Ukraina

Sist oppdatert: 20.03.2023

Ukraina er Europas nest største land i areal. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i den pågående krigen i Ukraina, kan du lese mer om den her.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Kyiv / Kiev
Befolkning:	Ukrainere 77,8 %, russere 17,3 %, hviterussere 0,6 %, moldovere 0,5 %, krimtatarer 0,5 %, bulgarere 0,4 %, ungarere 0,3 %, rumenere 0,3 %, polakker 0,3 %, jøder 0,2 %, andre 1,8 % (2001)
Språk:	Ukrainsk (offisiell) 67,5 %, Russisk 29,6 %, andre 2,9 % (2001)
Religion:	Ukrainsk-ortodokse, ukrainsk gresk katolske, romersk-katolske, protestanter, muslimske, jøder (2013)
Innbyggertall:	36 744 634 (2023)
Styreform:	Republikk
Areal:	603 550 km2
Myntenhet:	Ukrainsk hryvnja
BNI pr innbygger:	12 671 PPP$
Nasjonaldag:	24. august

Geografi

Mesteparten av Ukraina er slettelandskap med en gjennomsnittlig høyde på 175 m.o.h. Landet har likevel flere høylandsområder som fjellene på Krim, Donetsplatået i sør og fjellkjeden Karpatene i vest. I Karpatene ligger Ukrainas høyeste fjell, Hoverla. Mellom fjellområdene ligger det store slettelandet med tilgang til vann fra en rekke elver. Den viktigste er Dnepr, som renner fra nord til sør og munner ut i Svartehavet. Ukraina har et temperert kontinentalt klima bortsett fra helt sør på Krim, der det er et middelhavsklima. Dette betyr at det er kalde vintre i nord og øst, i forhold varmere klima i sør og vest.

Ukrainas viktigste miljøproblemer er forringelse av vannkvaliteten, forurensning og avskoging. Utslipp fra industri, utstrakt bruk av plantevernmidler og radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 har forurenset store områder av landet. Forurensningsnivået har likevel gått noe ned etter kommunismens fall på grunn av den dramatiske nedgangen i industrien.

Historie

Flere ulike folkegrupper har vært innom det ukrainske landområdet. I det som i dag er nordlige Ukraina, ble det mektige Kievriket grunnlagt på slutten av 800-tallet. Fra 1200-tallet var området først under mongolsk og senere polsk og litauisk styre. Fra 1600-tallet var det Russland og Østerrike som dominerte området.

Som følge av første verdenskrig og den russiske revolusjonen i 1917 erklærte Ukraina seg selvstendig. Etter tre år med konflikter og borgerkrig ble landets vestlige deler innlemmet i Polen. De midterste og østlige delene ble med i Sovjetunionen i 1922, og Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk ble etablert.

Under sovjetleder Joseph Stalin på 1930-tallet ble landet rammet av alvorlig hungersnød og undertrykkelse. Mellom tre og syv millioner menneskeliv gikk tapt. Under andre verdenskrig døde mellom fem til syv millioner ukrainere, derav nesten en million jøder. Ukraina forble en del av Sovjetunionen gjennom hele den kalde krigen, før de ble en uavhengig stat da unionen ble oppløst i 1991.

Uenighet om Ukraina skulle knytte tettere bånd til EU eller til Russland førte i 2014 til store demonstrasjoner, og til at presidenten, Viktor Janukovitsj, ble tvunget til å gå av. Russland annekterte deretter Krimhalvøya, og støttet opprørsgrupper i en borgerkrig øst i Ukraina. Konflikten ble på ny brennaktuell i 2022, som følge av en storskala russisk invasjon i Ukraina 24. februar, med en brutal krigføring som pågår fortsatt.

Les mer om Ukraina-konflikten her

Økologiske fotavtrykk

1,4

jordkloder i Ukraina

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Ukraina ville vi trenge 1,4 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Ukraina er en republikk der presidenten er statssjef og landets leder. Statsministeren leder regjeringen og utnevnes av presidenten, men må først godkjennes av parlamentet. Det politiske systemet i Ukraina har lenge vært preget av maktmisbruk og korrupsjon. Rundt presidentvalget i 2004 førte beskyldninger om valgfusk til en politisk krise og massive protester, som senere har fått navnet Oransjerevolusjonen. Dette tvang myndighetene til å holde et nytt valg med internasjonale observatører til stedte.

Ukraina har vært medlem av FN siden 1945. Ukraina og Belarus var begge anerkjent som selvstendige, fullverdige medlemmer i FN, til tross for at de var en del av Sovjetunionen. Sovjetunionen hadde dermed i praksis tre stemmer i FNs generalforsamling gjennom hele den kalde krigen.

Etter at Ukraina fikk sin uavhengighet fra Sovjetunionen, har landet sett mer mot Vesten, og det har vært diskusjoner og planer om medlemskap i både EU og NATO. Befolkningen vest i Ukraina har tradisjonelt sett vært mer positive til å knytte landet tettere til EU, mens befolkningen i øst har i større grad ønsket å beholde tette bånd til Russland.

Menneskelig utvikling

87 / 169

Human Develompent Index for Ukraina

Ukraina er nummer 87 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Ukraina var viktig for Sovjetunionens økonomi, og landet har mange fabrikker og industri fremdeles fra den tiden. Produksjon av metaller og mineraler utgjør ryggraden i ukrainsk økonomi, sammen med landbruk. Ukrainas landområder er blant de mest fruktbare i verden, og landet har blitt omtalt som Europas kornkammer. Landet er fortsatt en av verdens største korneksportører. Stål, kull, maskiner og jordbruksprodukter er de viktigste eksportproduktene. Landet er samtidig avhengig av utenlandshandel, spesielt for å dekke sitt omfattende energibehov.

Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi var vanskelig, og derfor sank landets produksjon drastisk de første årene etter Sovjetunionens fall. Etter dette gikk økonomien bedre, med gjennomsnittlig god vekst fram til de ble hardt rammet av den globale finanskrisen i 2008. I årene etter krisen var landet i dyp gjeld både til pengefondet, EU og Russland, og spørsmålet om hvem de skulle knytte tettere båndet til, var det dilemmaet som utløste Ukraina-konflikten i 2014.

Statistikk

Statistikk for Ukraina på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet