FN-rollespel

Sist oppdatert: 28.08.2023

I denne tverrfaglege aktiviteten skal elevane utføre eit rollespel der dei skal simulere eit møte om ein konflikt i FNs sikkerhetsråd. Tema for FN-rollespelet i skuleåret 2023/24 er konflikten i Mali. FN-sambandet kjem gjerne til din skule og rettleier elevane gjennom spelet.

For lærere
For elever

Fag:	Historie, KRLE / Religion og etikk, Norsk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap
Klassetrinn:	VGS og 10. trinn
Tema:	Demokrati og medborgerskap, FN, Konflikter, fred og sikkerhet
Varigheit:	Ca. 5 timar

I denne tverrfaglege aktiviteten skal elevane utføre eit rollespel der dei skal simulere eit møte om ein konflikt i FNs sikkerhetsråd. Aktiviteten gjev elevane god trening i dei grunnleggjande ferdigheitene, samt munnleg kommunikasjon, undring og utforsking, og samfunnskritisk tenking og samanheng. Tema for FN-rollespelet i skuleåret 2023/24 er konflikten i Mali. FN-sambandet kjem gjerne til din skule og rettleier elevane gjennom spelet.

Rollespel er ein deltakande metode som vekkjer engasjement hjå elevane og gjev dei ein langvarig læringseffekt. Ved å simulere eit møte i Sikkerhetsrådet deltek alle elevane, og dei får kjenne på kroppen kva utfordringar FN står over.

Påmelding og pris

FN-rollespel kan takast i bruk både med og utan besøk av FN-sambandet, men vi tilrår av erfaring at det vert betre i regi av FN-sambandet.

Rollespelet kostar kr 1000 for FN-skular, og kr 2000 for andre skular. Vi tilbyr FN-rollespel til skular over heile landet, avhengig av kapasitet.

Kontakt ditt nærmaste kontor for å avtale FN-rollespel.

Her kan du lese meir om å bli ein FN-skule.

Jeg blir både stolt og glad av å se at elevene vokser. Rollespill som metode er fenomenalt fordi det påvirker hjertene, og det er hjertene som må påvirkes for å skape gode holdninger.

Kari Wenche Nordvik Lærer ved St.Olav videregående skole

Slik går spelet for seg

Spelet byrjar med at kvar landdelegasjon held eit opningsinnlegg med landet sitt sine synspunkter omkring konflikten i sjølve "Sikkerhetrådssalen". Etterpå er det debatt og kommentarar til innlegga. På denne måten prøver delegasjonen å overtyde andre land med sitt land sine synspunkter kring tema.

I andre halvdel av dagen prøver delegatane å kome fram til eit eller fleire resolusjonsforslag som dei skal stemme over til slutt. Målet er å verte enige om korleis FN og landa i verda kan løyse konflikten på best mogeleg måte. Ein "president" frå FN-sambandet styrer rollespelet.

Lærarrettleiing

Tema for FN-rollespelet skuleåret 2023/24 er konflikten i Mali.

Klassen bør setje av ein del tid til forarbeid. Elevane bør ha oversikt over konfliktlinjene for å vite kva dei skal debattere på møtet i FNs sikkerhetsråd. Med eit godt forarbeid vil det garantert bli eit lærerikt og godt rollespel med ei så aktuell konflikt som utgangspunkt.

Her er eit forslag til korleis du kan leggje opp forarbeidet, sjølvsagd med rom for tilpasningar.

Det er ein fordel om elevane startar arbeidet på skulen, i stadet for å lese heime på eigahand. Stoffet kan virke vanskeleg ved fyrste gjennomlesing. Noko av forarbeidet kan dei likevel gjere heime, avhengig av kor mykje tid det er mogleg å setje av på skulen.

Elevane i klassen vil ha ulike forutsetningar for å setje seg inn i stoffet, difor har vi delt stoffet i to. Dei viktigaste dokumenta må alle lese for å få eit godt utbyte av rollespelet. Deretter er det stoff som er nyttige å lese for dei elevane som har kapasitet til det. Dette angår både om den aktuelle konflikten, og tips og reglar for rollespelet.

«Etterarbeid» er tenkt som refleksjonsoppgåver etter endt rollespel, anten i plenum eller i små grupper.

Dei viktigaste tekstane er scenarioteksten og konfliktprofilen for Mali på fn.no. Det er lurt å byrje med å lese konfliktprofilen for å få eit overblikk over situasjonen. Vi tilrår difor ei lærarstyrt økt etter fyrste gjennomlesing, med diskusjon i plenum.

Etter ei gjennomgang av teksten i plenum kan elevane gå saman to og to for å jobbe med konflikten.

Sikkerhetsrådet

I tillegg til å setje seg inn i konflikten, må elevene òg setje seg inn i rollespel som metode. Dette er spesielt viktig dersom dei ikkje har vore med på det tidligare.

I dette rollespelet er det FNs sikkerhetsråd som vert simulert. Difor er det lurt å byrje denne delen av førebuinga med å sjå filmen om Sikkerhetsrådet, og gjerne lese teksten også. Her får elevane ei innføring i Sikkerhetsrådet si samansetjing, debatten rundt vetoretten osv. Det kan vere lurt med ein samtale i plenum etter at teksten er lese, slik at alle har ei felles forståing av korleis Sikkerhetsrådet er sett saman og kva myndigheit det har. Det er òg lurt å snakke om vetoretten.

Landdelegasjoner

Etter at elevane har vorte kjent med konflikten, scenarioet og Sikkerhetsrådet, kan ein dele dei inn i landdelegasjoner – ein for kvart medlem i Sikkerhetsrådet. Det dette rollespelet har vi i tillegg med to land og ein organisasjon. Dei er invitert av di dei har ei sentral rolle i konfliktscenarioet. Desse har talerett, men ikkje stemmerett.

Det er viktig at elevane får nok tid til å setje seg inn i sitt land. Dei bør byrje med å lese landprofilen på fn.no. Etter det kan dei oppsøke meir informasjon på nettet eller i bøker. I landprofilen står det nokre hint om kva det er sannsynleg at landet vil fokusere på i debatten. På denne måten hjelper vi elevane litt på veg, samtidig som vi legg til rette for ein spanande og variert debatt med nokre motsetningar på bordet. Men forklar gjerne til elevane at dei ikke er bundne til berre å bruke desse argumenta.

I scenarioteksten er det mange poeng å gripe tak i. Dette gjer at all bakgrunnsinformasjonen blir nyttig, og elevane må sjølve prøve å vinkle diskusjonen etter kva som passar for det landet dei representerer. Det ligg mykje makt i å klare å styre diskusjonen dit dei vil sjølve. I dokumentet «Handlingsalternativer» finn elevane ulike forslag til kva dei kan jobbe for i debatten, men det er sjølvsagt lov å lansere eigne løysingar også.

Når rollespelet startar skal kvar delegasjon halde ein opningstale om sitt land sine synspunkt omkring konflikten. Når debatten har gått ei stund skal landet samarbeide med andre land for å utarbeide resolusjonsforslag.

Det er difor svært nyttig med ei eiga økt i førebuingane der elevane skriv opningstalen og øver på å skrive resolusjonar.

Elevane kan gå saman to og to, og lese tekstane som ligg på elevsida:

Råd og tips til elevane
Korleis skrive ein opningstale?
Korleis skrive ein FN-resolusjon?
Debattreglar

Etter dette skriv dei opningstalen og øver på å skrive resolusjonstekstar, og gjev kvarandre tilbakemelding.

Vi har også laga eit undervisningshefte dersom nokon ønskjer eit meir komplett forslag til førebuingar. Her finn du nyttig informasjon og tips til oppgåver i førebuinga.

Last ned undervisningsheftet her ( word - 1,81 MB )

Tverrfaglige tema: Demokrati og medborgerskap.

Norsk - VG1 SF

Kjerneelementer: Muntlig kommunikasjon

lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

Politikk og menneskerettigheter

gjøre rede for rettsregler og avtaler i internasjonal politikk og deres bruksområder
sammenlikne former for makt og maktbruk og vurdere internasjonale aktørers rolle i verdenssamfunnet
drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid
beskrive og vurdere internasjonale konflikt- og problemområder

Samfunnskunnskap

Kjerneelementer: Medborgarskap og berekraftig utvikling

vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

Sosiologi og sosialantropologi

vurdere ulike perspektiver på makt og fordeling av goder og drøfte rettferdighet og lagdeling i samfunnet
gjøre rede for hvordan aktører og strukturer er gjensidig avhengige av hverandre i et samfunn med bærekraftig utvikling, og reflektere over hvordan samfunnet kan løse sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer

Tverrfaglige tema: Demokrati og medborgerskap

KRLE

Kjerneelementer: Etisk refleksjon.

reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn.
identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom.

Samfunnsfag

Kjerneelementer: Demokratiforståing og deltaking.

gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Norsk

Kjerneelementer: Muntlig kommunikasjon.

gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer.
bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer.
informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium.

Valgfag demokrati i praksis

Kjerneelementer: Medbestemmelse og demokrati.

argumentere for en sak og delta i meningsbrytninger i egnede kanaler.
utforske og reflektere over hvordan medbestemmelse og beslutningsprosesser fungerer i praksis.
identifisere brudd på menneskerettigheter og bruke ulike metoder og kanaler for å protestere mot dem.

Valgfag internasjonalt samarbeid

drøfte etiske problemstillinger som gjelder menneskerettigheter, miljø eller forskjeller i levekår og planlegge og gjennomføre tiltak som kan bidra til en løsning på problemene.
ha dialog med en organisasjon eller sosial bevegelse om en internasjonal problemstilling og presentere hvordan denne organisasjonen eller bevegelsen bidrar til endring.
utforske bakgrunnen for en internasjonal avtale og reflektere over hvordan makt- og interessemotsetninger kan håndteres gjennom dialog og samhandling.

Tekstane i utskriftsvenleg versjon

Tor Arne Alseth

Regionleder Nord-midt

tor.arne.alseth@fn.no

+47 902 16 631

Kjetil Nordahl

Seniorrådgiver (Viken, Oslo og Innlandet)

kjetil.nordahl@fn.no

+47 934 55 221

Malgorzata Tumidajewicz Hauge

Rådgiver (Rogaland)

Malgorzata.Hauge@fn.no

+47 993 54 506

Kai Grieg

Rådgiver (Vestland)

kai.grieg@fn.no

+47 456 54 132

Insaaf Ali Ismail

Rådgiver (Vestland)

insaaf.ali.ismail@fn.no

+47 454 48 642

Du er no medlem av FNs sikkerhetsråd. Rådet skal møtast for å finne ei løysing på konflikten i Mali. Som delegat er det viktig at du og dine kollegaer set dykk godt inn i konflikten før rollespelet byrjar.

For å få eit godt utbyte av FN-rollespelet må alle delegatane førebu seg. Jo betre førebudd alle er, dess meir morosamt vert spelet. På denne sida finn du alle tekstane som høyrer til rollespelet.

Vi har delt dei inn i tre nivå. Alle må lese det som står på må. Det som står på bør anbefaler vi på det sterkaste å lese. Her finn de tips om kva landet dykkar kan meine, noko som gjer det lettare å kome med argument i debatten.

Dette må du lese:

Artikkel om Mali-konflikten

Innkallelse til møte i FNs sikkerhetsråd

Til: Medlemmer av Sikkerhetsrådet, Mali

Det er med dyp bekymring for utviklingen i Mali at det innkalles til møte i Sikkerhetsrådet. Situasjonen i Mali har forverret seg over flere år. Landet preges av væpnede konflikter, separatistbevegelser, jihadisme, klimaendringer, narkotikasmugling, fattigdom og manglende utvikling. Dette til tross for det internasjonale samfunnets tilstedeværelse i landet gjennom mange år, blant annet ved FN-operasjonen MINUSMA.

Frankrike og MINUSMA ble i 2013 invitert av maliske myndigheter til å bidra i kampen mot islamistene i Mali. Til tross for at denne kampen verken er vunnet eller over, har både Frankrike og MINUSMA blitt bedt om å forlate Mali, og vil etter 1. januar 2024 ikke lenger være til stede landet. Dersom islamistene får kontroll over Mali, er det fare for at de kan etablere seg sterkere også i resten av Sahel. Det kan føre millioner av mennesker inn i konflikt, fattigdom og lidelse. Det kan også påvirke andre land og kontinenter gjennom blant annet enorme flyktningstrømmer. Derfor må Sikkerhetsrådet samles for å diskutere hvordan det skal håndtere situasjonen.

På møtets agenda står det tre hovedpunkter:

1. Hva kan gjøres for å bekjempe islamistene/bevare sikkerheten?

Bekjempe dem militært på andre måter?Sende en AU-styrke finansiert av FN?Hindre rekruttering ved forebyggende arbeid og nødhjelp?

2. FNs rolle i Mali?

Være en mekler mellom terrorgruppene og regjeringen?
Hvordan sørge for sikkerhet for befolkningen i Mali?
Kan Malis myndigheter presses til å ta imot delegasjoner fra FN som observerer menneskerettighetssituasjonen i landet?
Skal FN ha en rolle i valget i Mali?

3. Hvordan sørge for humanitær hjelp og bidra til utvikling i Mali?

Hvordan sikre trygg frakt av nødhjelp uten hjelp fra FN i landet?
Må konflikten dempes før man kan sende inn nødhjelp?
Hvor viktig er det med klimatiltak?

I tillegg til Sikkerhetsrådets medlemmer er også Mali invitert som gjest til møtet. Mali har talerett, men ikke stemmerett. Landene blir bedt om å forberede seg godt til møtet.

Med vennlig hilsen

Presidentskapet

Land med vetorett	Land uten vetorett	Inviterte land (uten stemmerett)
Frankrike	Algerie	Mali
Kina	Ecuador
Russland	Guyana
Storbritannia	Japan
USA	Sør-Korea
	Malta
	Mosambik
	Sierra Leone
	Slovenia
	Sveits

Rollen som delegat

I tillegg til å forsøke å finne en løsning på konflikten, er det en rekke andre hensyn delegatene må ta. For noen kan det for eksempel være viktig å ikke tråkke nære allierte på tærne ved å gå sterkt imot deres ønsker. Men det viktigste er likevel å fremme sitt lands syn, så ikke la dere hemme av større alliansepartnere.

Noen land er prinsipielt imot at verdenssamfunnet blander seg inn i ting som skjer innenfor et lands grenser. Det er derfor viktig å sette seg så godt som mulig inn i sitt lands interesser og allianser på forhånd. Bruk gjerne strategidokumentet til å legge en plan for hvordan dere skal opptre i rollespillet. Det er lurt å diskutere mye med de andre landdelegasjonene underveis i spillet, for å overbevise dem om at deres forslag er det beste for alle parter.

Kleskode

Rammene rundt et FN-rollespill er viktig. Derfor må alle kle seg pent. Spillet blir ofte mest vellykket hvis elevene har på noe annet enn det de går med hver dag på skolen.

Åpningstale

Rollespillet starter med at én delegat fra hvert land holder en åpningstale på maks to minutter. Det er viktig at dere har forberedt denne på forhånd. Det viktigste med åpningstalen er å klargjøre hva deres land mener er det viktigste å ta tak i, i konflikten.

Det ligger mye makt i å kunne styre debatten inn mot den vinklingen dere mener er mest fornuftig. Når alle landene har holdt åpningsinnlegget, er det viktig at delegatene følger opp med å diskutere hverandres innlegg og ulike syn på konflikten. Debatten etter åpningsinnleggene er svært viktig i Sikkerhetsrådets arbeid.

Det kan derfor være lurt å notere hva de andre sier i sine åpningstaler. Et annet triks kan være å ha planlagt flere argumenter og korte innlegg på forhånd slik at dere kan starte debatten med en gang.

Resolusjon

Målet med møtet i Sikkerhetsrådet er at dere skal foreslå resolusjoner som kan bli stemt over, og i beste fall vedtatt. For at en resolusjon skal bli vedtatt må flest mulig (minst 9) av landene stemme for, samtidig som ingen av de fem faste medlemslandene stemmer imot. Hvis de gjør det blir ikke forslaget vedtatt, selv om det har flertall.

Det er landene i Sikkerhetsrådet som fremmer resolusjonene. Lag gjerne forslag til resolusjon på forhånd, slik at dere tidlig i rollespillet har noen konkrete punkter dere kan presentere for de andre landene.

Dette bør du lese:

Handlinger som settes i verk av Sikkerhetsrådet vil alltid koste penger for FN og FNs medlemsland. Evnen og viljen til å bidra økonomisk, varierer fra land til land. Her er noen eksempler på mulige handlinger Sikkerhetsrådet kan bestemme seg for. Antall dollartegn viser om alternativet koster mye eller lite. Det går også an å foreslå andre handlinger enn disse.

A) Fordømmelse

Fordømmelse regnes som en svak reaksjon fra Sikkerhetsrådet. Det blir ofte vedtatt hvis rådets medlemmer ikke klarer å bli enige om noe mer virkningsfullt, samtidig som de ikke vil framstå som helt handlingslammet. Det er vanligvis konkrete handlinger som fordømmes, som for eksempel bruk av ulovlige våpen, brudd på våpenhvileavtaler, drap på sivile, etc.

B) Innkalling til forhandlinger

Det står i FN-pakten at fredelige alternativer til konfliktløsning alltid skal prøves først. FNs sikkerhetsråd kan kalle inn partene i en konflikt til forhandlinger, eller utnevne spesialutsendinger for å mekle. Dersom man vil foreslå å kalle inn til forhandlinger må man være tydelig på hvem partene som innkalles er, og hva det skal forhandles om.

C) Sending av fredsbevarende styrker – på nye måter? ($$$)

Sikkerhetsrådet har vedtatt at FN-operasjonen MINUSMA skal forlate Mali. Men sikkerhetssituasjonen i landet er fortsatt like alvorlig og utgjør fortsatt en fare for en allerede skjør Sahel-region. Derfor er dette fortsatt en sak på Sikkerhetsrådets bord.

Flere land i Sikkerhetsrådet har nå foreslått at Sikkerhetsrådet vurderer nye måter å involvere seg militært på. Et forslag er at Sikkerhetsrådet ber Den afrikanske union (AU) sende militære styrker fra sine land for å bekjempe terrorister i Mali, og at disse betales av FN. Noen mener dette er en god ide fordi Mali muligens ville akseptert slik hjelp bedre enn direkte FN-hjelp. AU kjenner konflikten godt og trolig har større tillit blant befolkningen i Mali.

Andre er bekymret for at AU ikke ville lagt like mye vekt på menneskerettighetene som FN gjør, og at det kan være farlig for FNs rykte. Hvordan sikre at soldater fra AU oppfører seg i tråd med FNs prinsipper? Vil AU-operasjonen evne/ønske å følge opp menneskerettssituasjonen i Mali? Flere land er i tillegg bekymret for korrupsjon, og for at penger fra FN skal komme på avveie.

D) Etterforsking av brudd på menneskerettighetene ($$)

Det er myndighetene i hvert enkelt land som har ansvar for å ivareta menneskerettighetene til egen befolking. Dersom det foreligger mistanker om menneskerettighetsbrudd i en konflikt, kan FNs sikkerhetsråd bestemme at saken må undersøkes nærmere av en uavhengig part.

I dette tilfellet har Mali ved flere anledninger sagt at de selv gjør nødvendige undersøkelser. Likevel kan det være aktuelt å foreslå at det internasjonale samfunnet bør ta seg av dette, for eksempel ved at det opprettes en ekstern kommisjon ledet av FN.

E) Bistand i en valgprosess ($$)

Gjennomføring av et politisk valg kan være en viktig del av veien ut av konflikt. Dersom myndighetene i et land ønsker det, kan FN bistå før, under og/eller etter en valgprosess. MINUSMA bistod Mali med å gjennomføre valg i 2018, men forlater landet. Sikkerhetsrådet kan vurdere om FN bør innta en ny rolle før det kommende valget i Mali i 2024, slik som å bistå med logistikk og praktisk gjennomføring, eller overvåke at valget går riktig for seg.

F) Sanksjoner (straffetiltak overfor en stat eller gruppe) ($$$)

Sikkerhetsrådet kan vedta sanksjoner mot både land og enkeltpersoner. Målet er å hindre partene i å fortsette konflikten, uten å gripe inn med militære midler. Eksempler på sanksjoner er:

å forby handel med eksportartikler som et regime eller opprørsgruppe er avhengig av
at enkeltpersoner får inn-/utreiseforbud
å fryse midler statsledere har i utenlandske banker.

G) Militær maktbruk for å beskytte sivile (R2P) ($$$$)

Sikkerhetsrådet har etter R2P-prinsippet ansvar for å beskytte et lands sivilbefolkning dersom landet selv kan eller vil gjøre det. På møtet kan det tenkes at noen vil argumentere for at Malis myndigheter ikke evner å beskytte sivilbefolkningen i nord fra terrorgruppene som herjer i Mali, slik at omverdenen er nødt til å gripe inn.

Andre kan argumentere for at Malis hær utgjør en så omfattende trussel mot de sivile, at omverdenen må gripe inn. En FN rapport publisert nylig kan styrke argumentet. Den sier at mye tyder på at det var Malis hær med hjelp av utenlandske leiesoldater som drepte flere hundre sivile i Moura i 2022.

Dette alternativet innebærer i praksis krigføring, og er derfor i kategorien siste utvei for Sikkerhetsrådet. Maktbruken kan være i form av både luft- og bakkestyrker.

Alle land skal etter tur holde en åpningstale fra talerstolen når møtet starter. Det er viktig at talen er forberedt på forhånd, slik at dere får frem budskapet deres under rollespillet.

Åpningstalen kan skrives på flere måter, avhengig av hvilket land dere representerer og hva budskapet deres er. Her er et forslag til hvordan oppsettet til talen kan ha, men det er mulig å bruke andre varianter også.

Talen skal ha en varighet på ca 2 minutter.

Innledende del:

Begynn med en formell hilsen til Sikkerhetsrådet. For eksempel
- Ærede meddelegater.
- Ærede president. Ærede forsamling.
Fortsett med å kommentere viktigheten av temaet og møtet. Hvorfor er dette et viktig møte for Sikkerhetsrådet og/eller for deres land?

Operativ del:

Forklar hva deres land mener om konflikten.
Hva mener deres land er det viktigste å ta tak i? Hvorfor?
Hvilke handlingsalternativer ser deres land som aktuelle? Hvorfor?

Avsluttende del:

Gjenta viktigheten av møtet i Sikkerhetsrådet.
Takk for oppmerksomheten.

Resolusjoner fra Sikkerhetsrådet er formelle tekster som bindende under internasjonal lov. Det vil si at det dere foreslår i en resolusjon er alle FNs medlemmer forpliktet til å følge.

Teknisk består resolusjonene av en innledende del (preamble) og en operativ del. Den innledende delen forklarer bakgrunnen for resolusjonen. I den operative delen står det, veldig konkret, hva Sikkerhetsrådet bestemmer seg for å gjøre.

Under ser du et eksempel på en resolusjon fra Sikkerhetsrådet. Resolusjonen i rollespillet trenger ikke være like omfattende, men det kan være lurt å gjøre den noenlunde lik. Det viktigste er å først ha en innledende del som forklarer hvorfor, og en operativ del som forklarer hva. Vi har en egen mal for resolusjonen som dere fyller med tekst. (lenke nederst på siden)

Som du ser er hele resolusjonen skrevet som én lang, sammenhengende setning med komma mellom de ulike avsnittene. Det første ordet er alltid i kursiv. I tillegg har resolusjonen en del ord og vendinger som ofte blir benyttet. Under følger en liste over noen av disse, som kan være til hjelp når du skal skrive egne resolusjoner.

Innledende del - vanlige ord og vendinger:

tatt i betraktning … gjort oppmerksom på …
klar over at … bekymret for at …
bestemt på … overbevist om at …
etter tidligere å ha vedtatt … etter tidligere å ha behandlet …
understreker at … minner om …
noterer seg at … med beklagelse …
med tillit til …søker …

Operativ del - vanlige ord og vendinger:

vedtar … appellerer …
godkjenner … autoriserer …
bestemmer … bestemmer i henhold til …
fordømmer … inviterer …
oppmuntrer … understreker …
oppfordrer herved … oppfordrer på det sterkeste …
etterspør… gratulerer …
noterer seg at … tar til etterretning …
videresender … proklamerer …
erklærer videre … anbefaler videre …

Artikkel om FNs sikkerhetsråd

Sjå filmen om FNs tryggingsråd:

Ein animert video som gjer ei innføring i oppbygginga og arbeidsområda til FNs tryggingsråd. I tillegg peikar den på utfordringar Tryggingsrådet, FN og det internasjonale samfunnet har for å handtere ulike konfliktar.