Verda er langt meir likestilt enn for få tiår sidan. Andelen kvinner som deltek i politikk og næringsliv aukar, men det er framleis langt fleire menn enn kvinner i maktposisjonar.
Klikk på eit delmål for å lese meir om det under
-
Delmål 5.1)
Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i heile verda
-
Delmål 5.2)
Avskaffe alle former for vald mot alle jenter og kvinner i både offentleg og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting
-
Delmål 5.3)
Avskaffe all skadeleg praksis, som barneekteskap, tidlege ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlesting
-
Delmål 5.4)
Anerkjenne og verdsetje ubetalt omsorgs- og hushaldsarbeid gjennom offentlege tenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremje delt ansvar i hushaldet og familien, alt etter kva som passar i kvart enkelt land
-
Delmål 5.5)
Sikre kvinner fullstendig og reell deltaking og like moglegheiter til leiande stillingar på alle nivå der det blir teke avgjerder, i det politiske, det økonomiske og det offentlege livet
-
Delmål 5.6)
Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettar for alle, i samsvar med handlingsprogrammet frå den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen frå Beijing og sluttdokumenta frå dei respektive tilsynskonferansane
-
Delmål 5.a)
Setje i verk reformer for å gje kvinner lik rett til økonomiske ressursar, moglegheit til å eige og kontrollere jord og andre former for eigedom, og tilgang til finansielle tenester, arv og naturressursar, i samsvar med nasjonal lovgjeving
-
Delmål 5.b)
Styrkje bruken av mogleggjerande teknologi, særleg informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrkje stillinga for kvinner i samfunnet
-
Delmål 5.c)
Vedta og styrkje god politikk og vedta gjennomførleg lovgjeving for å fremje likestilling og styrkje stillinga for jenter og kvinner på alle nivå i samfunnet
Fattigdom er ofte tett knytta til diskriminerande lovar og sosiale normer som fører til at kvinner får dårlegare økonomi og færre moglegheiter til å bestemme over eigne liv. Mange kvinner er økonomisk avhengig av partnaren sin, noko som fører til ein skeiv maktbalanse i heimen og i samfunnet.
Likestilling handlar om ei rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressursar. Å leve eit fritt liv utan vald og diskriminering er ein grunnleggande menneskerett, og avgjerande for utvikling av menneska og samfunnet.
Politisk, økonomisk og sosial likestilling mellom kjønna bidrar til ei positiv utvikling på alle plan. Likestilling og kvinner sine rettar er eit gjennomgåande tema i berekraftsmåla, og det er heilt essensielt for å kunne nå alle FNs berekraftsmål innan 2030.
Korleis ligg verda an?
Arbeidet for å oppnå likestilling mellom kjønna gjer resultat, men det går for sakte. Med dagens kurs vil det ta 300 år å få slutt på barneekteskap, 286 år å fjerne diskriminerande lovar og sikre godt rettsvern for alle, 140 år å likestille kvinnelege og mannlege leiarar i maktposisjonar i arbeidsplassen og 47 år å oppnå lik representasjon i nasjonale parlament.
Kvinner og jenter har mindre makt over eige liv, og i samfunnet, enn menn. Mange land treng nye lovverk som ikkje diskriminerer kvinner, for å sikre menneskerettane deira.
- Ei av fem jenter blir gift før fylte 18 år
- Kvinner brukar dagleg i gjennomsnitt 2,8 timer meir på husarbeid og ulønna omsorg enn menn
- Rundt 26 prosent av parlamentarikarane i verda er kvinner
- Rundt 28 prosent av leiarar i arbeidslivet er kvinner
- Berre 56 prosent av kvinner i eit forhold bestemmer over eiga seksuell og reproduktiv helse, slik som å velje å få barn
Svimlande 230 millionar jenter og kvinner i verda har blitt utsett for kjønnslemlesting. Nokre land har gjort framskritt mot å få slutt på dette, men nye estimat viser ei auking på 30 millionar tilfelle samanlikna med for åtte år sidan. I Afrika har 144 millionar jenter og kvinner gjennomgått praksisen, med spesielt høge nivå i Djibouti, Guinea og Somalia. Eit betydeleg antal er ramma også i Asia og Midtausten. Demografiske trendar byr på utfordringar, ettersom befolkninga er anslått å vekse raskast i regionar der skadeleg praksis er vanleg.
Kjelde: FN
Sjølv om det i dag er langt fleire jenter som tar utdanning enn tidlegare, er det framleis fleire gutar som får moglegheit til å gå på skule enn jenter. Det gjeld for alle regionane i verda. I 2023 var det opptil 129 millionar jenter som ikkje gjekk på skulen. Eit ekstremt eksempel er Afghanistan, der det er bestemt at ingen jenter over 12 år kan gå på skulen. Det betyr at 2,5 millionar jenter i landet er fråteke sin rett til utdanning.
Kjelde: FNs rapport om kjønnsbildet for berekraftig utvikling / UN Women
Kva gjer Norge?
Kva gjer Norge bra?
I Norge har vi ei høg grad av likestilling samanlikna med mange andre land. Foreldrepermisjon og barnehagar gjer at kvinner deltek meir i arbeidslivet. Det er relativt få (11 i 2022) som blir tvungne til å gifte seg eller gå igjennom kvinneleg omskjering (kjønnslemlesting).
Det er nesten likestilling mellom kjønna for hushalds- og omsorgsarbeid, og andelen representantar på Stortinget. Kvinner har allmenn rett til seksuell og reproduktiv helse, og har rett til eigarskap og kontroll over jord og annan form for eigedom.
Kjelde: Statistisk sentralbyrås statistikk om Norges arbeid med å nå FNs berekraftsmål
Det er Kulturdepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.
Les kva regjeringa seier Norge skal gjere for å oppnå berekraftsmål nummer 5
Kva gjer Norge ikkje så bra?
Vald mot kvinner er ei utfordring i Norge. Éi av fem norske kvinner rapporterer å ha blitt valdteke minst ein gong, og det er svært få valdtektspersoner som blir dømde. Ein rapport fra SSB viser at antal overnattingsdøgn på krisesentra auka med fem prosent fra 2022 til 2023.
Kvinner har gjennomsnittleg lågare løn enn menn. Det er fleire kvinner som jobbar deltid, og kvinner som jobbar heiltid tener berre 88 % av det menn som jobbar heiltid tener. Det er også flest menn i leiarstillingar. Det er 62 prosent menn blant leiarar, mot 38 prosent kvinner. Dei siste ti åra har andelen kvinner i leiarstillingar auka noko.
Det har historisk sett vore menn som har hatt mest politisk makt over samfunnet. Kjønnsbalansen er blitt betre, men det er berre:
- 37 prosent kvinnelege ordførarar (2023-2027)
- 40,7 prosent kvinnelege kommunestyrerepresentantar (2023-2027)
- 45 prosent kvinnelege stortingsrepresentantar (2021-2025)
Kjelde: Statistisk sentralbyrås statistikk om Norges arbeid med å nå FNs berekraftsmål
Kva gjer Norge internasjonalt?
Norge jobbar for likestilling og kvinner sine rettar på internasjonale møter og i menneskerettsforum. I Tryggleiksrådet 2021-2022 var kvinner i fred- og tryggleiksarbeid ei av dei prioriterte sakene. Å fremje kvinner si deltaking i økonomi og politikk er viktig for Norge. Norge jobbar også mot vald mot kvinner, og for at kvinner skal bestemme over eigen kropp og seksualitet som er ein menneskerett.
Kjelde: Norges statusrapport om berekraftsmåla (2021)
Regjeringen har ein handlingsplan for Norges arbeid internasjonalt for kvinner, fred og tryggleik. Planen har tre hovudinnsatsområde:
- Fredsprosessar og gjennomføring av fredsavtalar
- Tryggingspolitikk og operasjonar
- Humanitær innsats, vern av sivile og menneskerettar
Kva kan du gjere?
Ikkje ta likestilling for gitt
Ver oppmerksom. Krev at jenter og gutar, kvinner og menn skal ha dei same rettane i alle situasjonar, anten det er på fotballtreninga, på skulen, i heimen eller i lønsforhandlingar.
Pass på språkbruken
Om du opplever at vener, bekjente eller kollegaer snakkar nedverdigande om kvinner og omtalar dei som mindre verdt, mindre intelligente eller inkompetente samanlikna med menn, sei ifrå at det ikkje er greitt.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar våre vaner og vår livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.
Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!