Russland

Geografi

Russland er verdens største land og stekker seg over elleve tidssoner. Landet har store sletter i de sørlige områdene, tett barskog lenger nord, og tundra langs den arktiske kystlinjen. Midt i landet strekker Uralfjellene seg fra nord mot sør, og danner det som har blitt en naturlig grense mellom Europa og Asia. Øst for Uralfjellene finner man den lavtliggende vestsibirske sletten og det sentralsibirske platået.

Grunnet landets størrelse er det stor variasjon i både landskapet, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet i de ulike områdene. Likevel har størstedelen av Russland, med unntak av de arktiske kystområdene og de sørlige slettene, et typisk innlandsklima. Her er det relativt lite nedbør og store temperaturforskjeller. Vintrene er lange og kalde, mens somrene er korte og varme.

Miljøproblemene er store etter en voldsom industrialisering i sovjettiden. En stor andel av landets ferskvann er uegnet som drikkevann. Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store områder ubeboelige, og flere skogsområder trues av ukontrollert hogst og jorderosjon. Store deler av landet er også dårlig egnet for jordbruk fordi klimaet er enten for kaldt eller for tørt.

Historie

Deler av det som er dagens Russland har vært bebodd av ulike grupperinger siden helt siden år 2000 fvt., men lite av datidens historie er dokumentert. Kievriket ble grunnlagt i dagens Ukraina på 800-tallet, og riket ble et handelssentrum som fikk kontroll over store russiske områder. Etter at mongolene invaderte Kiev (Kyiv) på 1200-tallet, vokste fyrstedømmet Moskva fram. Riket ekspanderte de neste 500 årene, og i 1721 døpte Peter den store riket til Det russiske imperiet.

Store sosiale forskjeller innad i imperiet førte til den russiske revolusjonen i 1917, der tsaren ble avsatt og kommunistene kom til makten. Det brøt deretter ut borgerkrig mellom kommunistene og deres motstandere, der sistnevnte ble støttet av Storbritannia, USA, Frankrike og Japan. Kommunistene vant krigen og Sovjetunionen ble opprettet i 1922, med Vladimir Lenin som leder.

Josef Stalin styrte Sovjetunionen fra Moskva på diktatorisk vis i 1924–1953. Millioner av mennesker døde i arbeidsleire, ble henrettet eller forvist. Landet var på den seirende siden i andre verdenskrig, men led enorme tap. I etterkrigstiden var Sovjetunionen i maktkamp mot USA som en del av den kalde krigen. Den ble avsluttet da Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Russland ble da Sovjetunionens arvtager og overtok landets faste plass i FNs sikkerhetsråd.

I årene etter at Vladimir Putin kom til makten i Russland i 1999, har landet på ny involvert seg militært i andre land, slik som i Georgia, Syria og Ukraina. I 2014 annekterte Russland Krimhalvøya fra Ukraina, og iverksatte en storskala invasjon av landet i 2022.

• Les mer om Russlands rolle i Ukraina-konflikten
• Les mer om Russlands rolle i Syria-konflikten

Samfunn og politikk

Russland er formelt sett en republikk, der presidenten skal velges for seks år av gangen. Presidenten har stor makt som statsoverhode. Han er militærets øverstkommanderende og utnevner høytstående embetsmenn. Statsministeren utnevnes av presidenten, men godkjennes av nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen består av underhuset kalt Statsdumaen og overhuset kalt Føderasjonsrådet. Regionene i føderasjonen har varierende grad av indre selvstyre, men i de siste årene har landet blitt mer sentralstyrt.

Demokratiseringsprosessen, som startet etter Sovjetunionens fall, stanset etter at Vladimir Putin kom til makten. Putin har dominert politikken siden han ble statsminister i 1999, og senere som president. Internasjonale observatører sier valgene er manipulert. En grunnlovsendring i Putins regi, har gjort at Putin kan gjenvelges som president nok en gang.

Landet står overfor en rekke utfordringer, slik som ulikhet, fattigdom, korrupsjon og et autoritært styresett. Og menneskerettigheter, som ytrings- og pressefrihet, er begrenset. Kritiske stemmer i landet risikerer forfølgelse, fengsling og i verste fall drap. I 2024 døde opposisjons-politikeren Alexei Navalnyj på mystisk vis i fengsel. Flere statsledere har rettet skylden for dødsfallet mot russiske myndigheter.

Økonomi og handel

Etter Sovjetunionens fall har Russland beveget seg fra planøkonomi mot markedsøkonomi. Reformene på 1990-tallet førte til økonomisk kaos, hvor arbeidsledigheten steg, fattigdom ble mer utbredt, og korrupsjon og kriminalitet økte. Utover 2000-tallet ble det innført nye reformer som bedret den økonomiske situasjonen for landet. Reformene førte samtidig til at staten og presidenten fikk mer makt.

I dag er Russland blant de ti største økonomiene i verden. Landet har enorme naturressurser, og besitter verdens største gassreserver. Russland har også noen av de største sammenhengende skogområdene, og er verdensledende innen oljeproduksjon. Landet har store mineralressurser og et omfattende landbruk.

I 2014 ble det innført økonomiske sanksjoner mot Russland, som følge av annekteringen av Krim. Etter Russlands storskala invasjon av Ukraina i 2022, ble det innført enda kraftigere sanksjoner, spesielt fra USA og EU. Dette har endret den russiske økonomien, men ikke svekket den slik mange vestlige land håpet.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Russland er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Russlands hovedstad Moskva var tidligere supermakten Sovjetunionens maktsentrum. Dagens ledelse i Moskva er opptatt av å bevare/gjenreise Russlands identitet som en stormakt. De ønsker samtidig å redusere USAs dominerende rolle i den internasjonale verdensorden.

For Russland er de afrikanske landene viktige markeder for russiske våpen og korn, og som potensielle allierte i FN. De afrikanske landene kan på sin side dra nytte av russiske investeringer, militære tjenester og våpen, og som en nyttig alliert, blant annet i Sikkerhetsrådet. Til tross for dette samarbeidet, var det kun Eritrea som støttet Russland under avstemningen i FNs generalforsamling om Russlands invasjon av Ukraina.

Forholdet til Kina har blitt merkbart bedre de siste tiårene, og Kina er i dag en av Russlands viktigste handels- og samarbeidspartnere. Både Russland og Kina er ofte opptatt av å snakke om viktigheten av suverenitetsprinsippet, og er negative til at FN, USA og andre skal legge seg opp i lands interne anliggende. De mener at de vestlige maktene prøver å påtvinge resten av verden sine verdier, slik som menneskerettigheter og demokrati, eller at dette bare er et skalkeskjul for kyniske egeninteresser. De to landene er raske med å true med veto om Sikkerhetsrådet vurderer å intervenere (gripe inn militært) i et land.  

Forholdet til USA og andre vestlige land har blitt betydelig forverret de siste årene, spesielt etter at Russland iverksatte en storskala invasjon av Ukraina i 2022, og USA og EU svarte med kraftige økonomiske sanksjoner mot Russland, og våpenbistand til Ukraina. Storbritannia og Frankrike stiller seg ofte på USAs side om det er uenighet mellom USA og Russland. 

Tips 

Myndighetene i Mali har inngått en militær samarbeidsavtale med Russland, blant annet om kjøp av russiske våpen. Myndighetene får også hjelp av russiske leiesoldater fra Wagner-gruppen til å bekjempe opprørsgrupper i Mali. Wagners tilstedeværelse i Mali har vakt sterke negative reaksjoner, spesielt fra USA, Frankrike og Storbritannia.

Russland har flere ganger sagt at Mali har rett til selv å velge sine partnere i arbeidet med å sikre freden i eget land. Underforstått at dersom Mali ikke mener at Frankrike er riktig partner til å hjelpe dem, står de fritt til å velge andre, slik som Russland og Wagner.

Russland hevder at mange av påstandene om menneskerettighetsbrudd er forsøk på svartmaling. De mener en eventuell granskning vil være utelukkende myndighetene i Mali sitt ansvar, og ikke noe andre land skal blande seg i. Russland mener også at Sikkerhetsrådet bør ha større forståelse for – og sympati med – at Mali forsøker å sikre freden i eget land. Russland mener det er leit at russiske forsøk på å hjelpe Mali med å sikre fred og sikkerhet blir systematisk oversett av vestlige makter.  

Ved diskusjoner med vestlige makter har Russland nevnt at en del av bakgrunnen til at Mali i dag er svakt og sårbart, er blant annet de mange årene med kolonihistorie som vestlige land står ansvarlige for. I tillegg gjør Russland ofte de andre oppmerksom på at det er etterspillet av den mislykkede vestlige innblandingen i Libya som har skylden for at krigen i Mali ble utløst. På bakgrunn av det er Russland motstandere av en ny internasjonal militæraksjon i Mali.

Selvbestemmelse er også argumentet som brukes når Russland mener at det kun er Malis myndigheter som har grunnlag til å bestemme når det skal avholdes valg. Dersom myndighetene mener at sikkerhetssituasjonen ikke ligger til rette for å avholde valg i hele landet for øyeblikket, er det rett og rimelig at et valg utsettes. Et forhastet valg under eksternt press vil i verste fall kunne føre til videre destabilisering av Mali. 

Når det gjelder utvikling og statsbygging er Russland enige i at det er viktig, men med forbehold om at det er fred i landet. Det er vanskelig for en stat å tilby tjenester til sin befolkning mens terrorgrupper herjer. Fred og sikkerhet må komme først, hevder de.

Det er sannsynlig at den russiske angrepskrigen mot Ukraina blir nevnt også i dette møtet, til tross for at det handler om Mali og ikke Ukraina. Mange er opptatt av at krigen forsterker matvarekrisen over hele verden, at drivstoffprisene øker, og at mange land ikke får handlet med Russland på grunn av internasjonale sanksjoner. Russland mener derimot at det er helt irrelevant og uaktuelt å diskutere Ukraina i denne sammenhengen, da fokus i dette møtet er å hjelpe Mali.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.