COP29: Tre ting vi har lært så langt

I dag er vi halvveis inn i klimatoppmøtet COP29, og allerede er det mye som har kommet ut av arrangementene i Baku som du bør få med deg. Her er tre ting. Les saken på fn.no.

Fred og sikkerhet

Den 19. november er det 1 000 dager siden Russland invaderte Ukraina. Denne helgen angrep Russland energisystemene til Ukraina. Dette har ført til strøm rasjonering i landet. Dette storskala angrepet har også skapt stor skade og tap av sivile. Bilde: OCHA/H. Stauffer

Uka fremover i Sikkerhetsrådet:

I november har Storbritannia presidentskapet i Rådet. Månedens arbeidsprogram finner du her.

Mandag: Sikkerhetsrådet vil stemme over et resolusjonsutkast om beskyttelse av sivile i Sudan, holde en orientering under dagsordenpunktet «Situasjonen i Midtøsten» med tittelen «Å ende krigen og sikre varig fred», og en orientering under dagsordenpunktet «Opprettholdelse av fred og sikkerhet i Ukraina». Begge orienteringene vil ledes av Storbritannias utenriksminister David Lammy.

Tirsdag: Rådet vil holde sin halvårlige orientering med aktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), Karim Asad Ahmad Khan, om domstolens Libya-relaterte saker. Rådet vil også holde en orientering, etterfulgt av konsultasjoner, om generalsekretærens rapport om gjennomføringen av resolusjon 1701 som handler om fiendtlighetene mellom Hizbollah og Israel.

Onsdag: Sikkerhetsrådet vil holde et lukket møte om Myanmar, samt en orientering og konsultasjoner om Haiti.

Torsdag: Rådet vil holde sitt månedlige møte om det politiske og humanitære arbeidet i Syria. De 15 nåværende rådsmedlemmene og de fem påtroppende landene (Danmark, Hellas, Pakistan, Panama og Somalia) vil delta i den årlige workshopen «Hitting the Ground Running», som Finland er vertskap for torsdag og fredag (21. og 22. november).

Ellers denne uken er det trolig at Sikkerhetsrådet vil fortsette behandlingen av et resolusjonsutkast om Myanmar, og medlemmene kan fortsette å diskutere et resolusjonsutkast om krigen i Gaza, som er utarbeidet av Sikkerhetsrådets innvalgte medlemmer (E10).

Ukraina: FNs generalsekretær fordømmer russiske angrep på energisystemer

FNs generalsekretær, Antonio Guterres fordømmer det siste russiske drone og missil angrepet mot Ukrainas energisystemer og kritisk infrastruktur. Slik som i fjor, angrep Russland energisystemene til Ukraina nå på søndag. Dette har ført til strøm rasjonering i landet. Dette storskala angrepet har skapt stor skade, og tap av sivile. Les saken på UN News, og uttalelsen fra utenriksminister Espen Barth Eide på regjeringens sider.

1 000 dager med fullskala krig i Ukraina: UNHCR oppfordrer til solidaritet med ofrene

Angrepene på Ukrainas energiinfrastruktur har ødelagt 65 prosent av landets kapasitet som har forårsaket alvorlige forstyrrelser i strøm, varme og vannforsyning. Siden august har 170 000 mennesker flyktet fra Øst-Ukraina. Samtidig har UNHCR bare fått halvparten av de nødvendige midlene for sitt humanitære arbeid i 2024. Les saken på UN News.

Hva foregår i Haiti?

Situasjonen i Haiti har gått fra vondt til verre. De siste årene har man sett en drastisk økning i gjengaktivitet, som har hatt alvorlige humanitære konsekvenser for landets befolkning. Men, hvorfor er Haiti så utsatt for kriser, og hva gjør FN? FN-sambandet forklarer. Les saken på fn.no.

Sudan: Omfattende bruk av voldtekt som våpen

— Bruken av voldtekt og seksuelt slaveri som krigføringsmetode i konflikten i Sudan er forferdelig. Dette må ta slutt, understreker utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim. Les saken på regjeringens sider.

UNRWA-sjefen: Organisasjonen i «sitt mørkeste øyeblikk», da israelske lover truer virksomheten

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, gjennomlever sitt «mørkeste øyeblikk» i sin 75 år lange historie, ifølge generalkommissær Philippe Lazzarini. Han pekte på en tredeling av utfordringer knyttet til lovgivning, drift og sikkerhet. Les saken på UN News.

Gaza: Israelsk «krigstaktikk» fordømmes mens nødhjelp fortsatt hindres i å nå nord. Les saken på UN News.

Libanon: Hizbollahs mediesjef drept i israelsk angrep, ifølge sikkerhetskilder. Les saken på Reuters.

Økt konfliktnivå i verden gjør det vanskeligere for norske forskere, viser ny rapport. Les saken på regjeringens sider.

FN-sambandet mener

— UNRWA er selve ryggraden i det humanitære arbeidet i Gaza, og hvis det nedlegges er ikke sånn at man bare kan «knipse» og så er det andre som kan ta over, understreker FN-sambandets leder på NRK nyheter. Foto: Magent fotobyrå/Knut Neerland

Gaza: Israel nekter FN-organisasjon tilgang

I dag har lederen av FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), Philippe Lazzarini, holdt en pressekonferanse for å gi en oppdatering om hva som skjer hvis de to lovene vedtatt i Knesset i slutten av oktober, som vil gjære det umulig for FN-organisasjonen å arbeide i Gaza, Øst-Jerusalem og Jordan, blir iverksatt. — Hvis UNRWA bli kastet helt ut av Israel, vil dette ha en dramatisk effekt på FNs evne til å levere nødhjelp, understreker Catharina Bu, FN-sambandets generalsekretær. UNRWA er selve ryggraden i det humanitære arbeidet og det er ikke sånn at man bare kan knipse, og så er det andre som kan ta over, legger hun til. Se intervjuet på NRK nyheter (fra 14:03:00).

Menneskerettigheter

Israelske angrep har ført til at 137 journalister har mistet livet det siste året i Gaza. Foto: Al Jazeera/Flickr

Gaza: Journalister jobber med livet som innsats

Palestinske journalister i Gaza risikerer livet hver dag for å rapportere om følgene av de pågående israelske angrepene og de sivile lidelsene. I løpet av det siste året har minst 137 journalister mistet livet i Gaza, på Vestbredden, i Israel og Libanon, ifølge komitéen for journalisters beskyttelse (CPJ). FN og journalistforeninger uttrykker dyp bekymring over risikoen journalistene står overfor, og minner om at beskyttelse av pressefriheten er essensiell i krig og konflikt. Les saken i Panorama nyheter.

Guinea-Bissau: Kampen mot menneskehandel

Fattigdom, dårlig tilgang til utdanning og svake rettssystemer gjør barn i Guinea-Bissau spesielt sårbare for menneskehandel, advarer FN-ekspert Siobhán Mullally. Jenter er særlig utsatt for seksuell utnyttelse og tvangsarbeid, mens barn i gatearbeid og landbruk møter høy risiko. Dårlig rettsvern og manglende ressurser gjør at menneskehandel får fortsette ustraffet. Les saken på OHCHRs sider.

Haiti: Barn i krise

Virginia Gamba, FNs spesialrepresentant for barn i væpnede konflikter, advarer om de ekstreme konsekvensene volden i Haiti har for barn. Væpnede gjenger bruker barn i kampene, og stadig flere tilfeller av seksualisert vold – inkludert gruppevoldtekter – brukes som våpen i konflikten. Les saken på UN News.

Kvinner mer utsatt av ekstreme værforhold

Klimaendringer påvirker kvinner og jenter uforholdsmessig mye, og øker risikoen for dødsfall under graviditet, barneekteskap og kjønnsbasert vold, spesielt i land som allerede er utsatt for katastrofer. Det er avgjørende at det settes inn forebyggende tiltak for å beskytte kvinner. Les saken på UNFPAs sider.

Arbeidsliv

Lønnsgapet mellom kvinner og menn finnes overalt, også her i Norge. Dette undergraver prinsippene om rettferdighet og likestilling mellom kjønnene i arbeidsmarkedet. I år faller likelønnsdagen på 18. november, det vil si at ut året jobber kvinner i Norge i prinsippet gratis. Foto: iStock Photo/Andrey Popov

Hvorfor er lønnsgapet fortsatt et problem i 2024?

Fra den 18. november jobber kvinner her i landet, i prinsipp, gratis ut året. Hvorfor er lønnsgapet fortsatt et problem globalt, men også her i landet? FN-sambandet forklarer. Les saken på fn.no.

Kvinner i arbeidslivet må inkluderes for en rettferdig grønn omstilling

I en fersk rapport ser LO hvordan den grønne omstillingen i dag prioriterer «mannsdominerte» sektorer, som olje, gass og transport, og dermed utelater kvinner i viktige arbeidsprosesser. I flere land er kvinner overrepresentert i sektorer som er hardt rammet av klimaendringer, som landbruk og uformelt arbeid. Rapporten peker på at denne urettferdige fordelingen setter både arbeidsplasser, matsikkerhet og levebrød på spill for mange kvinner. Les saken på LOs sider.

Libanon: ILO bidrar med nødhjelp til fordrevne

ILO har lansert en omfattende nødhjelpsplan i samarbeid med nasjonale partnere for å håndtere situasjonen i Libanon, med fokus på sosial beskyttelse, anstendig arbeid og økonomisk bærekraft. ILOs tiltak omfatter pengestøtte, rehabilitering av tilfluktssteder, samt jobbsikkerhet for å støtte beboerne og lokale samfunn. Les saken på ILOs sider.

Matsikkerhet

FAO anslår at den globale matimportregningen vil overstige 2 milliarder dollar i 2024, drevet av økte priser på kakao, kaffe og te. Foto: OCHA/Mohanad Zayat

Den globale matimportregningen forventes å nå 2 milliarder dollar i 2024

FAO anslår at den globale matimportregningen vil overstige 2 milliarder dollar i 2024, drevet av økte priser på kakao, kaffe og te. Disse varene står for over halvparten av økningen, med prisøkninger på opptil fire ganger det langsiktige gjennomsnittet for kakao. Høyinntektsland vil se moderat økning i utgifter, mens lav- og mellominntektsland opplever nedgang grunnet lavere importvolum og økonomiske utfordringer. FAO understreker behovet for bærekraftige løsninger i matproduksjon og eksport. Les saken på UN News.

Gaza: 70 prosent av jordbruksområdene ødelagt

FAO advarer om en raskt eskalerende matkrise i Gaza, der agrifoodsystemer har kollapset fullstendig. Nesten 70 prosent av avlingene er ødelagt, og 95 prosent av storfebestanden er tapt, noe som har dramatiske konsekvenser for mattilgang og ernæring. FN påpeker at risikoen for hungersnød i området er overhengende og oppfordrer til umiddelbare humanitære tiltak og en våpenhvile. Les saken på FAOs sider.

Nedleggelse av gårdsbruk i Norge

Norge opplever en dramatisk nedgang i antallet gårdsbruk, noe som får alvorlige konsekvenser for både landbruket og lokalsamfunnene. Med et mål om å øke selvforsyningen til 50 prosent norskprodusert mat innen 2030, er situasjonen ekstra bekymringsfull. Økende kostnader og lave inntekter gjør det vanskelig for mange bønder å opprettholde driften. Hver dag legges et gårdsbruk ned, noe som skaper stor usikkerhet rundt framtidig matproduksjon i Norge. Les saken på FriFagbevegelses sider.

Helse

Manglende tilgang til rimelig behandling og forebygging forverrer diabetes epidemien som nå rammer over 800 millioner globalt. Særlig lav- og mellominntektsland er betydelig utsatt. Foto: Unsplash/Sweetlifediabetes


Diabetes epidemien: Over 800 millioner rammet globalt – FN krever handling

Den globale diabetesepidemien har nådd kritiske nivåer, med over 800 millioner berørte, ifølge FNs særorganisasjon WHO. Manglende tilgang til rimelig behandling og forebygging forverrer situasjonen, spesielt i lav- og mellominntektsland. FN oppfordrer til internasjonal handling for å forbedre helsetjenester, styrke bevissthet og sikre rettferdig tilgang til behandling. Les saken på UN News.

Meslinger: WHO krever tiltak

Den globale meslingsepidemien vokser raskt, med over 10,3 millioner smittede i 2023, ifølge WHO. Lav vaksinasjonsdekning er hovedårsaken til økningen, og over 22 millioner barn gikk glipp av sin første meslingvaksine i fjor. WHO oppfordrer til umiddelbare tiltak for å øke vaksinasjonsdekningen og beskytte de mest utsatte. Les saken på WHOs sider.

Verdensuke for bevissthet om antimikrobiell resistens

Mellom 18. og 24. november arrangerer WHO en global kampanje for å øke bevisstheten rundt antimikrobiell resistens. Uken vil sette søkelys på bevissthet og forståelse av problemet, samt fremme beste praksis for å redusere spredningen av resistente infeksjoner. Årets tema er «Utdanne. Påvirke. Handle nå». Les saken på WHOs sider.

Klima og miljø

Sårbare land rammes hardest av ekstreme værforhold på tross av å være små bidragsytere til klimaproblemene. Foto: OCHA/Viviane Rakotoarivony

Guterres krever handling: Land må «ta ansvar» for klimaskader

Klimatoppmøtet COP29 i Baku belyser viktigheten av å finansiere støtte til land som er spesielt rammet av klimakatastrofer i det globale sør. FNs generalsekretær António Guterres appellerte nylig til alle land om å øke sine bidrag til en finansieringsordning for tap og skade. Verden opplever stadig mer ekstreme værforhold, noe som rammer de mest sårbare hardest – ofte de som har bidratt minst til klimaproblemene. — Vi må bli seriøse om finansieringsnivået som kreves, understreket Guterres. Les saken på UN News.

FAO: Omstilling av matsystemer i landbruksektoren har også løsninger for klimakrisen

På COP29 i Baku understreket FAO-sjefen Qu Dongyu at omstilling av mat- og landbrukssystemene avgjørende for å takle klimaendringene. — Å bygge og finansiere motstandsdyktige mat- og landbrukssystemer i sårbare og konfliktrammede områder bidrar til å håndtere klima- og matkriser, og redder livene og livsgrunnlaget til millioner av mennesker, sa Qu. Likevel investeres det ikke nok i disse vinn-vinn-løsningene, understreket han. Les saken på FAOs sider.

Klimakrisen på COP29: «Tiltak må oppskaleres raskt»

Under klimatoppmøtet COP29 advarte Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om at de nåværende klimainnsatsene ikke er tilstrekkelige for å unngå de alvorligste konsekvensene av klimaendringene. I rapporten «Klimaets tilstand 2024» fremhever WMO at forvaltningen av værrelaterte risikoer, som flom og ekstremvær, er kritisk for å redusere skadeomfanget. Hvis ikke klimainnsatsene trappes opp, vil flere områder være utsatt for alvorlige hendelser. Organisasjonen oppfordrer til økt internasjonalt samarbeid og forpliktelser på COP29. Les saken på WMOs sider.

Amazonas: Laveste avskoging på nesten et tiår

Brasils president Lula da Silva har lovet å stanse avskogingen av Amazonas innen 2030. I år måles et stort steg i riktig retning da avskogingen i Amazonas har nådd sitt laveste nivå på ni år, med en reduksjon på 30,6 prosent fra august 2023 til august 2024. Les saken i Panorama nyheter.

UNHCR: Klimatrusselen større for mennesker på flukt

FN advarer om at klimakrisen forverrer situasjonen for mennesker på flukt. Ifølge en ny rapport fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) lever 90 millioner mennesker på flukt i land hardt rammet av klimaendringer. Rapporten påpeker at klimafinansieringen ikke når de mest utsatte, og at de som er minst ansvarlige for utslippene, betaler den høyeste prisen. Klimatilpasning må prioriteres for å forhindre ytterligere lidelser, understreker FN. Les saken i Panaroma nyheter.

Filippinene gjør seg klare for mer ekstremvær

Klimakatastrofene forverrer situasjonen for millioner av mennesker på Filippinene. To nylige tyfoner har rammet over 4,2 millioner mennesker og forverret allerede eksisterende problemer med tilgang til rent vann og sanitærforhold. Gjenopprettingsarbeidet står overfor store utfordringer, spesielt med hyppigere og mer intense værhendelser. Les saken på UN News.

Utdanning

FN-fondet Education Cannot Wait utvider utdanningsprogrammet sitt i Etiopia med 24 millioner dollar, likevel er kun 12 prosent av det nødvendige behovet for 2024 dekket. Foto: UNOCHA/Nitsebiho Asrat

Etiopia: FN-fond for utdanning i krise og konflikt investerer 24 millioner dollar for å sikre utdanning til barn

FN-fondet Education Cannot Wait (ECW) har kunngjort støtte på 24 millioner dollar for å utvide sitt treårige utdanningsprogram i Etiopia, som støtter over 170 000 barn rammet av kriser. Målet er å øke tilgang til utdanning i konflikt og klimarammede områder. ECW oppfordrer til mer finansiering, da kun 12 prosent av det nødvendige behovet for 2024 er dekket. Programmet samarbeider med lokale aktører, og regjeringen for å forbedre læringsmiljøer og styrke den formelle utdanningen. Les saken på ECWs sider.

Gaza: Angrep mot skoler nesten to ganger daglig

Det siste året har nesten 95 prosent av skolene i Gaza blitt ødelagt, nesten 660 000 barn har mistet tilgangen til utdanning og i oktober ble det registrert 64 angrep mot skoler. Skoler er beskyttede områder og angrepene, som har drept flere barn, viser en alvorlig krenkelse av barns rettigheter. Les saken på UNRICs sider.

Utvikling

Verdens største møteplass for styring av internett vil finne sted i Norge i 2025 Foto: Unsplash/Philipp Katzenberger

«Tidenes største» FN-møte i Norge finner sted til neste år

FN ber Norge arrangere Internet Governance Forum (IGF) i 2025 – verdens største møteplass for styring av internett. Les saken på regjeringens sider.

Merk deg! Kommende arrangementer

28. oktober–22. november: Den 81. sesjonen i Komiteen mot tortur (CAT). Les mer om arrangementet.

11.–22. november: Den diplomatiske konferansen for å inngå og vedta en «designavtale», arrangert av WIPO. Les mer om arrangementet.

11.–22. november: Det 29. partsmøtet under FNs klimakonvensjon (COP29). Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik deltar fra lørdag 16. til fredag 22. november. Det er trolig at det norske innlegget kommer i morgen, 19. november. Les mer om arrangementet.

18.–20. november: HKH Kronprins Haakon besøker Jamaica i sin rolle som goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram (UNDP). Statssekretær Bjørg Sandkjær deltar også. Under besøket vil Kronprinsen møte lokale styresmakter, ungdom og representanter fra ulike samfunnsgrupper for å drøfte utfordringer og løsninger knytt til hav, klima og fattigdom. Les mer om arrangementet.

18.–19. november: Det årlige G20 møtet finner sted i Rio de Janeiro. Les mer om arrangementet.

18.–22. november: Den 5. sesjonen av konferansen om etablering av et atomvåpen- og masseødeleggelsesvåpenfritt område i Midtøsten. Les mer om arrangementet.

19. november: Det årlige møtet for ungdomsaktivister med temaet «Go far, go together». Les mer om arrangementet.

21. november: Lansering av rapport om myrområder «Global Peatland Hotspot Atlas 2024» setter fokus på kritiske myrområder verden over og det presserende behovet for å beskytte dem. Les mer om arrangementet.

Fra FN-kalenderen: