Palestina

Sist oppdatert: 03.08.2023

Navnet Palestina blir her først og fremst brukt om Gazastripen og Vestbredden, som Israel har okkupert siden 1967. Palestina blir også brukt i historisk forstand om hele området som i dag utgjør både Israel, Gazastripen og Vestbredden, da dette området het Palestina før Israel ble opprettet i 1948. Er du interessert i Israel-Palestina-konflikten, kan du lese mer om den her.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Palestinerne mener at okkuperte Øst-Jerusalem skal være deres hovedstad i en selvstendig palestinsk stat. I praksis er det Ramallah og Gaza som fungerer som administrative hovedsteder for den palestinske befolkningen på henholdsvis Vestbredden og Gazastripen.
Befolkning:	Vestbredden: arabiske palestinere, jødiske israelere (ulovlige bosettere), andre. Gazastripen: arabiske palestinere.
Språk:	Arabisk, hebraisk, engelsk
Religion:	Vestbredden: 80-85 % muslimer, 12-14 % jøder, 1-2,5 % kristne/andre. Gazastripen: 99 % muslimer, 1 % kristne/andre (2012)
Innbyggertall:	Palestinsk befolkning på Gazastripen og Vestbredden: Totalt 5 589 623 (2025). Ca. 2 mill. på Gazastripen og 3 mill. på Vestbredden (inkludert Øst-Jerusalem) (est. 2023). Israelske bosettere på Vestbredden: 659 100 (est. 2019).
Areal:	6 000 km2
Myntenhet:	Israelske shekel
BNI pr innbygger:	6 757 PPP$

Geografi

Palestina består av Gazastripen, som ligger ved Middelhavets kyst mot grensen til Egypt, og Vestbredden som ligger mellom Israel og Jordan. Gazastripen er i hovedsak en kystslette. Området er tørt, og sand dekker store deler av slettelandskapet. Vestbredden består av den såkalte Jordansenkningen, i tillegg til et fruktbart høylandsområde med forholdsvis gode jordbruksbetingelser. Lite og forurenset vann er det største miljøproblemet i Palestina, og særlig i Gaza. I tillegg sliter landet med avskoging og jorderosjon som følge av at områdene er så tett befolket.

Historie

Før opprettelsen av staten Israel i 1948, ble navnet Palestina brukt om hele området som i dag utgjør både Israel, Gazastripen og Vestbredden. Dette historiske Palestina-området har vært befolket i mange tusen år. Jerusalem var senter for jødiske samfunn fram til jødene ble kastet ut i år 70. e.Kr. Etter å ha vært en del av Romerriket ble området invadert av arabiske styrker på 600-tallet. Det forble under arabisk/tyrkisk kontroll fram til det osmanske imperiet falt etter første verdenskrig. Da ble provinsen Palestina underlagt britisk kontroll.

Som et svar på økt jødeforfølgelse i Europa flyttet stadig flere europeiske jøder til Palestina med mål om å opprette en jødisk stat der. Koloniseringen begynte allerede på 1880-tallet, og ble drevet av en jødisk, nasjonalistisk ideologi og en politisk bevegelse kalt sionismen. Koloniseringen førte til økende konflikt mellom den eksisterende arabisk-palestinske befolkningen, og de jødisk-sionistiske innflytterne fra Europa. Volden mellom de to samfunnene eskalerte etter at FNs forsøk på å dele Palestina-området i to stater mislyktes i 1947. Sionistbevegelsen fikk et økende overtak på palestinerne i 1948, og iverksatte militæroperasjoner som fordrev flere hundretusen palestinere fra sine hjem, både før og etter arabiske naboland blandet seg inn i krigen.

Opprettelsen av staten Israel i 1948 skjedde på bekostning av det palestinske samfunnet, mens Gazastripen og Vestbredden ble okkupert av henholdsvis Egypt og Jordan. Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel også Gazastripen og Vestbredden. Det er disse områdene som i dag ofte omtales som Palestina, eller som de okkuperte palestinske områdene. Palestina ble observatørstat i FN i 2012.

Les mer om konflikten mellom Israel og palestinerne på vår konfliktprofil

Økologiske fotavtrykk

0,3

jordkloder i Palestina

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Palestina ville vi trenge 0,3 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Det palestinske folk kan gjerne deles inn i tre kategorier: palestinske flyktninger (ca. halvparten); palestinere som bor i de okkuperte områdene (Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem); og palestinere som bor i Israel med israelsk statsborgerskap. I 2007 oppstod det en konflikt mellom de to største partiene, Fatah og Hamas, som førte til at Fatah i dag styrer på Vestbredden, mens Hamas har makten i Gaza. Det internasjonale samfunnet forholder seg første og fremst til Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO), der Fatah har mest innflytelse.

Korrupsjon, undertrykkelse og samarbeid med Israel har ført til at få palestinere har tillit til sine ledere. De politiske rettighetene til palestinere på Vestbredden og Gaza er kraftig innskrenket både av palestinske myndigheter og av den israelske okkupasjonspolitikken. Okkupasjonen fører til store problemer for palestinernes frihet, trygghet og samfunnsutvikling.

Menneskelig utvikling

133 / 192

Human Development Index Palestina

Palestina er nummer 133 av 192 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

På Vestbredden dyrkes det blant annet oliven, sitrusfrukter og grønnsaker, men både handel og produksjon lider under den israelske okkupasjonen. Ulovlige israelske bosettere bruker det meste av Vestbreddens knappe vannressurser, noe som hindrer utvikling av det palestinske jordbruket. I tillegg skaper Israels grensekontroller problemer for palestinernes tilgang til det israelske og internasjonale markedet. Israel innførte en blokade mot Gazastripen i 2007, som hindrer og styrer handel og bistand inn og ut av området. FN-uttalelser har påpekt at blokaden anses som kollektiv avstraffelse, noe som er en krigsforbrytelse. FN har varslet at Gazastripen er på bristepunktet ulevelig.

Statistikk

Statistikk for Palestina på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet