Rovdrift er en av hovedårsakene til naturkrisen

Naturkrisen handler i stor grad om at bestander og arter av dyr og planter reduseres og blir utryddet eller utrydningstruet. Det kan skje gjennom rovdrift, som er temaet i denne artikkelen. Men det skjer i enda større grad som følge av at leveområdene til dyre- og planteartene blir ødelagt.

Ifølge FNs naturpanel er det fem hovedårsaker til naturkrisen:

  1. Arealendringer gjør at dyr og planters leveområder forsvinner.
  2. Rovdrift: Vi overhøster på en ikke-bærekraftig måte.
  3. Klimaendringer bidrar til tap av naturmangfold, og motsatt.
  4. Forurensning ødelegger naturen.
  5. Fremmede invaderende arter skader lokale økosystemer.

Denne artikkelen ser nærmere på hvordan rovdrift forårsaker naturkrisen – og på mulige løsninger på problemet.

Les mer om naturmangfold og naturkrisen her

Hva er rovdrift?

Rovdrift er at en bestemt gruppe dyr eller planter, en såkalt bestand, rammes direkte hardt av menneskelig utnyttelse. En bestand er en gruppe av en art i et bestemt område, for eksempel ulver i Norge eller isbjørn på Svalbard.

Ordet bestand brukes mest om arter det er vanlig å jakte på, som for eksempel elg. Det er også vanlig å bruke det innen næringer som fiske, skog- og landbruk.

Om det blir for få av en bestemt art i et område, kan bestanden dø ut. Når dette gjelder hele arten, er det snakk om en utrydningstruet art.

Utrydningstruede arter

Ulv, fjellrev og brunbjørn er eksempler på dyrearter som er truet i Norge, som følge av for mye jakt. I vann er artene pigghå, blåhval, ål og østers blant de truede i Norge, som skyldes målrettet overhøsting. Lomvi og alke er eksempler på arter som er indirekte truet fordi maten deres har blitt overfisket.

Overfiske er blant de største truslene mot økosystemer i vann i verden i dag, ifølge FNs naturpanel.

Løsninger: Kunnskap, kvoter og konvensjoner

Økt bevissthet og konkret kunnskap om når rovdrift finner sted, er en viktig forutsetning for å lykkes med løsningene. Hvis for eksempel planter ikke klarer å fornye seg fordi beitedyr driver rovdrift på området de beiter i (altså overbeiter), er det viktig å ha kunnskap om at det er dette som skjer før beiteområdet blir ubrukelig. Mulige løsninger kan være å redusere antallet beitedyr, skaffe seg alternative beiteområder, eller forkorte beitesesongen.

Å regulere bruken av naturen gjennom lover og regler, er en måte å forhindre rovdrift på. Det kan for eksempel gjøres ved bruk av kvoter. Kvoter vil si at myndighetene tillater jakt, fangst og innhøsting kun av en viss andel av naturressursene som står i fare for å bli overhøstet. For eksempel kan bestemte fiskeområder eller –arter bli tilstrekkelig beskyttet ved at fiskerne får tildelt fiskekvoter. Det vil forhindre rovdrift på fiskebestanden (altså overfiske). Et sterkere alternativ til kvoter er forbud. Det kan gjøres ved å frede en bestemt art eller verne et bestemt område.

Det trengs nasjonale lover for å regulere lokale økosystemer, men i mange tilfeller er det behov for internasjonale avtaler for å lykkes. Dette er tydeligst i forbindelse med rovdrift i havet, der overfiske i et farvann fort kan påvirke fiskebestanden i et annet. Derfor er det viktig at land klarer å samarbeid på tvers av landegrenser, og at konvensjoner om naturvern blir til – og blir fulgt.

Fra rovdrift til vern – Arktis som eksempel

Før i tiden ble mange dyr i Arktis jaktet for mye på, som for eksempel fugler, hval og andre pattedyr. Dette gjorde at mange av bestandene ble truet.

Men de siste hundre årene har mange av disse dyrene blitt fredet, og områdene de lever i har fått bedre beskyttelse. Derfor har de fleste av disse dyrene nå fått det mye bedre, og mange av bestandene har kommet sterkt tilbake, ifølge Stortingsmelding 35 (2023-2024).

Du er en del av løsningen!

Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig.

Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.

De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering.

Vær en aktiv medborger! Bli med å løse naturkrisen!

Hva gjør FN?

FNs arbeid med naturkrisen skjer på flere nivåer – fra kunnskap- og forskningsformidling, til globale mål og internasjonale avtaler. FN er også en støttespiller for enkeltland, særlig land i sør.

Flere internasjonale avtaler om naturkrisen er knyttet til FN og FNs arbeid. Her er noen av de viktigste:

Flere av FNs organisasjoner og tiltak jobber direkte eller indirekte med naturkrisen. Her er noen av de viktigste:

Les mer om FNs arbeid med naturkrisen her

Hva gjør Norge?

Norge har vedtatt en handlingsplan for bærekraftig bruk og bevaring av naturmangfold. Overhøsting er nevnt blant problemene som må løses. Handlingsplanen beskriver hva Norge bør gjøre for å løse naturkrisen, både nasjonalt og internasjonalt, i tråd med sine forpliktelser i FNs naturavtale.