FN er et produkt av håp.
– FNs generalsekretær António Guterres

Et universelt behov i urolige tider

Verden opplever stadig mer uro, større forskjeller og store økonomiske og miljømessige utfordringer. I en slik tid trenger vi verdier som forener oss. Håp er en av de sterkeste kreftene vi har, og derfor har FNs generalforsamling erklært 12. juli som Den internasjonale dagen for håp.

Resolusjonen der dagen ble utpekt (A/RES/79/270) bygger på de grunnleggende verdiene i FN-pakten og Menneskerettighetserklæringen: fred, verdighet, toleranse og felles framgang. Den viderefører tidligere FN-initiativer, som Den internasjonale dagen for samvittighet, og viser hvilken nøkkelrolle håp spiller for velferd, respekt, stabilitet og bærekraftig utvikling.

Dagen er mer enn symbolsk – den er en global oppfordring til handling. FN oppfordrer medlemsland, regionale og internasjonale organisasjoner, lokalsamfunn, sivilsamfunn og enkeltpersoner til å skape rom der håp kan vokse. Dette kan være gjennom undervisning, kampanjer, lokalt engasjement, gode handlinger eller å fremme tilgivelse og forsoning. På den måten kan vi styrke fellesskap, empati og motstandskraft.

Den internasjonale dagen for håp minner oss om at selv i vanskelige tider er håpet en drivkraft som kan bygge broer, skape framgang og løfte mennesket. Den inviterer oss alle til å stoppe opp, reflektere og forplikte oss på nytt til en framtid basert på fellesskap og troen på en bedre morgendag.

Håp og fredsbygging

Håp styrker fredsarbeid ved å bygge tillit, fremme dialog og styrke unge ledere. Ved å skape sosial samhørighet og forsoning legger håp et sterkt grunnlag for varig fred.

Et grunnlag for bærekraftig utvikling

Håp spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål:

Utviklingsprogrammer som inkluderer strategier for å bygge håp – som veiledning og mentorordninger – gir bedre resultater for mennesker som lever i fattigdom.

Hvordan markere dagen?

Samle venner, kolleger eller elever til en kort «Håpssirkel» der dere snakker om lokale utfordringer og forestiller dere løsninger. Sett av en time til å gjøre noe for andre; veiled en ung person, rydd et fellesområde, sjekk innom en eldre nabo, eller meld deg som frivillig på en mental helsetelefon. 

Ta med refleksjoner om håp i undervisning, møter eller trosfelleskap for å skape en pågående samtale. Hver liten handling – enten det er en oppriktig samtale, en god gjerning eller et øyeblikk brukt på å undervise – bidrar til å spre håp.

Kilde: FN