig har jeg vært imponert over hvordan komiteen klarte å navigere gjennom vanskelige tider, som andre verdenskrig, den kalde krigen og de politiske urolighetene i denne perioden, la han til.

• Hvis du vil finne ut mer om ILOs «vaktbikkjesystem» les vårt intervju med YSs internasjonale sekretær, Rolf Vestvik, som selv satt i CAS-komiteen i 2024.

2. Det stormer rundt likestilling

Apropos rettigheter på jobben. Denne helgen har jeg snakket mye med noen av de flinke menneskene som sitter i årets komité på likestilling. Dagen begynte med en ærlig og fin kaffe med en ILO-ansatt som var litt bekymret for hvordan komiteen skulle håndtere endringsforslagene til konklusjonsutkastet, særlig de fra Washington og Buenos Aires. «Dette ordner seg», tenkte jo jeg. Men neida.

Akkurat da været snudde ramlet en rekke meldinger inn på telefonen min om at USAs delegat, sammen med Argentinas delegat, hadde bedt om en kort pause for å «bearbeide» litt motstand fra absolutt alle andre land da de la frem endringsforslagene i dokumentets første (!!!!!!) avsnitt.

Men, vedkommende skal ha forlatt rommet (stormet ut er vel egentlig den beste beskrivelsen) i protest. Ordene «inkluderende, bærekraftig økonomisk utvikling» ser ut til å ha blitt for mye. De skal heller ikke ha kommet tilbake siden.

Litt vel dramatisk på en mandag tenker nå jeg. Og også litt paradoksalt at USAs president stormet ut av sitt intervju med NBC for bare noen timer siden.

Men, kanskje glasset er halvfullt og diskusjonene går litt lettere uten akkurat disse delegatene? Hvem vet. Vi får se siden, tenker nå jeg.

Dokumentet som behandles er på hele 237 sider og USA har spurt om 44 slike endringer (Norge kun 3), så dette kan bli noen lange dager i dag og i morgen der de må ta tak i disse endringsforslagene – med eller uten USA og Argentina.

Igjen, apropos USA. Sheng Li er fortsatt på den oppdaterte delegasjonslisten til årets konferanse. Tror mange faktisk hadde blitt litt skuffet hvis han ikke dukker opp til slutt, selv om det også kommer til å bli litt «kleint».

3. En påminnelse om hva dette egentlig handler om

Midt blant debatter om endringsforslag, prosedyrer og komitéarbeid kom dagens kanskje sterkeste innlegg fra Libanons arbeidstakerdelegat Hassan Fakih.

Han la manus litt til side og snakket ikke først og fremst som fagforeningsleder, men som en person som selv er rammet av krigen med Israel.

— Min landsby er ødelagt. Familier har mistet sine kjære. Mange har måttet forlate hjemmene sine, livene sine og levebrødet sitt.

Fakih understreket at dette ikke bare er hans historie.

— Dette er historien til tusenvis av libanesiske arbeidstakere som har mistet jobbene sine. Det er historien til bønder som har mistet jorden sin, og entreprenører som har måttet stenge virksomhetene sine.

Han avsluttet med et spørsmål som fikk det ganske stille i rommet:

— Vi snakker om sosial rettferdighet og sosial beskyttelse. Men hva med menneskers rett til å leve, til å arbeide og til å ha en fremtid?

Og akkurat da kom regnet.

Følg med, følg oss! Vi gir deg alt du trenger å vite fra scenen og det som skjer litt mer i kulissene under årets ILO-konferanse.

Lær mer:

Teknologien må jobbe for oss – ikke vi for den, sier arbeidsministeren

LO-nestleder i Genève: — Tiden er inne for rettigheter til alle plattformarbeidere

10 ting vi kommer til å følge under årets ILO-konferanse

ILO-sjefen advarer: — Fremtidens arbeidsliv avgjøres ikke av kunstig intelligens alene

Viktig for deg, viktig for meg: Den internasjonale arbeidskonferansen gjennom tidene

Dag 7: Solidaritet, storspill, Spania og Sheng Li

Dagens høydepunkter skrives stående. Dette er nytt. Men, med så mange forskjellige arrangementer og over 6 000 delegater er sitteplass (og ikke minst bordplass) luksus.

Her er dagens høydepunkter:

1. Barnearbeid: Kampen er langt fra over

Hvert år markeres Verdensdagen mot barnearbeid med et stort arrangement under ILO-konferansen. Men, i år, faller jo denne dagen – en av ILOs viktigste – på konferansens siste dag, og da skal vi jo feire en ny konvensjon om plattformarbeid og alle de viktige rutekartene fra de forskjellige komiteene.

Er barnearbeid fortsatt et problem? Ja, absolutt. Rundt 138 millioner gutter og jenter befinner seg i situasjoner der de er tvunget til å jobbe for å støtte familiene sine – ofte i farlige og uregulerte kontekster.

Dagens arrangement, dog i en litt kjedelig innpakning, var en viktig påminnelse om at dårligere tilgang til anstendig arbeid for voksne betyr mer arbeid for barn, der sosial beskyttelse ikke finnes, er barn ofte tvunget til å jobbe, og det er uakseptabelt.

Det sterkeste innlegget kom digitalt fra Wisdom, en tidligere barnearbeider fra Ghana som i dag er motedesigner og forkjemper mot barnearbeid. Han fortalte hvordan han som tenåring ble tatt med av onkelen sin til en annen del av landet og tvunget til å arbeide under farlige forhold.

— Budskapet mitt er enkelt: Lytt til barn og unge, men støtt også familier slik at de kan komme seg ut av fattigdom og ta vare på barna sine, sa Wisdom.

Han understreket at kampen mot barnearbeid ikke bare handler om barn, men også om anstendige jobber for voksne, sosial beskyttelse og konsekvenser for dem som tvinger barn til å arbeide.

— Barn og unge er fremtiden. Derfor må vi beskytte dem mot misbruk slik at de kan bygge sin egen fremtid.

Wisdoms historie var en påminnelse om at statistikken vi snakker om ikke bare handler om millioner av barn, men om enkeltmennesker med drømmer som aldri burde blitt satt på vent.

Og på slutten holdt alle delegatene opp røde kort til barnearbeid for å vise solidaritet. Bare dager før fotball-VM er dette spesielt viktig.

2. Er det for the «greater good»?

I går skrev vi om at de amerikanske og argentinske delegatene forlot rommet i protest under diskusjonen til likestillingskomiteen. På overflaten høres dette nokså dramatisk ut (ja, vi skrev jo «stormet» ut), men det er ikke sikkert at sannheten er så ille som man tror.

Jeg brukte litt tid på å nøste opp i dette i går kveld, og ryktene (fra en meget troverdig kilde) sier at den amerikanske delegaten tok et personlig valg om å ikke delta i likestillingsdiskusjonen, for de visste at dette ville sette ytterligere press på det allerede tidspressede programmet som skal til for å komme seg gjennom endringene. Og det (hvis det er tilfelle, selvsagt) kan jo tolkes som noe litt nobelt?

Men, og alt har jo et men, amerikanerne og argentinerne (som støtter alt USA sier og gjør under denne konferansen ser det ut som) har også begynt å sette seg på «bakbena» i komiteen for sosial dialog også. Der går det ikke bra og de ligger langt bak skjemaet.

Det sies at de to landene vil komme med skarpe innlegg (i protest) under presentasjonene av konklusjonene/resolusjonen på torsdag i plenum – og for noen er det kanskje verre?

Det tenker ikke jeg, men likevel, geopolitisk spill i et arbeidslivsforum er den nye normalen.

3. Sheng Li er ankommet

Nå har amerikanske Sheng Li, som ikke fikk ILO-toppjobben likevel, ankommet.

Etter syv dager med spekulasjoner, oppdaterte delegasjonslister og gjentatte statusrapporter kan vi nå bekrefte at han faktisk er i Genève og på ILO-konferansen.

Han er her.

Kanskje de ikke ville avbestille flybillett i siste liten? Litt flaut er det jo. Flaut for ham, for USA, for oss, og for ILO, men selvsagt mest for ham.

Mer skal vi se til ham i morgen, loves det.

4. Spania scorer!

Over 50 innlegg har blitt holdt i plenum så langt, men få har fått så mye oppmerksomhet som talen til Spanias arbeidsminister Yolanda Díaz Pérez. Flere ILO-ansatte spurte meg faktisk om jeg hadde fått den med meg.

Budskapet var tydelig: ILO er viktigere enn noen gang. Selv om noen land (les: 2) er uenige.

— Det finnes ingen fred uten sosial rettferdighet. Og det finnes ingen fred eller utvikling uten respekt for internasjonal rett og menneskerettigheter, sa Díaz Pérez.

Hun beskrev trepartssamarbeidet som organisasjonens «bankende hjerte» og understreket at ILO må ta sitt eget mandat på alvor i en tid der organisasjonen står overfor store utfordringer.

Kanskje det sterkeste budskapet kom helt mot slutten:

— Arbeid kan ikke være en vare. Men ILO kan heller ikke være en vare.

Díaz Pérez avsluttet med et forsvar for internasjonale arbeidsstandarder:

— Vi kan diskutere hva standardene skal være. Men vi kan ikke stille spørsmål ved deres eksistens.

Spania scorer igjen. Et mål for organisasjonen, for rettferdighet og for internasjonale standarder.

Følg med, følg oss! Vi gir deg alt du trenger å vite fra scenen og det som skjer litt mer i kulissene under årets ILO-konferanse.

Lær mer:

Teknologien må jobbe for oss – ikke vi for den, sier arbeidsministeren

LO-nestleder i Genève: — Tiden er inne for rettigheter til alle plattformarbeidere

10 ting vi kommer til å følge under årets ILO-konferanse

ILO-sjefen advarer: — Fremtidens arbeidsliv avgjøres ikke av kunstig intelligens alene

Viktig for deg, viktig for meg: Den internasjonale arbeidskonferansen gjennom tidene

Dag 8: Dødvann og «glitter»

Da var vi på plass og tilbake i den fantastiske plenumssalen i Genèves FN-bygg, og ikke i den iskalde, provisoriske Tempus-salen, som minner mer om en midlertidig gymsal enn en samlingsplass for verdens ledere.

Og nå er også fotball-VM-flaggene på plass i cafeen. Med det norske flagget i midten. Veldig mange morsomme samtaler om Norges reelle sjanser mot Frankrike og Senegal i sikte.

I dag har vi både gladnyheter og ikke så veldig gode nyheter. Vi begynner på «bunnen».

1. Dødvann i komiteer

Det har ikke gått superbra i flere av komiteene i dag. De skulle bli ferdige i løpet av formiddagen, men det var de ikke. Det har tatt litt av.

I likestillingskomiteen jobbet de til 01.00 i natt uten enighet. Sesjonen skulle ha sluttet kl. 13.00. Men det gjorde den ikke. Ordet «intersectionality» eller interseksjonalitet (som forklarer hvordan ulikhet og diskriminering ikke oppstår isolert, men krysser hverandre og skaper sammensatte former for sårbarhet eller makt) er der skoen trykker sist vi sjekket. I 2026 burde dette ikke være kontroversielt.

Det er jo fakta og åpenbart. Men noen land (og personer) sliter fortsatt med å anerkjenne at man kan oppleve forskjellige typer diskriminering, grunnet rase, funksjonsevne, klasse, og/eller seksuell legning, samtidig.

Det ble avstemning (syv har jeg hørt), men konklusjonene ble til slutt vedtatt kl. 17.30. Heia for et godt resultat – og for en prosess det har vært å følge, med et interseksjonalt blikk, selvsagt.

Det går ikke mye bedre i komiteen for sosial dialog. Heller motsatt. Her blir det avstemning kl. 19.00, etter en like lang natt som i likestillingskomiteen, der 20 endringsforslag har skapt splittelse. Ifølge min flotte LO-kollega skal to land på den andre siden av Atlanteren ha prøvd iherdig å fjerne alt rundt kjønn, inkludering, bærekraftig utvikling, rettferdig omstilling og så videre fra teksten. USA skal ha bedt om mer enn et dusin slike endringer. Dette er ikke bra. Men, Mexico skal prøve å gjøre alt rundt likestilling sterkere i teksten. Hvem vinner? Vi krysser fingrene og heier på Mexico, som (nesten) alltid, og særlig de neste ukene.

I går kveld stilte jeg spørsmålet: «hva er det verste som kan skje under denne konferansen»? Svaret fra flere hold var at det ikke blir en konvensjon om plattformarbeid. Vi har gravd litt i historieboken og fant at i 1927 klarte ikke land (og parter) å bli enige om en konvensjon som skulle sikre arbeidstakere retten til å melde seg inn i en fagforening. Det ble for mye motstand.

Skjer dette igjen i 2026, 99 år senere? Mange frykter det. Uenigheten er fortsatt stor, og har vi vært for optimistiske ved å tro (og skrive) at ting ordner seg i 11. time?

Kanskje man nå bør håpe på det beste, men forberede oss på det verste?

2. Årets stjernegjest på scenen: Kinas Yiqin Shen

Man forventer jo alltid litt «glitter» under ILO-konferansene. I min tid deltok som regel 5-10 statsledere, og kanskje en eller to verdenskjente Goodwill-ambassadører, men de siste årene har det blitt langt mindre kjendisglans.

Men det mange egentlig gledet seg til, var å høre fra Yiqin Shen, Kinas mektigste (og eneste) kvinnelige statsråd. Hun har en enorm portefølje som inkluderer HR, sosial inkludering, kvinners rettigheter og likestilling, barn- og ungdom, samt etniske spørsmål.

Først slapp vi ikke inn i salen før sikkerhetsvaktene hadde trippelsjekket alle de 1 900 setene, men vi slapp jo inn til slutt. Og det var verdt det. USA har markert seg med en mer konfronterende linje i flere komiteer denne konferansen. Derfor ble kontrasten stor da Kina gikk på talerstolen med et budskap om samarbeid, multilateralisme og brobygging, også mellom det globale sør og nord. Selv om vi synes litt synd på Sheng Li som fortsatt er her, samtidig som flyttebilen og adgangskortet til ILO-bygget er avbestilt.

Mens flere land har brukt årets konferanse til å advare mot kunstig intelligens, valgte statsråd Shen en annen inngang: KI er en mulighet – hvis den styres riktig.

Hun løftet frem Kinas satsing på kunstig intelligens som et verktøy for å forbedre folks liv og understreket at teknologi må være til for mennesker, ikke omvendt, litt som vår egen minister sa for en uke siden.

— Vi må sette menneskene først og sørge for at arbeidstakernes interesser både er utgangspunktet og det endelige målet, sa Shen.

Hun benyttet også anledningen til å slå et slag for multilateralt samarbeid og en sterkere stemme for det globale sør.

— Kina står klar til å samarbeide med land over hele verden om kunstig intelligens og arbeidslivet for å virkeliggjøre målet om anstendig arbeid for alle.

Selv om mye av innlegget handlet om kunstig intelligens på overflaten, handlet det kanskje like mye om Kinas rolle i verden. Hun sendte et tydelig signal om at Kina ønsker en større rolle i den globale diskusjonen om fremtidens arbeidsliv.

— Vi må bygge broer mellom nord og sør og sikre at alle får ta del i gevinstene av utviklingen.

I en konferanse der USA har valgt en mer konfronterende linje, brukte Kina taletiden sin til å løfte multilateralisme, samarbeid og behovet for å bygge broer mellom nord og sør.

— Multilateralt samarbeid er avgjørende for å møte utfordringene i arbeidslivet. Vi må støtte ILO og motarbeide unilateralisme dersom vi skal sikre anstendig arbeid for alle.

Og, som vi lenge har veddet på, kanskje en større innflytelse i og mer samarbeid med ILO.

Kort sagt: Kina ønsker å fremstå som den voksne i rommet (og ILO-bygget).

Følg med, følg oss! Vi gir deg alt du trenger å vite fra scenen og det som skjer litt mer i kulissene under årets ILO-konferanse.

Lær mer:

Teknologien må jobbe for oss – ikke vi for den, sier arbeidsministeren

LO-nestleder i Genève: — Tiden er inne for rettigheter til alle plattformarbeidere

10 ting vi kommer til å følge under årets ILO-konferanse

ILO-sjefen advarer: — Fremtidens arbeidsliv avgjøres ikke av kunstig intelligens alene

Viktig for deg, viktig for meg: Den internasjonale arbeidskonferansen gjennom tidene

Dag 9: På overtid mot seier

I dag, etter mye dramatikk de siste dagene, har ILO-konferansen vedtatt flere viktige verktøy som har vært under forberedelse i flere år (og fra mange årsverk).

Under dagens plenum fikk vi også en rekke knallinnlegg fra Norge.

Her er to store høydepunkt.

1. Likestillingskomiteen kom i mål (til slutt)

Etter ti sesjoner, flere nattmøter, syv avstemninger, 125 endringsforslag og mer dramatikk enn noen hadde bestilt her i Genève, kom likestillingskomiteen omsider i mål.

Konklusjonene slår fast at kvinner fortsatt møter strukturelle barrierer i arbeidslivet, at vold og trakassering må bekjempes, at omsorgsarbeid må verdsettes høyere, og at likelønn for arbeid av lik verdi fortsatt er en sentral utfordring. Dokumentet understreker også at kvinner som opplever flere former for diskriminering samtidig, møter større hindringer enn andre.

Og, ikke minst, etter noen «harde» diskusjoner står de fleste av de omstridte begrepene fortsatt i teksten. Det tyder på at flertallet av medlemslandene ønsket å styrke – ikke svekke – arbeidet for likestilling i arbeidslivet.

Og ja: interseksjonalitet overlevde.

Blant tiltakene som løftes frem er bedre sosial beskyttelse, sterkere rettigheter i arbeidslivet, mer investering i omsorgstjenester, større satsing på utdanning og kompetanse, og flere kvinner i lederstillinger. ILO skal samtidig styrke arbeidet sitt med likestilling og støtte medlemslandene i å gjennomføre tiltakene.

Da konklusjonene ble lagt frem i plenum torsdag, var det også tydelig hvem som mente komiteen hadde lykkes.

På vegne av de nordiske landene understreket Bjørk Jonassen Gudmundsdottir fra Kultur- og likestillingsdepartementet at verden står overfor et tilbakeslag for likestilling mange steder.

— På et tidspunkt hvor vi ser en økende motreaksjon mot likestilling og kvinners rettigheter, har det vært inspirerende å delta i forhandlinger preget av vilje til samarbeid, kompromisser og søken etter felles grunnlag.

Hun trakk også frem at konklusjonene anerkjenner virkeligheten mange kvinner møter:

— Mange opplever flere og kryssende former for diskriminering. I dag vedtar vi et fremtidsrettet dokument som bringer oss nærmere reell likestilling for alle arbeidstakere.

Også arbeidsgiverne var fornøyde. Kristine Alsvik fra NHO, som representerte arbeidsgiversiden i komiteen, beskrev diskusjonene som grundige og konstruktive.

— Vi må fortsette å utfordre stereotypier, holdninger og tankesett. La oss fortsette å arbeide sammen for å gjøre arbeidslivet bedre for alle.

Det synes vi var godt sagt. Men så er vi kanskje ikke helt objektive heller.

Men alle var ikke like begeistret.

USA stilte seg ikke bak konklusjonene (surprise, surprise) og mente dokumentet hadde beveget seg for langt bort fra det de oppfatter som ILOs kjerneoppdrag.

— Diskusjonen ble politisert til et punkt hvor vår videre deltakelse ikke lenger var mulig. Konklusjonene er for lange, juridisk upresise og preget av ideologiske narrativer, sa Gavin Hamrick på vegne av USA, etter mye skryt av hvor viktig kvinners og menns økonomiske deltakelse er for hans regjering.

Kort sagt: Etter mange timer med krangling om ord, endte komiteen med å vedta et ganske tydelig budskap om at likestilling fortsatt er en forutsetning for anstendig arbeid – også i møte med kunstig intelligens, klimakrisen og fremtidens arbeidsliv.

Dagens kanskje mest overraskende nyhet er at et dokument på åtte sider om likestilling nå har fått flere tilhengere enn fotballandslaget. Man kan jo ikke alltid ha alle med på laget, dessverre.

• Du kan lese de nye konklusjonene her.

2. Sosial dialog (og kanskje Norge) vant også

Etter nattmøter, avstemninger og en god dose frustrasjon kom også komiteen for sosial dialog omsider i mål. Og det var ikke mindre enn et kjærlighetsbrev til den nordiske modellen.

Konklusjonene slår fast at sosial dialog og trepartssamarbeid ikke er en luksus eller noe man driver med når tidene er gode. Tvert imot beskrives det som en forutsetning for å håndtere alt fra kunstig intelligens og klimakrisen til konflikter, økonomiske kriser og store omstillinger i arbeidslivet.

Det kanskje viktigste budskapet er at sosial dialog må bygge på organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger. Dokumentet beskriver disse rettighetene som selve grunnmuren for demokratisk styring av arbeidslivet.

Hvis du kommer fra Norge, Sverige, Danmark, Finland eller Island, er det nesten umulig å lese teksten uten å nikke litt underveis.

Komiteen trekker frem sosial dialog som et verktøy for å:

• redusere ulikhet,
• håndtere kriser,
• styrke produktiviteten,
• sikre rettferdige lønninger,
• fremme likestilling,
• og håndtere kunstig intelligens på en ansvarlig måte.

Med andre ord: Ja takk, vi tar alt sammen.

Tanya Marie Samuelsen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet oppsummerte resultatet på vegne av de nordiske landene. Hun pekte på at komiteens diskusjoner hadde vist bred enighet om én ting:

— Våre diskusjoner har bekreftet en bred konsensus: Sosial dialog i alle sine former er avgjørende for sosial rettferdighet, økonomisk motstandskraft og demokratisk styring.

Samtidig advarte hun om at sosial dialog er under press mange steder i verden.

— Vi ser svekket respekt for grunnleggende rettigheter i arbeidslivet, mindre tillit til institusjoner og manglende inkludering av store deler av arbeidsstyrken. Dette skaper usikkerhet og gjør arbeidet enda viktigere.

USA var derimot langt mindre begeistret. Og, de fikk ikke viljen sin denne gangen heller. Etter flere dager med diskusjoner om kjønn, inkludering, bærekraftig utvikling og rettferdig omstilling står det meste fortsatt igjen i teksten.

Sarah Morgan, som talte på vegne av den amerikanske regjeringsdelegasjonen, understreket at USA støtter både arbeidstakerrettigheter, sosial dialog og trepartssamarbeid i prinsippet.

— Fremme av grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, sosial dialog og trepartssamarbeid er en del av ILOs kjerneoppdrag.

Men der var enigheten over.

— Inkluderingen av flere unødvendige, politiserte og splittende narrativer gjorde det umulig for USA å støtte konklusjonene, sa Morgan.

Kort sagt: Etter flere dager med drama endte komiteen opp med å vedta et ganske tydelig budskap om at verden trenger mer sosial dialog, ikke mindre.

Og resultatet av denne internasjonale tautrekkingen var at verdens land endte opp med å vedta et dokument som i praksis sier at Norden kanskje (bare kanskje) har et poeng likevel.

For å sette det litt mer på spissen: Dette er omtrent som å få vedtatt et internasjonalt dokument som sier at «brunost» er world heritage.

• Du kan lese de nye konklusjonene og resolusjonen her.

Følg med, følg oss! Vi gir deg alt du trenger å vite fra scenen og det som skjer litt mer i kulissene under årets ILO-konferanse.

Lær mer

Teknologien må jobbe for oss – ikke vi for den, sier arbeidsministeren

LO-nestleder i Genève: — Tiden er inne for rettigheter til alle plattformarbeidere

10 ting vi kommer til å følge under årets ILO-konferanse

ILO-sjefen advarer: — Fremtidens arbeidsliv avgjøres ikke av kunstig intelligens alene

Viktig for deg, viktig for meg: Den internasjonale arbeidskonferansen gjennom tidene

Dag 10: Hva har vi lært?

Da har dommeren omsider blåst av kampen etter to uker preget av nokså uforutsigbare ekstraomganger. For konferansepresidenten, Uruguays arbeidsminister, Juan Castillo, har det nok ikke blitt veldig mye søvn, men det kan jeg love deg også har vært tilfelle for alle de menneskene som har sittet dag og natt i sine komiteer.

Her er det vi har lært (og det har vært mye). Kos deg med våre siste høydepunkter fra årets ILO-konferanse.

1. Trepartssamarbeid er ikke kjedelig

To uker senere er kanskje den største overraskelsen at partssamarbeid faktisk fungerer, ikke bare på papiret, men i praksis.

Etter utallige avstemninger, nattmøter og diskusjoner endte konferansen med (blant annet):

• en plattformkonvensjon,
• sterke konklusjoner om likestilling,
• sterke konklusjoner om sosial dialog.

ILO vet ikke bare hva de driver med, men de har en klar og tydelig merverdi (i tilfelle noen tvilte).

2. Verden virker mer uenig enn før

USA.

Argentina.

Likestilling.

Sosial dialog.

Kjønn.

Interseksjonalitet.

Rettferdig omstilling og klimaendringer.

Palestina.

Mange av diskusjonene viste hvor mye vanskeligere det er å bygge konsensus i 2026 enn det var for bare få år siden. Samtidig, og siden glasset er alltid halvfullt, er det også tydelig at når viljen er til stede, får man det til. Motkreftene senket tempoet, ja – men de klarte ikke å kjøre vognen helt av skinnene.

3. Verden trenger fortsatt spilleregler

Når sluttfløyta gikk, vedtok konferansen verdens første konvensjon om plattformarbeid.

Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig. Dette var ikke bankers, selv ikke i dag tidlig. Ble det også en rekommandasjon? Nei. Og skal noen fra arbeidsgiver- og arbeidstakersidene prøvd med et aldri så lite «coup d’état»? Joda. Men sånn kan det gå. Eller, sånn gikk det. 

Notert, med interesse – som man sier på diplomatspråk.

4. Norge gjorde god figur

Vi stilte med en veldig (stor og) sterk delegasjon i år, og her var man spredt overalt. Ingen tvilte på om vi var til stede, for å si det sånn. Mappen min flyter over med knallinnlegg, bilder og videosnutter fra de forskjellige sesjonene, og det finnes ingen tvil om at trepartssamarbeidet er ledet av veldig dyktige og engasjerte mennesker.

Etter to uker i Genève er det vanskelig å ikke sitte igjen med følelsen av at Norge har vært med på å finne mange av de viktige løsningene vi så i går og i dag.

Er litt stolt.

5. Sheng Li kom til slutt

Det er viktig å få dette på det rene.

Han er ekte.

Han var her.

Han stakk innom plattformkomiteen.

Vi så ham.

Selv om utnevnelsen er nå «lagt på is» så og si permanent, var ventetiden verdt det. Fint at han stilte, til tross for den litt uheldige utviklingen.

6. Kina på banen

Det at en av Kinas mektigste personer, statsråd Yiqin Shen, også tok turen til Genève sier mye. De skal også – som vi spådde – ha tatt med seg sjekkheftet og betalt i hvert fall deler av det utestående bidraget til ILO.

Er dette nok til å redde hundrevis av jobber? Tja, ifølge den offisielle listen skylder land fortsatt omtrent 370 millioner sveitserfranc – rundt 4 422 628 844 norske kroner. Selv om alle monner drar, blir arbeidet til ILOs styre ikke lett – der de skal sitte i ettermiddag og i morgen for å diskutere mulige løsninger og veien videre for FN-systemets eldste særorganisasjon.

Etter to uker med konferanser, komitémøter, kaffe, nattøkter og flere endringsforslag enn noen burde lese frivillig, er årets ILO-konferanse over.

Plattformarbeiderne fikk sin konvensjon.

Likestillingskomiteen kom i mål.

Sosial dialog vant.

Og de som trengte å være her dukket opp. Det siste vi så før vi forlot kanskje verdens mest ærverdige bygg, var verdens flotteste påfugl. Han har ikke vært sett frem til nå (av oss).

Og da er alt som det skal være.

Kanskje er det dette vi lærte egentlig.