FN-rollespel

Sist oppdatert: 20.08.2024

I denne tverrfaglege aktiviteten skal elevane utføre eit rollespel der dei skal simulere eit møte om ein konflikt i FNs tryggingsråd. Tema for FN-rollespelet skuleåret 2024/25 er konflikten i Sudan. FN-sambandet kjem gjerne til din skule og rettleier elevane gjennom spelet.

For lærere
For elever

Fag:	Historie, KRLE / Religion og etikk, Norsk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap
Klassetrinn:	VGS og 10. trinn
Tema:	Demokrati og medborgerskap, FN, Konflikter, fred og sikkerhet
Varigheit:	Ca. 5 timar

I denne tverrfaglege aktiviteten skal elevane utføre eit rollespel der dei skal simulere eit møte om ein konflikt i FNs tryggingssråd. Aktiviteten gjev elevane god trening i dei grunnleggjande ferdigheitene, samt munnleg kommunikasjon, undring og utforsking, og samfunnskritisk tenking og samanheng. Tema for FN-rollespelet i skuleåret 2024/25 er konflikten i Sudan. FN-sambandet kjem gjerne til din skule og rettleier elevane gjennom spelet.

Rollespel er ein deltakande metode som vekkjer engasjement og innleving, og som bidreg til å skape identifikasjon hos elevane. Som metode gjer rollespelet innsikt i bakgrunnen for andre sine handlingar, og elevane får sjølv kjenne på kroppen kva utfordringar FN står overfor i dag. Ved å la elevane spele diplomat frå ein delegasjon framkallast spørsmål og refleksjonar rundt kva som motiverer eins eigne og andre sine handlingar.

Påmelding og pris

FN-rollespel kan takast i bruk både med og utan besøk av FN-sambandet, men vi tilrår av erfaring at det vert betre i regi av FN-sambandet.

Rollespelet kostar kr 1250 for FN-skular, og kr 2500 for andre skular. Vi tilbyr FN-rollespel til skular over heile landet, avhengig av kapasitet.

Kontakt ditt nærmaste kontor for å avtale FN-rollespel.

Her kan du lese meir om å bli ein FN-skule.

Jeg blir både stolt og glad av å se at elevene vokser. Rollespill som metode er fenomenalt fordi det påvirker hjertene, og det er hjertene som må påvirkes for å skape gode holdninger.

Kari Wenche Nordvik Lærer ved St. Olav videregående skole

Slik går spelet for seg

Elevane sit i landgrupper for å simulere FNs tryggingsråd. Spelet byrjar med at kvar landdelegasjon held eit opnande innlegg om sitt land sine synspunkt gjeldande konflikten. Deretter er det debatt og kommentarar til kvarandre sine innlegg, for å prøve å overbevise dei andre om sitt land sine synspunkt.

I andre halvdel av dagen må delegatane prøve å kome fram til eit resolusjonsforslag, som så skal stemmast over til slutt. Målet er å kome til einigheit om korleis FN og verdas land kan løyse konflikten på best mulig måte. Rollespelet styrast av ein president frå FN-sambandet.

Lærarrettleiing

Tema for FN-rollespelet skuleåret 2024/25 er konflikten i Sudan.

I arbeidet med rollespelet bør det setjast av ein del tid til førearbeid. Elevane bør ha oversikt over konfliktlinjene, og vite kva dei skal debattere på møtet i FNs tryggingsråd. Med eit godt førearbeid vil det garantert bli eit lærerikt og godt rollespel med ein så aktuell konflikt som utgangspunkt.

Her er eit forslag til korleis førearbeidet kan leggast opp. Det kan sjølvsagt hende du må gjere tilpassingar ut frå elevgruppa slik du kjenner ho.

Det er ein fordel om elevane startar arbeidet på skulen, i staden for å lese heime på eiga hand. Stoffet kan virke vanskeleg ved første gjennomlesing. Noko av førearbeidet kan likevel gjerast heime, avhengig av kor mykje tid de har moglegheit til å setje av på skulen.

Elevane i klassen vil ha ulike føresetnadar for å setje seg inn i stoffet, og vi har derfor delt stoffet i to. Dei viktigaste dokumenta må alle lese for å kunne ha eit godt utbyte av rollespelet. Deretter er det stoff som er nyttig og bør lesast for dei elevane som har kapasitet til det. Dette handlar både om den aktuelle konflikten, og om tips og reglar for rollespelet.

Etterarbeid er tenkt som refleksjonsoppgåver etter avslutta rollespel, anten i plenum eller i små grupper.

Dei viktigaste dokumenta om konflikten er møteinnkallinga og konfliktprofilen for Sudan på fn.no. Det er lurt å byrje med å lese konfliktprofilen for å få eit overblikk over situasjonen. Vi anbefaler derfor ei lærarstyrt økt etter første gjennomlesing, med diskusjon i plenum.

Tryggingsrådet

I tillegg til å setje seg inn i konflikten, må elevane òg setje seg inn i rollespel som metode. Dette er spesielt viktig dersom dei ikkje har vore med på det tidligare.

I dette rollespelet er det FNs tryggingsråd som skal simulerast. Derfor er det lurt å byrje denne delen av førebuinga med å sjå filmen om Tryggingsrådet, og gjerne lese teksten også. Her får elevane ei innføring i Tryggingssrådet si samansetjing, og debatten rundt vetoretten osv. Det kan vere lurt med ein samtale i plenum etter at teksten er lese, slik at alle har ei felles forståing av korleis Tryggingsrådet er satt saman og kva myndigheit det har. Det er også lurt å snakke litt om vetoretten.

Landdelegasjonar

Etter at elevane har vorte kjent med konflikten, scenarioet og Tryggingssrådet, kan ein dele dei inn i landdelegasjonar – ein for kvart medlem i Tryggingsrådet, og eventuelt andre inviterte delegasjonar. Land eller delegasjonar som er invitert inn til møtet har talerett, men ikkje stemmerett.

Det er viktig at elevane får nok tid til å setje seg inn i sitt land. Dei bør byrje med å lese landprofilen på fn.no. Deretter kan dei gjerne oppsøkje utfyllande informasjon andre stader. I landprofilen står det nokre hint om kva det er sannsynleg at dei ulike landa vil fokusere på i debatten. På denne måten hjelper vi elevane litt på veg, samtidig som vi leggjer til rette for ein spanande og variert debatt med nokre motsetnadar på bordet. Men forklar gjerne til elevane at dei ikkje er bunde til å berre bruke desse argumenta.

I møteinnkallinga er det mange poeng å gripe tak i. Dette gjer at all bakgrunnsinformasjonen blir nyttig og elevane må sjølv prøve å vinkle diskusjonen etter kva som passar for det landet dei representerer. Det ligg mykje makt i å klare å styre diskusjonen der dei vil sjølv. I dokumentet handlingsalternativ finn elevane ein del forslag til kva dei kan jobbe for i debatten, men det er sjølvsagt lov å lansere eigne løysningar også.

Når rollespelet startar skal kvar delegasjon halde ein opningstale om sitt land sine synspunkt gjeldande konflikten. Når debatten har gått ei stund, skal landa samarbeide med kvarandre for å utarbeide resolusjonsforslag.

Ei eiga økt i førebuingane kor elevane skriv opningstale og øver på å skrive resolusjonar er derfor svært nyttig.

Elevane kan gå saman to og to, og lese tekstane som ligg på elevsida:

Råd og tips til elevane
Korleis skrive ein opningstale
Korleis skrive ein FN-resolusjon
Debattreglar

Deretter skriv dei opningstalen og øver på å skrive resolusjonstekstar, og gjer kvarandre tilbakemelding.

Etter avslutta rollespel kan det vere lurt å ta ein samtale i klassen om korleis elevane opplevde spelet. Det kan vere mange som sit igjen med spørsmål, poeng dei ikkje fekk brukt, eller rett og slett eit behov for å snakke gjennom opplevinga. For å auke læringseffekten av rollespelet har vi derfor satt opp nokre refleksjonsoppgåver som kan gjerast munnleg i plenum. Spørsmåla kan også diskuterast i mindre grupper viss de føretrekk det.

Innleiande

Korleis var det å få oversikt over konflikten?
Måtte de innta standpunkt som de ikkje har sjølv?
Korleis opplevdes det?

Gangen i spelet

Korleis opplevde de å halde opningstalen?
Føregjekk forhandlingane i hovudsak frå talarstolen, eller via lappar og samtaler på gongen?
Kor blei dei viktigaste avgjerslene tekne?
Korleis opplevde de diskusjonen? (Fruktbar, viktig, tullete etc.)
Måtte de gå med på punkt i resolusjonen som de var ueinige i for å få gjennomslag for noko anna?
Kva synast de om samansetninga av landa i Tryggingsrådet?
Var det lettare eller meir vanskeleg å ta ordet når de spelte ein rolle, i forhold til om de skulle ha vore dykk sjølve?

Vetorett

Korleis var det å sitje i Tryggingsrådet og ikkje ha vetorett?
Korleis opplevde vetolanda sin maktposisjon i Tryggingsrådet?
Etter å ha delteke på eit møte i Tryggingsrådet, kva vil de seie er positive og negative sider ved vetoretten? Bør vetoretten avskaffast, vere som den er eller utvidast til å gjelde fleire land?

Tverrfaglige tema: Demokrati og medborgerskap.

Norsk - VG1 SF

Kjerneelementer: Muntlig kommunikasjon

lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

Politikk og menneskerettigheter

gjøre rede for rettsregler og avtaler i internasjonal politikk og deres bruksområder
sammenlikne former for makt og maktbruk og vurdere internasjonale aktørers rolle i verdenssamfunnet
drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid
beskrive og vurdere internasjonale konflikt- og problemområder

Samfunnskunnskap

Kjerneelementer: Medborgarskap og berekraftig utvikling

vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt
utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

Sosiologi og sosialantropologi

vurdere ulike perspektiver på makt og fordeling av goder og drøfte rettferdighet og lagdeling i samfunnet
gjøre rede for hvordan aktører og strukturer er gjensidig avhengige av hverandre i et samfunn med bærekraftig utvikling, og reflektere over hvordan samfunnet kan løse sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer

Tverrfaglige tema: Demokrati og medborgerskap

KRLE

Kjerneelementer: Etisk refleksjon.

reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn.
identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom.

Samfunnsfag

Kjerneelementer: Demokratiforståing og deltaking.

gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Norsk

Kjerneelementer: Muntlig kommunikasjon.

gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer.
bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer.
informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium.

Valgfag demokrati i praksis

Kjerneelementer: Medbestemmelse og demokrati.

argumentere for en sak og delta i meningsbrytninger i egnede kanaler.
utforske og reflektere over hvordan medbestemmelse og beslutningsprosesser fungerer i praksis.
identifisere brudd på menneskerettigheter og bruke ulike metoder og kanaler for å protestere mot dem.

Valgfag internasjonalt samarbeid

drøfte etiske problemstillinger som gjelder menneskerettigheter, miljø eller forskjeller i levekår og planlegge og gjennomføre tiltak som kan bidra til en løsning på problemene.
ha dialog med en organisasjon eller sosial bevegelse om en internasjonal problemstilling og presentere hvordan denne organisasjonen eller bevegelsen bidrar til endring.
utforske bakgrunnen for en internasjonal avtale og reflektere over hvordan makt- og interessemotsetninger kan håndteres gjennom dialog og samhandling.

Tekstane i utskriftsvenleg versjon

Tor Arne Alseth

Regionleder Nord-midt

tor.arne.alseth@fn.no

+47 902 16 631

Kjetil Nordahl

Seniorrådgiver (Viken, Oslo og Innlandet)

kjetil.nordahl@fn.no

+47 934 55 221

Malgorzata Tumidajewicz Hauge

Rådgiver (Rogaland)

Malgorzata.Hauge@fn.no

+47 993 54 506

Kai Grieg

Rådgiver (Vestland)

kai.grieg@fn.no

+47 456 54 132

Insaaf Ali Ismail

Rådgiver (Vestland)

insaaf.ali.ismail@fn.no

+47 454 48 642

Du er no medlem av FNs tryggingssråd. Rådet skal møtast for å finne ei løysing på konflikten i Sudan. Som delegat er det viktig at du og dine kollegaer set dykk godt inn i konflikten før rollespelet byrjar.

For å kunne få eit godt utbyte av FN-rollespelet må alle delegatane førebu seg. Jo betre førebudd alle er, dess meir morosamt vert spelet.

På denne sida finn du alle tekstane som høyrer til rollespelet. Her finn de tips om kva landet dykkar kan meine, noko som gjer det lettare å bli med i debatten. Alle må lese det som står på må. Det som står på bør anbefaler vi på det sterkaste å lese.

Dette må du lese:

Artikkel om Sudan-konflikten

Innkallelse til møte i FNs sikkerhetsråd

Til: Medlemmer av Sikkerhetsrådet, Sudan

Det er med dyp bekymring for utviklingen i Sudan at det innkalles til møte i Sikkerhetsrådet. Situasjonen i Sudan er kraftig forverret, siden krigen brøt ut i april 2023. Landet preges av væpnet konflikt mellom den sudanske hæren og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF). I tillegg har over halvparten av befolkningen akutt behov for humanitær hjelp, og det er utbredt fattigdom og manglende utvikling. Millioner av mennesker står overfor hungersnød.

På møtets agenda står disse hovedpunktene:

Hva kan gjøres for å få slutt på kamphandlingene i landet?
1. Er det aktuelt å gripe inn militært?
2. Hva bør gjøres med land som selger våpen til partene, til tross for at det er forbudt?
3. Kan FN eller andre få til fredsforhandlinger mellom regjeringen og RSF?
4. Er situasjonen så alvorlig at R2P må vurderes?
Bør militære ledere anklages for krigsforbrytelser?
1. Er handlingene så grove at internasjonale domstoler skal involveres?
2. Eller er det lettere å få til fred hvis de militære lederne slipper anklage fra internasjonale domstoler?
Hvordan sørge for humanitær hjelp til Sudan?
1. Hvordan sikre trygg frakt av nødhjelp inn til Sudan?
2. Må konflikten dempes før man kan sende inn nødhjelp?
Hvordan få til en overgang fra militært styre til en sivil regjering?

I tillegg til Sikkerhetsrådets medlemmer er også Sudan invitert som gjest til møtet. Sudan har talerett, men ikke stemmerett. Landene blir bedt om å forberede seg godt til møtet.

Med vennlig hilsen

Presidentskapet

Land med vetorett	Land uten vetorett	Inviterte land (uten stemmerett)
Frankrike	Algerie	Sudan
Kina	Ecuador
Russland	Guyana
Storbritannia	Japan
USA	Sør-Korea
	Malta
	Mosambik
	Sierra Leone
	Slovenia
	Sveits

Handlinger som settes i verk av Sikkerhetsrådet vil alltid koste penger for FN og FNs medlemsland. Evnen og viljen til å bidra økonomisk, varierer fra land til land. Her er noen eksempler på mulige handlinger Sikkerhetsrådet kan bestemme seg for. Antall dollartegn viser om alternativet koster mye eller lite. Det går også an å foreslå andre handlinger enn disse.

A) Fordømmelse

Fordømmelse regnes som en svak reaksjon fra Sikkerhetsrådet. Det blir ofte vedtatt hvis rådets medlemmer ikke klarer å bli enige om noe mer virkningsfullt, samtidig som de ikke vil framstå som helt handlingslammet. Det er vanligvis konkrete handlinger som fordømmes, som for eksempel bruk av ulovlige våpen, brudd på våpenhvileavtaler, drap på sivile, etc.

B) Innkalling til forhandlinger

Det står i FN-pakten at fredelige alternativer til konfliktløsning alltid skal prøves først. FNs sikkerhetsråd kan kalle inn partene i en konflikt til forhandlinger, eller utnevne spesialutsendinger for å mekle. Dersom man vil foreslå å kalle inn til forhandlinger må man være tydelig på hvem partene som innkalles er, og hva det skal forhandles om.

C) Sending av fredsbevarende styrker ($$$)

Sikkerhetsrådet kan vedta å sende fredsbevarende styrker til et land, dersom landet samtykker til det. I Sudan har dette foreløpig ikke vært aktuelt fordi Sudans myndigheter er part til konflikten og ikke har ønsket bistand med mindre den gis utelukkende til deres side av konflikten.

D) Etterforsking av brudd på menneskerettighetene ($$)

Det er myndighetene i hvert enkelt land som har ansvar for å ivareta menneskerettighetene til egen befolking. Dersom det foreligger mistanker om menneskerettighetsbrudd i en konflikt, kan FNs sikkerhetsråd bestemme at saken må undersøkes nærmere av en uavhengig part.

I Sudan har den Internasjonale straffedomstolen startet undersøkelser av krigsforbrytelser i Darfur. Det kan likevel være aktuelt å foreslå at det internasjonale samfunnet bør ta en enda større rolle i å undersøke og dokumentere lovbrudd, for eksempel ved at det opprettes en ekstern kommisjon ledet av FN.

E) Bistand i en valgprosess ($$)

Gjennomføring av et politisk valg kan være en viktig del av veien ut av konflikt. Dersom myndighetene i et land ønsker det, kan FN bistå før, under og/eller etter en valgprosess. En politisk FN-operasjonen (UNITAMS) har vært sendt til Sudan for å bistå med å gjennomføre valg etter at president Bashir ble styrtet i 2019. Men Sudan ba i 2023 Sikkerhetsrådet om å avvikle UNITAMS. Sikkerhetsrådet kan vurdere om FN bør innta en ny rolle i Sudan, slik som å bistå med forberedelse til- og praktisk gjennomføring, eller overvåking av et eventuelt valg.

F) Sanksjoner (straffetiltak overfor en stat eller gruppe) ($$$)

Sikkerhetsrådet kan vedta sanksjoner mot både land og enkeltpersoner. Målet er å hindre partene i å fortsette konflikten – uten å gripe inn med militære midler. Eksempler på sanksjoner er:

å forby handel med eksportartikler som et regime eller opprørsgruppe er avhengig av

at enkeltpersoner får inn-/utreiseforbud

å fryse midler statsledere har i utenlandske banker

I Sudan-konflikten kan dette være særlig relevant som straff mot land som støtter partene i konflikten med våpen, til tross for at dette ikke er lov.

G) Militær maktbruk for å beskytte sivile (R2P) ($$$$)

Sikkerhetsrådet har etter R2P-prinsippet ansvar for å beskytte et lands sivilbefolkning dersom landet selv kan eller vil gjøre det. På møtet kan det tenkes at land trekker frem rapporter om forbrytelser mot sivile begått av begge parter i konflikten – altså også av regjeringshæren. Det kan være et argument for at Sudans myndigheter ikke evner å beskytte sivilbefolkningen slik at omverdenen er nødt til å gripe inn.

Dette alternativet innebærer i praksis krigføring, og er derfor i kategorien siste utvei for Sikkerhetsrådet. Maktbruken kan være i form av både luft- og bakkestyrker.

Dette bør du lese:

Rollen som delegat

I tillegg til å forsøke å finne en løsning på konflikten, er det en rekke andre hensyn delegatene må ta. For noen kan det kan være viktig å ikke tråkke nære allierte på tærne ved å gå sterkt imot deres ønsker. Men det viktigste er likevel å fremme sitt lands syn, så ikke la dere hemme helt av større alliansepartnere.

Noen land er prinsipielt imot at verdenssamfunnet blander seg inn i ting som skjer innenfor et lands grenser. Det er derfor viktig å sette seg så godt som mulig inn i sitt lands interesser og allianser på forhånd. Bruk gjerne strategidokumentet til å legge en plan for hvordan dere skal opptre i rollespillet. Det er lurt å diskutere mye med de andre landdelegasjonene underveis i spillet, for å overbevise dem om at deres forslag er det beste for alle parter.

Kleskode

Rammene rundt et FN-rollespill er viktig. Derfor bør alle kle seg pent. Spillet blir ofte mest vellykket hvis elevene har på noe annet enn det de går med hver dag på skolen.

Åpningstale

Rollespillet starter med at én delegat fra hvert land holder en åpningstale på maks to minutter. Det er viktig at dere har forberedt denne på forhånd. Det viktigste med åpningstalen er å klargjøre hva deres land mener er det viktigste å ta tak i, i konflikten. Det ligger mye makt i å kunne styre debatten inn mot den vinklingen dere mener er mest fornuftig. Når alle landene har holdt åpningsinnlegget, er det viktig at delegatene følger opp med å diskutere hverandres innlegg og ulike syn på konflikten.

Debatten etter åpningsinnleggene er svært viktig i Sikkerhetsrådets arbeid. Det kan derfor være lurt å notere hva de andre sier i sine åpningstaler. Et annet triks kan være å ha planlagt flere argumenter og korte innlegg på forhånd slik at dere kan starte debatten med en gang.

Resolusjon

Målet med møtet i Sikkerhetsrådet er at dere skal foreslå resolusjoner som kan bli stemt over, og i beste fall vedtatt. For at en resolusjon skal bli vedtatt må flest mulig (minst 9) av landene stemme for, samtidig som ingen av de fem faste medlemslandene stemmer imot. Hvis de gjør det blir ikke forslaget vedtatt, selv om det har flertall.

Det er landene i Sikkerhetsrådet som fremmer resolusjonene. Lag gjerne forslag til resolusjon på forhånd, slik at dere tidlig i rollespillet har noen konkrete punkter dere kan presentere for de andre landene.

Alle land skal etter tur holde en åpningstale fra talerstolen når møtet starter. Det er viktig at talen er forberedt på forhånd, slik at dere får frem budskapet deres under rollespillet.

Åpningstalen kan skrives på flere måter, avhengig av hvilket land dere representerer og hva budskapet deres er. Her er et forslag til hvordan oppsettet til talen kan ha, men det er mulig å bruke andre varianter også.

Talen skal ha en varighet på ca 2 minutter.

Innledende del:

Begynn med en formell hilsen til Sikkerhetsrådet. For eksempel
- Ærede meddelegater.
- Ærede president. Ærede forsamling.
Fortsett med å kommentere viktigheten av temaet og møtet. Hvorfor er dette et viktig møte for Sikkerhetsrådet og/eller for deres land?

Operativ del:

Forklar hva deres land mener om konflikten.
Hva mener deres land er det viktigste å ta tak i? Hvorfor?
Hvilke handlingsalternativer ser deres land som aktuelle? Hvorfor?

Avsluttende del:

Gjenta viktigheten av møtet i Sikkerhetsrådet.
Takk for oppmerksomheten.

I FN-rollespillet skal alle landene samarbeide om å lage en resolusjonstekst. Mye av tiden på rollespilldagen går med til akkurat dette. Utgangspunktet til diskusjonen er et resolusjonsutkast, som ligger til nedlastning her på nettsiden. Der er det skrevet inn mange punkter, men disse må jobbes med under møtet. Mange av landene vil være sterkt uenig i noen av punktene.

Delegatene kan foreslå endringer til resolusjonsutkastet:

De kan foreslå å fjerne et helt punkt.
De kan foreslå å endre deler av teksten på et punkt.
De kan foreslå helt egne punkter som ikke står der fra før.

Når det kommer et forslag til endring, så går vi til avstemning på forslaget. Alle land med stemmerett må stemme enten for eller mot forslaget. I denne typen avstemning gjelder ikke vetoretten, og det er simpelt flertall som avgjør. Sudan har ikke stemmerett.

Når rollespillet går mot slutten, vil vi da ha en fullstendig resolusjonstekst foran oss. Det siste vi gjør er å stemme over om Sikkerhetsrådet skal vedta denne resolusjonen eller ikke. Den vedtas eller forkastes som en helhet. I denne siste avstemningen er det vanlige avstemningsregler, hvor fem land har vetorett, og det kreves minst ni positive stemmer for å få resolusjonen vedtatt.

Artikkel om FNs sikkerhetsråd

Sjå filmen om FNs tryggingsråd:

Ein animert video som gjer ei innføring i oppbygginga og arbeidsområda til FNs tryggingsråd. I tillegg peikar den på utfordringar Tryggingsrådet, FN og det internasjonale samfunnet har for å handtere ulike konfliktar.