Mål 10 – Oppgaver og aktiviteter

Sist oppdatert: 14.12.2021

Bærekraftsbiblioteket er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6-12 år.

Leseliste mål 10

Grafikk for bærekraftsmål 10, Mindre ulikhet

Bærekraftsbiblioteket består av barnelitterære boklister med aktiviteter til alle 17 bærekraftsmålene, og tilbyr deltakerne en litterær og samtalebasert forståelse av verdens felles arbeidsplan.

Om leselisten for mål 10

Ørbeck-Nilssen, Constance og Akin Duzakin. 2014. Hvorfor er jeg her? MagikonKaiser,
Lisbeth og Marta Antelo. 2018. Rosa Parks. Oversatt av Ingrid Mefald Hafredal. Gyldendal
Roskifte, Kristin. 2018. Alle sammen teller. Magikon
Totland, Anders og Kristian Krohg-Sørensen. 2018. Den norske slavehandelen. Gyldendal
Love, Jessica. 2020. Julian er en havfrue. Mangschou
Silei, Fabrizio. 2012. Rosas buss. Samlaget
Sortland, Bjørn og Hilde Kramer. 2013. Oi-oi! Mangschou
Bull, Leif og Marius Renberg. 2020. En engel i Brooklyn. Fortellingen om Elizabeth Fedde. Spartacus

Listen er tilpasset barn fra 6 til 12 år. Barna på samme alderstrinn kan ha ulik lesekompetanse.

Vi har med vilje ikke satt alder på selve boklisten da vi tenker at også barna kan gå inn på den siden og lese bokpresentasjonene og selv velge hvilken bok de vil lese. Derimot har vi merket bøkene med veiledende alder etter en fargekode:

Grønn antyder at boka passer for 6 – 8 år, gul antyder at boka passer for 8 – 10 år, og rød antyder at boka passer for 10 – 12 år

Her finner du boklisten for mål 10 med omtale

Spørsmål til bøkene

Se på illustrasjonene i Hvorfor er jeg her? Hva får du vite om stedene hovedpersonene reiser til, og menneskene som bor der, ut fra bildene? Hvordan tror du menneskene der har det? (Denne boka er enklest å få tak i via biblioteket).

Se på illustrasjonene av skolebussen og bussen der Rosa sitter i Rosa Parks. Hva er forskjellig i episoden på bussen der Rosa er liten, og når hun er voksen? Hva er likt?

Hva tror du tittelen Alle sammen teller betyr?

Hvorfor er det galt å utnytte andre når det hjelper deg eller ditt land, slik Norge gjorde i Den norske slavehandelen?
Hvordan tror du afrikanere så på nordmenn og andre hvite, som kom til Afrika for å gjøre folk til slaver, som i Den norske slavehandelen? Tror du de tenkte at hvite mennesker var like eller forskjellige fra dem selv?
Hvorfor tror du forfatteren av Den norske slavehandelen trekker inn slaveri i dag i slutten av boka?

Hva skjer på t-banen i Julian er en havfrue?
Hva kan det bety når Julian i Julian er en havfrue vil være en havfrue?

Hvorfor tror du Ben sin bestefar angrer på at han ikke gjorde som Rosa, i Rosas buss?

Hvorfor tror du José og mammaen hans må gå så langt midt på natta i Oi-oi?
Se på illustrasjonene i starten og slutten av Oi-oi! Hva er forskjellig? Hva tror du José føler i løpet av reisa?

Hvorfor tror du fortellingen om Elizabeth Fedde har fått tittelen En engel i Brooklyn?
Hvordan tror du det føltes å reise fra hjemlandet sitt og til USA, slik mange nordmenn i En engel i Brooklyn måtte gjøre?

Hvorfor tror du Faten i Du, jente! til slutt tenker at hun har større frihet enn Dalia, selv om Dalia kommer fra en rik familie, og Faten er fattig?
Hvorfor tror du Faten i Du, jente! er så glad i havet?

Spørsmål til bærekraftsmål 10

Hva sier boka du har lest om forskjellen på fattig og rik?
Hvorfor tror du noen mennesker må flytte til andre steder i verden?
Hvorfor er noen land rike mens andre er fattige?
Hvordan er det der du bor, er det stor forskjell på hvordan folk har det? Hvorfor er det i så fall slik, tror du? Hvordan tror du det ville vært om forskjellen var mindre eller større?
Hvordan tror du det ville vært hvis folk hadde det annerledes, at de som har tilgang til skole ikke skulle ha det, likevel, og at de som har tilgang til helsehjelp ikke lenger har slik tilgang?
Hva tenker du at vi må gjøre som samfunn for at det skal bli større likhet der du bor, og over hele landet, og over hele verden?

Aktiviteter

Ordbingo

Lesesirkellederen skriver ut ordene i ordbingoen, som er delt inn slik at hvert ord utgjør ett «spillkort». Klipp ut kortene og del dem ut til barna, som godt kan sitte i en sirkel for denne aktiviteten. La barna lese opp ordet som står på kortet de har fått. Noen ord må du kanskje forklare for at alle deltakerne skal forstå betydningen av kortet de har fått.

Synes barna at ordet de har fått utdelt passer til boka de har lest? Hvorfor/hvorfor ikke? Har noen andre barn i gruppa lest ei bok som det oppleste kortet passer til? Mange ord vil passe til mange bøker, slik at flere barn gjenkjenner boka si i ett og samme kort. Noen barn synes kanskje ikke kortet de har fått passer med boka de har lest. Da kan spillkortet gå på rundgang, slik at andre barn som synes ordet er aktuelt for sin bok, kan få holde spillkortet i hånda.

Tips: Ordbingoen kan tilpasses ulike alderstrinn, ved at kortene med avanserte ord tas ut av bunken. Aktiviteten kan tilpasses mindre grupper eller individuelt arbeid, ved at barna setter ring rundt de kortene de synes passer til sin bok. Ordbingoen kan brukes som inngang til en litterær samtale om boka barna har lest, for å knytte litteraturen opp mot bærekraftsmålet.

Ordbingo- spillkort med ord– mål 10 (pdf)

Tolk hovedpersonen din i farger

La barna tolke hovedpersonen, eller flere av personene, i boka de har lest gjennom en fargekollasj. Hvilke farger representerer ulike sinnsstemninger og følelser? Hvordan føler personen seg, hvordan oppfører hen seg og blir behandlet av andre? Skriv eller presenter kollasjen de har laget for de andre barna i gruppa: hva betyr fargene de har valgt, når i boka føler personen seg slik og hvorfor?

Tegneserie: En hendelse, to versjoner

La barna ta utgangspunkt i en episode, hendelse eller lov som de synes er urettferdig i boka de nettopp leste. La de lage to korte tegneseriestriper, der de forteller en rettferdig og en urettferdig versjon av den samme fortellingen, episoden eller hendelsen. Be barna bruke tekst og bilde for å vise hvordan de tror personene i tegneserien føler seg i de to fortellingene. Hvordan er det å bli behandla urettferdig og hvordan er det å bli behandla rettferdig?

Hvor mye er iPaden din verdt i forskjellige deler av verden?

Apple-produkter, som en iPad eller en MacBook, koster omtrent det samme verden over. De nyeste modellene selges for nesten samme pris i Norge, Italia og Filippinene (https://themacindex.com/), hvor den norske prisen tilsvarer medianprisen (9790,- for en iPad, 12.790,- for en MacBook). La barna sammenligne prisen på produktet ut ifra hva mennesker tjener i de tre landene.

Hva er den gjennomsnittlige inntekten i henholdsvis Norge, Italia og Filippinene? Hva ligger den gjennomsnittlige månedslønnen på? Hvor stor prosent av lønnen koster et Apple-produkt i hvert land? Hvor mange iPader har en nordmann råd til i måneden? Hvor mange måneder må en Filippiner spare for å kjøpe én iPad? Resultatet kan gjerne fremstilles i kakediagrammer.

Tips: Begynn med å la barna finne landene på kartet. La barna ta utgangspunkt i det produktet de er vant med fra før av, for eksempel en iPad, om de bruker dette i undervisning eller i hjemmet. Levekostnader henger sammen med et lands rikdom, men siden denne oppgaven tar utgangspunkt i en relativt konstant produktpris på tvers av landegrenser, er det mulig å forenkle ved å sammenligne inntekter på tvers av land. For enkelthetens skyld, ser vi også bort fra skatt, moms og ulikheter i velferdstjenester mellom landene. Bruk for eksempel CNNs globale inntekstkalkulator for å finne den gjennomsnittlige årsinntekten i de ulike landene. La barna bruke valutakalkulator for å oversette summene til norske kroner.

Ifølge CNNs kalkulator, ligger gjennomsnittlig årsinntekt på 520.800 NOK i Norge, 307.031 NOK i Italia og 25.839 NOK i Filippinene.

NB. CNNs inntektskalkulator tar utgangspunkt i gjennomsnittlig lønn, og ikke medianlønn, noe som gir en mangelfull representasjon i land med store forskjeller mellom innbyggerne.

Skoletilpasning

Fag: Norsk, samfunnsfag, naturfag, KRLE , kunst og håndverk

Tid: 3 skoletimer (utenom lesetid)

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet.

Bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.

Kjerneelementer

Norsk: Tekst i kontekst, Kritisk tilnærming til tekst, Muntlig kommunikasjon, Skriftlig tekstskaping

Samfunnsfag: Undring og utforsking, Samfunnskritisk tenking og sammenhenger, Demokratiforståelse og deltakelse, Bærekraftige samfunn, Identitetsutvikling og fellesskap

Matematikk: Utforsking og problemløsning, Representasjon og kommunikasjon

Kunst og håndverk: Visuell kommunikasjon

KRLE: Kunne ta andres perspektiv, Etisk refleksjon