Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 22. januar 2024
Selv om man ikke kan forutsi alle årets overskrifter, vet vi at FNs arbeid vil være mer nødvendig enn (kanskje) noensinne i år.
— 2024 må være et år for å gjenoppbygge tillit og gjenopprette håp, sa FN-sjefen i sin nyttårstale.
Selv om dette høres veldig ambisiøst ut, van han klar i sin tale under Verdens økonomiske forums årlige møte i Davos: — Å gjenoppbygge tillit ikke bare er ikke bare et slagord eller en PR-kampanje. Det krever dype reformer for å håndtere geopolitiske spenninger i nye epoker med multipolaritet.
I år vil det være avgjørende for FN å sikre en full bruk av organisasjonens unike «innkallingsmakt», for å samle ledere og beslutningstakere i håp om å gjøre verden til et mer fredelig, rettferdig og velstående sted for alle, ifølge UN News.
Her er det du burde følge med på i FN i år.
Januar: En «helsesjekk» for verdensøkonomien og arbeidslivet
Etter en velfortjent feiring på slutten av et vanskelig år for mange, har utgivelsen av FNs flaggskiprapport World Economic Situation and Prospects sannsynligvis ikke gitt mye lettelse. 2024-utgaven av denne studien spår at økonomisk vekst og fremgang mot FNs bærekraftsmål vil gå sakte.
Selv om den globale veksten overgikk forventningene i 2023 – med flere store økonomier som viste bemerkelsesverdig motstandskraft – har ulmende geopolitiske spenninger og den økende intensiteten og hyppigheten av ekstreme værhendelser økt underliggende risikoer og sårbarheter.
De dystre utsiktene, utgitt av FNs departement for økonomiske og sosiale oppgaver (DESA), skyldes også pengeinnstramminger, svak global handel og investeringer, og økende gjeldssårbarhet.
På plussiden er det sannsynlig at inflasjonen vil falle, men ytterligere global konflikt kan presse den opp igjen. Forbedret internasjonalt samarbeid vil bli fremmet som en måte å forbedre verdens økonomiske utsikter på.
— 2024 må være året der vi bryter ut av denne hengemyren. Ved å låse opp store, dristige investeringer kan vi drive bærekraftig utvikling og klimatiltak, og sette den globale økonomien på en sterkere «vekstbane» for alle, sa FN-sjefen under lanseringen.
— Vi må bygge videre på fremgangen det siste året mot en bærekraftsmål-stimuluspakke på minst 500 milliarder dollar per år i rimelig langsiktig finansiering for investeringer i bærekraftig utvikling og klimatiltak, understreket Guterres.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har også slått alarm: Selv om arbeidsledighet og jobbgapet falt til under førpandeminivået i 2023, er det trolig at dette vil snu i år. Mer ulikhet og stagnerende produktivitet er grunn til bekymring, ifølge en fersk rapport.
Konflikten på Gazastripen vil sannsynligvis fortsette å dominere FN- og globale nyheter – sannsynligvis i flere måneder. Sikkerhetsrådets resolusjon vedtatt 22. desember, som krever at mer bistand skal leveres til Gazastripen, er et skritt i riktig retning, men situasjonen er fortsatt desperat for sivilbefolkningen.
Å øke og overvåke bistandsstrømmen vil være hovedansvaret til nederlandske Sigrid Kaag, som er den nyutnevnte FN-koordinatoren for Gaza, hvis mandat også inkluderer gjenoppbygging av territoriet, når kampene er over.
FN-sambandet gir deg de siste tallene og FNs respons.
Etter avtalen som ble vedtatt på FNs klimakonferanse COP28, som for første gang så at land i verden klarte å bli enige om en overgang bort fra fossilt brensel, vil 2024 se den første internasjonale dagen for ren energi 26. januar. Innføringen av dagen viser den raske veksten i bruk av fornybare energikilder, som blir billigere og innenfor rekkevidde for lokalsamfunn som frem til nå ikke har hatt strømtilgang.
Februar: Verdens «miljøparlament» møtes
Miljøtilstanden vil stå høyt på agendaen i februar under FNs miljøforsamling (UNEA). Verdens «miljøparlament» samler regjeringer, sivilsamfunnsgrupper, det vitenskapelige miljøet og privat sektor for å fremheve de mest presserende miljøspørsmålene og forbedre den globale styringen av miljøet.
UNEA 2024, som holdes mellom 26. februar og 1. mars ved hovedkvarteret til FNs miljøprogram (UNEP) i Nairobi, vil sette søkelys på klimaendringer, tap av naturmangfold og forurensning.
24. februar er det to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Selv om FN har slitt med å sikre humanitær bistand til berørte samfunn gjennom hele konflikten, er situasjonen fortsatt prekær. I januar lanserte FN sine to responsplaner som har som mål å nå over 10 millioner rammede kvinner, menn og barn i løpet av året. Les mer om konflikten her.
Mars: Kampen for kvinners rettigheter er langt fra over
I løpet av åtte tiår har den høyprofilerte kvinnekommisjonen (Commission on the Status of Women, eller CSW) presset på for handling for likestilling. CSW har bidratt til noen av de mest viktige internasjonale konvensjonene i FNs historie, inkludert erklæringen om eliminering av diskriminering av kvinner i 1967, og Beijing-erklæringen fra 1995 – det sentrale globale likestillingspolitiske dokumentet.
2024-sesjonen vil finne sted fra 11. til 22. mars, med vekt på å fremskynde oppnåelsen av likestilling mellom kjønnene, styrking av kvinner og jenter ved å ta tak i fattigdom, og styrke institusjoner og finansiering med et kjønnsperspektiv.
I 2015 forpliktet verden seg til å oppnå bærekraftsmål 6 – løftet om at alle vil ha trygt vann og gode sanitæranlegg innen 2030. Dessverre er vi langt unna målet, og milliarder av mennesker blir holdt tilbake fordi de ikke har tilstrekkelig tilgang til rent drikkevann og gode sanitærforhold.
På verdens vanndag, 22. mars, øker FN bevisstheten rundt behovet for å fremskynde endring.
April: Urfolk snakker ut
Da FN ble opprettet, var urfolks rettigheter og prioriteringer stort sett ikke en prioritet, men alt dette endret seg med etableringen av FNs permanente forum for urfolksaker (UNPFII – United Nations Permanent Forum on Indigenous Issues).
Dette viktige forumet ble opprettet i 2000 for å sikre at stemmene til verdens urfolk heves – og blir hørt – og er en viktig mulighet for å komme sammen for å diskutere globale spørsmål. I år vil den 23. sesjonen, som finner sted fra 15. til 26. april i New York, ha et ungdommelig preg. Mange urfolks ungdomsledere vil bli invitert til å snakke om utfordringene som påvirker dem og deres lokalsamfunn.
Nå bor mer enn åtte milliarder mennesker på kloden, og befolkningen har mer enn doblet seg de siste 50 årene. Imidlertid ser man også en økende frykt for en «underbefolkningskrise», eller til og med en kollaps i den menneskelige befolkningen, ettersom fruktbarhetsratene går ned.
16. april vil FNs befolkningsfond (UNFPA) offentliggjøre sin årlige rapport om verdens befolkningstilstand (State of the World Population), og vil sannsynligvis igjen understreke viktigheten av at kvinner har autonomi over sin egen kropp og kan ta sine egne beslutninger om helse, omsorg, sex og prevensjon.
Mai: Trusler og muligheter med digital teknologi
I de første årene av dette århundret var mange innforstått med at økende erkjennelse av at digital teknologi ville ha en dyp innvirkning på livene våre, både på godt og vondt. Som svar kom regjeringer og FN-organisasjoner sammen i 2003 i det første verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), i håp om å vedta multilaterale avtaler om teknologibruk.
21 år senere, og i kjølvannet av økt frykt rundt utviklingen og bruken av kunstig intelligens, samles WSIS-toppmøtet i Genève fra 27. til 31. mai. Delegatene vil diskutere utfordringer og muligheter til ny teknologi, og hvor viktig det er å ha internasjonale avtaler for å styre bruken.
Til tross for at de er små og med nokså få innbyggere, har små øystater (SIDS) tiltrukket seg mye oppmerksomhet på de siste klimakonferansene. De har klart å øke bevisstheten rundt den eksistensielle trusselen som klimakrisen utgjør: noen øystater risikerer å g synke helt med et havnivå som stiger i årene som kommer.
Bærekraftig utvikling og motstandskraft i møte med klimakrisen vil bli tatt opp på den 4. internasjonale SIDS-konferansen, som holdes i Antigua og Barbuda fra 27. til 30. mai.
Juni: Veien til velstand for landfaste land i det globale sør
Land uten kysttilgang i sør står overfor spesifikke utfordringer – fra høye transportkostnader til dyr import og isolasjon fra verdensmarkedene. I anerkjennelse av dette holdt FN den første verdenskonferansen (LLDC) i Almaty, Kasakhstan, i 2003, der disse landenes behov ble tatt opp.
20 år senere vil den 3. sesjonen av LLDC3 finne sted i Kigali, Rwanda, fra 18. til 21. juni. Delegatene vil få i oppgave å forme den nye utviklingsagendaen for landfaste land i løpet av det neste tiåret.
Den internasjonale arbeidskonferansen (ILC) vil i sommer ta for seg viktige utfordringer i arbeidslivet, og noen nye temaer som blir mer og mer relevante for arbeidere, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner i hele verden.
I år vil den 112. sesjonen av ILO-konferansen, som holdes i Genève fra 3. til 14. juni, ta viktige beslutninger rundt beskyttelsen mot biologiske farer på jobben (der et nytt instrument vil utarbeides), anstendig arbeid og omsorgsøkonomien, og grunnleggende arbeidsrettigheter og prinsipper.
Juli: Er et «comeback» i andre omgang mulig?
2023 markerte midtveien for oppnåelse av alle 17 bærekraftsmål – en blåkopi for en bedre fremtid vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015. Resultatet etter «første omgang» viste at verden ligger bak der man burde være på alle målene og vi vil slite for å oppnå noen av dem innen 2030.
FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF) – den store midtårsbegivenheten som finner sted hvert år ved FNs hovedkvarter for å evaluere fremskritt med bærekraftsmålene, vil i år holdes fra 8. til 17. juli. Temaet for dette viktige forumet vil være: «Forsterke 2030-agendaen og utrydde fattigdom i tider med flere kriser: en effektiv levering av bærekraftige, spenstige og innovative løsninger», og HLFP i 2024 vil være en mulighet til å evaluere hvor mye politisk vilje faktisk finnes for å sikre at målene blir til virkelighet. I år vil sult og fattigdom, klimaendringer og bærekraftig utvikling være i søkelyset.
Menneskehandel – en form for moderne slaveri – berører og angår oss alle.
30. juli hvert år retter vi søkelyset mot denne viktige tematikken, for å bidra til å styrke innsatsen mot menneskehandel, og øke kunnskapen for å avdekke og forebygge menneskehandel.
Globalt ser innsatsen, spesielt i land i det globale sør, ut til å bli dårligere. Oppdagelsesraten falt med 11 prosent i 2020 og domfellelsene falt med 27 prosent, noe som illustrerer en verdensomspennende nedgang i det strafferettslige arbeidet mot menneskehandel.
Covid-19-pandemien endret også karakteristikkene til menneskehandel, presset den lenger under jorden og muligens økte farene for ofrene ved å gjøre det mindre sannsynlig at forbrytelsen kommer til myndighetenes oppmerksomhet. 41 prosent av ofrene som klarer å unnslippe prøvelsene, når ut til myndighetene på eget initiativ – nok et tydelig tegn på at tiltak mot menneskehandel kommer til kort.
August: Vi hedrer humanitære arbeidere
Humanitære arbeidere anerkjennes årlig på Verdens humanitære dag 19. august for deres bidrag til overlevelse, velvære og verdighet til alle de som er berørt av kriser rundt om i verden.
Minnemarkeringen ble etablert for 21 år siden, etter at FNs hovedkvarter i Bagdad i Irak ble bombet og 22 FN-ansatte, inkludert spesialrepresentanten til generalsekretæren for Irak, Sergio Vieira de Mello, ble drept.
Dagen som også setter søkelys på sikkerheten til humanitære arbeidere, vil anerkjenne alle dem, inkludert et rekordantall i Gaza, som har mistet livet for å tjene andre.
August vil markere tre år siden de facto Taliban-myndighetene tok over makten i Afghanistan. FN fortsetter å yte humanitær nødhjelp og er avgjørende for å sikre at menneskerettigheter, spesielt kvinners og jenters rettigheter ivaretas og respekteres.
September: Se mot fremtiden, for den har bare så vidt begynt
Månedens, om ikke årets, FN-høydepunkt vil være «Fremtidens toppmøte» (eller Summit of the Future) Dette toppmøtet holdes 22. og 23. september, har som mål å «skape en ny internasjonal konsensus om hvordan vi leverer en bedre nåtid og sikrer fremtiden». En «pakt for fremtiden» vil bli vedtatt, i håp om at den vil føre til at det internasjonale samfunnet effektivt håndterer dagens utfordringer, som man har vært vitne til de siste årene eller som kanskje ennå er i horisonten.
Toppmøtet vil være midtpunktet i generalforsamlingens høynivåuke, tradisjonelt den travleste tiden på året ved FNs hovedkvarter.
Den 79. sesjonen av generalforsamlingen åpnes 10. september, og hoveddebatten, der lederne av FNs medlemsland inviteres til å snakke om sine lands utfordringer, men også globale knutepunkter, starter i generalforsamlingsbygningen tirsdag 24. september.
Vi vil aldri kunne leve i harmoni med planeten uten å se nærmere på forbruk og produksjon. One Planet Network, som inkluderer FN-organisasjoner, regjeringer, frivillige organisasjoner og akademiske institusjoner, har som mål å inspirere en global bevegelse for bærekraftig forbruk og produksjon, ved å dele kunnskap og oppmuntre til handling for endring.
Etter å ha holdt sitt første forum i Stockholm i 2022, vil den andre forumet finne sted 12. september, og har som mål identifisere nye løsninger, verktøy og strategier for en bærekraftig fremtid.
Oktober: Naturmangfold - tilbake fra randen
Naturen står overfor en farlig tilbakegang, og rundt én million arter er truet. Mellom 21. oktober og 1. november vil FNs konferanse om naturmangfold (COP16) finne sted i Colombia, hvor delegatene vil diskutere hvordan man kan snu land- og havrestaurering på en måte som beskytter planeten, og respekterer rettighetene til lokalsamfunn.
Arrangementet vil bygge på den historiske oppnåelsen av naturavtalen, for å beskytte naturen og sette globale mål for å ivareta naturmangfold. Utfordringen vil være å omsette disse ambisiøse målene til handling innen 2030.
Verden produserer for tiden nok mat til å mate alle, men i fjor var over 810 millioner mennesker sultne. For å gi ny impuls til et transformert globalt matsystem, holdt FN det første Verdens matforumet i Roma i 2023, et fire dager langt ungdomsledet arrangement, med statsoverhoder, matinfluensere, kunstnere og FN-eksperter.
2024-forumet, som begynner 14. oktober, vil bygge på suksessen til det første forumet, og fortsette veksten av en global bevegelse for å gjenopprette og fornye matsystemer i landbrukssektoren og eliminere sult, én gang for alle.
November: COP reiser til Aserbajdsjan
Etter tre tiår med FNs klimakonferanser ble verdens land omsider enige om en felles ambisjon: å gå bort fra fossilt brensel på COP28 i Dubai. Dette ble hyllet av noen som et gjennombrudd, og begynnelsen på slutten for «skitne kraftkilder», men mange mennesker, inkludert FNs generalsekretær, var frustrert over det sakte tempoet som verden beveger seg mot en karbonfri fremtid.
— En utfasing av fossilt brensel er uunngåelig. La oss håpe det ikke kommer for sent, sa Guterres som svar på erklæringen. Med søkelys på klimakrisen som sannsynligvis vil forsterkes oi år, vil alle øyne være rettet mot Baku, Aserbajdsjan, fra 11. til 24. november, vert for 2024-konferansen (COP29), for å se om endringstakten kan økes.
Den enorme bevegelsen av befolkninger fra landlige områder til urbane tettsteder viser ingen tegn til å bremse, noe som øker presset på kommunale myndigheter for å tilby tilstrekkelige tjenester til sine innbyggere.
I løpet av de siste to tiårene har Verdens urbanforum (World Urban Forum), etablert av FN, blitt den viktigste globale begivenheten for bærekraftig urbanisering. Den 12. sesjonen vil bli holdt fra 4. til 8. november 2024 i Kairo, Egypt, rett før det store COP29-møtet i Baku. Møtet lover å være like inkluderende som tidligere arrangementer, og gi et bredt spekter av mennesker som er interessert i å gjøre byer levende, rene og blomstrende, muligheten til å si sin mening.
Desember: Atomsikkerhet i kikkerten
Atomenergi har blitt utpekt som et viktig verktøy i overgangen til et nullkarbonenergisystem. Imidlertid vedvarer frykten for sikkerheten til energikildene: mange husker fortsatt miljøkonsekvensene av Fukushima-katastrofen i 2011 og Tsjernobyl-eksplosjonen i 1986.
Fra 2. til 6. desember vil Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) holde den 4. internasjonale konferansen om forbedring av kjernefysisk sikkerhet i Wien, Østerrike. Arrangementet vil spille en viktig rolle i både den nasjonale og internasjonale innsatsen for å sikre effektiviteten av atom- og strålesikkerhet, og sikkerheten til anlegg og aktiviteter.
I 2024 vil dusinvis av valg finne sted over hele verden, inkludert i Sør-Sudan. Det første valget etter uavhengighet som skulle holdes i 2015, ble forsinket og vil forhåpentligvis finne sted før slutten av året. FNs fredsbevarende oppdrag, UNMISS, iverksetter proaktive tiltak for å redusere risikoen for vold før, under og etter stemmegivning.