Mål 8 handlar om å fremje inkluderande og berekraftig økonomisk vekst, sysselsetjing og anstendig arbeid for alle. Anstendig arbeid betyr at arbeidsforholdet ivaretar grunnleggjande menneskerettar, gjer ei løn ein kan leve av, og ivaretar helse, miljø og sikkerheit.
For å utrydde fattigdom og nedkjempe ulikskap i verda, må alle ha moglegheita til å jobbe. Vi må derfor skape ein rettferdig økonomisk vekst, og nye arbeidsplassar.
Klikk på eit delmål for å lese meir om det under
-
Delmål 8.1)
8.1) Halde oppe ein økonomisk vekst per innbyggjar som er i samsvar med forholda i dei respektive landa, og spesielt ein vekst i bruttonasjonalproduktet på minst 7 prosent per år i dei minst utvikla landa
-
Delmål 8.2)
Auke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk framgang og innovasjon, mellom anna med vekt på lønsame og arbeidsintensive sektorar
-
Delmål 8.3)
Fremje ein utviklingsretta politikk som støttar produktive aktivitetar, oppretting av anstendige arbeidsplassar, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i talet på svært små, små og mellomstore bedrifter, mellom anna ved å gje dei tilgang til finansielle tenester
-
Delmål 8.4)
Fram mot 2030 stadig forbetre utnyttinga av globale ressursar innanfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koplinga mellom økonomisk vekst og miljøøydeleggingar, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for berekraftig forbruk og produksjon, der dei utvikla landa går føre
-
Delmål 8.5)
Innan 2030 oppnå full og produktiv sysselsetjing og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personar med nedsett funksjonsevne, og oppnå lik løn for likt arbeid
-
Delmål 8.6)
Innan 2020 redusere prosentdelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring, vesentleg
-
Delmål 8.7)
Setje i verk omgåande og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at dei verste formene for barnearbeid – inkludert rekruttering og bruk av barnesoldatar – blir forbodne og avskaffa, og innan 2025 avskaffe alle former for barnearbeid
-
Delmål 8.8)
Verne om arbeidarrettar og fremje eit trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakarar, inkludert arbeidsinnvandrarar og særleg kvinnelege innvandrarar, og arbeidstakarar i eit usikkert arbeidsforhold
-
Delmål 8.9)
Innan 2030 utarbeide og setje i verk politikk for å fremje ei berekraftig turistnæring som skaper arbeidsplassar og fremjar lokal kultur og lokale produkt
-
Delmål 8.10)
Styrkje evna nasjonale finansinstitusjonar har til å utvide tilgangen til og stimulere til bruk av bank- og forsikringstenester og finansielle tenester for alle
-
Delmål 8.a)
Auke støtta til handelsretta bistand («Aid for Trade») til utviklingsland, særleg til dei minst utvikla landa, blant anna gjennom det styrka, integrerte rammeverket for handelsrelatert fagleg bistand til dei minst utvikla landa (EIF)
-
Delmål 8.b)
Innan 2020 utvikle og iverksette ein global strategi for sysselsetting av ungdom og innføre «The Global Jobs Pact» utvikla i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
Omlag halvparten av befolkninga i verda tener så dårleg at dei ikkje kan leve av løna si. Å skape arbeidsplassar av god kvalitet er ei stor utfordring for alle land fram mot 2030.
Fleire kriser har sett den globale økonomien under alvorleg press. Og med utfordrande økonomiske forhold, vender fleire arbeidstakarar seg til uformelle tilsetjingar. For å auke moglegheitene for anstendig arbeid – særleg for unge – må vi redusere uformelt og svart arbeid, redusere ulikskap på arbeidsmarknaden, sikre arbeidarane sine rettar, leggje til rette for å få fleire kvinner i arbeid og fremje trygge og sikre arbeidsmiljø.
Korleis ligg verda an?
Den globale arbeidsløysa fell betydeleg i 2022, då økonomien byrja å kome seg etter Covid-19-pandemien, frå ein topp på 6,6 prosent i 2020 til 5,4 prosent i 2022. Dette er lågare enn pre-pandeminivået på 5,5 prosent i 2019. I 2023 nådde den globale arbeidsløysa eit historisk lågpunkt på 5 prosent.
Trass denne positive utviklinga, er arbeidsløysa hos ungdom framleis høg: Rundt 269 millionar unge menneske er verken i utdanning eller jobb.
- 1 av 5 unge menneske er verken i utdanning, arbeid eller opptrening.
- Kvinner og ungdom står overfor høgare arbeidsløyse enn menn.
- Uformell sysselsetjing utgjer ei betydeleg global utfordring: I 2023 arbeida over 2 milliardar menneske i uformelle jobbar utan sosial beskyttelse.
- I MUL-land (minst utvikla land), Afrika sør for Sahara og Sentral- og Sør-Asia, er nesten 9 av 10 arbeidstakarar uformelt tilsett.
- Grunnleggjande arbeidsrettar blir mindre etterlevd.
Kjelde: FNs berekraftsmålrapport 2024
I 2023 stod 21,7 prosent av unge menneske i verda verken i utdanning eller arbeid – ein nedgang frå 23,8 prosent i 2020. (Andelen er noko høgare i Nord-Afrika, Vest-Asia og Sentral- og Sør-Asia). Framgangen er venta å helde fram gjennom 2025. Globalt har unge kvinner dobbelt så stor sannsyn for å stå utanfor utdanning og arbeid enn unge menn.
Det trengs ein større innsats for å auke jobbmoglegheitene blant unge, og særleg blant unge kvinner. Likevel hadde færre land nasjonale strategiar for sysselsetjing av ungdom i 2023 samanlikna med tidlegare år. Berre 36 av dei 87 landa som er undersøkt har satt i verk ein slik strategi. Rundt ein tredel av landa hadde ein strategi, men utan bevis for implementering. Ein femtedel held på å utvikle strategiar.
Meir enn 2 milliardar arbeidarar – rundt 58 prosent av den globale arbeidsstyrken – stod i uformelt arbeid i 2023. Økonomiske utfordringar pressar arbeidarar inn i uformelt eller svart arbeid, utan sosial beskyttelse. Uformelt arbeid har særleg heldt fram i MUL-landa, med 89,1 prosent i 2023 – ein rate som nesten er uendra sidan 2015.
Over 90 prosent av sysselsatte kvinner i MUL-land, og 90 prosent i Afrika sør for Sahara og Sentral- og Sør-Asia, står i uformelt arbeid.
Kjelde: FNs berekraftsmålrapport 2024
Kva gjer Norge?
Kva gjer Norge bra?
Norsk arbeidsliv er blant dei mest produktive i verda, og Norge har i stor grad lukkast med å fremje entreprenørskap og innovasjon. Lover og reglar sikrer arbeidstakarane sine rettar. I 2022 var 7 av 10 personar i Norge sysselsette, og vi var med det eit av landa med høgast grad av sysselsetjing i Europa.
Kva gjer Norge ikkje så bra?
Norge må gjere meir for å hindre at unge menneske ikkje fell ut av skule og arbeidsliv. Vi må og finne ut korleis vi kan fremje økonomisk vekst på ein berekraftig måte, og få ned utsleppa av klimagassar.
Sivilsamfunnsorganisasjonar meiner miljø- og arbeidsrettane ikkje alltid blir ivareteke når Norge inngår handelsavtalar med andre land. Dei meiner og at Norge må gjere meir for å styrke moglegheitene til ungdom og marginaliserte grupper til å kome seg i arbeid.
Kva gjer Norge internasjonalt?
Internasjonalt jobbar Norge for å fremje menneskerettar, inkludere sårbare grupper, og å forhindre menneskehandel. Norge støttar og ILO-komiteens arbeid for å fremje anstendig arbeid og sosial rettferd for alle (Kjelde: Norges VNR rapport 2021).
Det er Finansdepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med berekraftsmål nummer 8 i Norge.
Les meir om kva regjeringa seier dei skal gjere for å oppnå berekraftsmål nummer 8.
Kva kan du gjere?
Ver ein medviten forbrukar
Vel mat, klede og anna utstyr fra bedrifter som er opne om vilkåra til arbeidarane, behandlar dei godt og tar avstand frå barnearbeid. Clean Clothes Campaign har ei liste over klesmerker som har forplikta seg til å skape trygge arbeidsplassar for tekstilarbeidere. At kleskjedene bruker opne fabrikklister, er ein føresetnad for å kontrollere om arbeidet deira med miljø og etikk er truverdig. Framtiden i våre hender har ei liste over kva selskap som er transparente.
Be om kvittering
Be alltid om kvittering når du betaler for ei teneste, som bilvask og handverkarjobb. Å ikkje ville gje kvittering er eit teikn på skattefusk. Det svekker samfunnsøkonomien og arbeidarane sine rettar og løningar på sikt.
Sei frå!
Du har krav på arbeidskontrakt når du blir tilsett. Søk hjelp dersom du opplever at vener eller deg sjølv ikkje blir behandla bra i arbeidslivet. Du kan lese meir om kva du har krav på i arbeidslivet hos LOs sommerpatrulje, som og hjelper unge menneske med rettane deira i det norske arbeidslivet.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar våre vaner og vår livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.
Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!